Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Gunnar Stavrum satte spikeren på hodet da han 17. januar skrev at ureturnerbare asylsøkere bør få retten til å arbeide, slik som de hadde fram til 2011.
Stavrum begrunner dette blant annet med at alternativet er at mennesker går til kriminalitet eller svart arbeid for å livnære seg.
Les kommentaren her: Asylsøkere jobbet og betalte skatt, men blir snytt for sine økonomiske rettigheter
De siste dagene har flere medier skrevet om trygdeavgiftsfeilen. Flere hundre millioner kroner har blitt innbetalt av flere tusen mennesker i trygdeavgifter uten at de har fått medlemskap i folketrygden og dermed ingen rett på trygdegoder.
Det er anslått at dette gjelder mer enn 3000 mennesker – asylsøkere som ikke kan sendes ut av landet og som ofte defineres som ureturnerbare.
Dette er mennesker som av ulike årsaker har måttet flykte fra sine hjemland og søke beskyttelse her, men som likevel ikke får det. Noen blir ikke trodd. Andre mener utlendingsforvaltningen er trygt nok for dem i hjemlandet og får dermed ikke asyl og opphold i Norge. De opplever at de heller ikke, ofte av flere årsaker, kan reise tilbake til sine hjemland. Landet de har flyktet fra. De står bom fast og har livene sine på tilsynelatende evig vent.
Les også: Arbeidslinjen – trygdepolitikken som låser barn i fattigdom
En gjennomgang organisasjonen Noas har gjort, viser at landene de lengeværende asylsøkerne med endelig avslag kommer fra enten er land i krigslignende/borgerkrigslignende situasjon, eller fra land hvor menneskerettighetene i svært liten grad respekteres som for eksempel Eritrea, Etiopia, Iran, Irak, Afghanistan og Somalia.
Før 2011 kunne asylsøkere og flyktninger i det minste arbeide mens de var her.
Det ga dem en mulighet til å forsørge seg selv og sine, oppleve meningsfylte hverdager og en sterkere tilknytning til samfunnet.
Etter at regelen ble endret har disse menneskene blitt tvunget inn i fattigdom, svart arbeid eller i verste fall kriminalitet.
Les også: Hvis jeg er avkledd, er Stavrum naken
Takket være aktivister som Arne Viste, som gang på gang fremmer deres saker og jobber utrettelig for å hjelpe dem, får også offentligheten vite om uretten som har blitt begått.
Hvis ikke Skatteetaten snarest tar ansvar for å finne ut av hvem dette gjelder og sørge for at de får sine rettmessige penger som staten Norge skylder dem, kommer jeg og flere til å ta kampen på Stortinget.
Et minste krav burde uansett være å la disse menneskene få muligheten til å arbeide.
Dette er også et av forslagene Rødt, SV, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus har fremmet. Alle mennesker i Norge burde har retten og muligheten til å arbeide, forsørge seg selv og skape gode liv i dette landet.
Jeg vil takke Stavrum for at han som sjefredaktør i Nettavisen tar opp dette i sin kommentar. Det er viktig at flere bruker stemmen sin til å belyse hvor brutalt urettferdig det er at mennesker som har flyktet hit, bor her og som ikke har noe sted å dra til kan arbeide, bidra og forsørge seg og at de attpåtil blir ranet for penger av Skatteetaten som de rettmessig har krav på.
Er det virkelig bedre å la asylsøkere sitte årevis på statlig finansierte mottak betalt av skattebetalerne, heller enn å la dem få muligheten til å bidra tilbake til samfunnet og forsørge seg selv?
For de som eventuelt måtte mene at asylsøkere koster staten og samfunnet for mye penger burde dette også være en helt opplagt sak å støtte.