Gå til sidens hovedinnhold

Lå død i ni år: Svært tragisk og oppsiktsvekkende

Hvordan kunne det skje?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Noe av det fineste med påsken er å ha ekstra tid til å være sammen med våre næreste. Desto mer tankevekkende og hjerteskjærende blir reportasjen Nrk har på påskeaften om en mann som har ligget død i ni år i en blokkleilighet i Oslo øst.

Tidligere har jeg hørt om avdøde som har ligget noen dager og uker, men ni år? Hvordan kunne det skje? Hva med borettslag, naboer, familie, posten, skatteetaten, Nav, og så videre? Hvorfor fant ingen grunn til å sjekke nærmere på ni år? Det er all grunn til å tenke over hva som gikk galt og hva som må gjøres.

Les også: Bærums befolkning fortjener faktisk ros

I den grundige reportasjen prøver NRK å nøste opp alle trådene om mannen de kaller «Michael». Her følger noen av de viktigste tingene som framkommer:

1. Han var på noen styremøter i borettslaget, står det. Men han virket ikke så interessert i å prate med noen, forteller en nabo: Om jeg møtte han i heisen, så svarte han bare ja eller nei på spørsmål. Men utover naboer, kassadamen på butikken eller kanskje en dørselger i nye og ne, virker det ikke som om Michael hadde kontakt med noen de siste årene.

2. Så hvor er da all posten som må ha dumpet ned i postkassa hans i de årene han lå død? Posten kan ikke gi oss svar. De sier ikke noe om enkeltsaker. Men også de har rutiner. Posten la rett og slett et brev i postkassa til Michael og skrev at postkassen var full.

Michael fortsatte å få post, år etter år. Posten sendte i retur, år etter år. De varsler ingen. Med mindre de får vite noe politiet burde vite om.

3. Noen år etter at Michael døde var det kanskje noen som kjente ham en gang i tiden, som sendte ham en tanke. Kanskje visste de at han fylte 70 år. Kanskje ble de påminnet da de leste om ham i spalten «jubilanter» i lokalavisa.

Flere år etter at han døde. Selv bursdagsgratulasjoner tar teknologien seg av, gjennom nyhetsbyrået NTBs automatiske jubilant-tjeneste.

4. Trolig ble han registrert med «uten kjent bosted» en gang i tiden fordi Skatteetaten fikk posten hans i retur.

5. Lån og husleie på leiligheten ble betalt på autotrekk. Men også etter at han var død? Det var ikke bare vaktmesteren som ikke fikk kontakt med Michael. Allerede tilbake i 2018 fikk heller ikke Nav tak i ham. De kan jo ikke si noe enkeltsaker, men betrygger oss med at de har rutiner hvis de ikke får tak i folk.

Etter det en gang ble pensjonen hans stoppet. Men Nav vet jo ikke at Michael er død. Så når det kommer regninger og inkassoer i hans navn, bruker de den stansede pensjonen til å betale regningen hans. Dermed lever han videre. På papiret.

6. Samfunnet glemte å endre arbeidsprosessen. For selv om systemene kan varsle om at noe er galt, som at Michael plutselig ikke har noen registrert adresse, så blir det ikke fulgt opp noe mer. Det blir bare liggende i systemet et sted.

Les også: MDG vil få makt hvis Vedum og Støre vinner

La oss si at Nav hadde varslet da de ikke fikk kontakt med Michael. Eller at posten varslet når postkassa ikke ble tømt. Eller banken om at kontoen ikke var rørt på mange år. Hadde mange nok røde flagg dukket opp, kunne systemet ha varslet.

7. Saken om «Michael» er ikke helt enestående. I fjor lå 27 mennesker døde i Oslo, Asker eller Bærum i over sju dager før de ble funnet. Året før var det 32 mennesker. Én person lå død i nesten sju måneder.

8. Så tilbake til spørsmålet i starten av innlegget: Hvordan kunne det skje? Nrk oppsummerer at kanskje er svaret en kombinasjon av mange ting. Et digitalt samfunn. Autotrekk.

Systemer som ikke snakker sammen. Misforståelser. Tilfeldigheter. At han klarte seg alene. Og valget om å isolere seg så mye fra andre mennesker, at ingen etterlyste ham når det ble stille.

Les mer fra Norsk debatt her

De spør også til slutt: Kanskje må vi akseptere at det er anledning til å leve livet sitt helt alene - og ikke bli savnet når man dør - midt i storbyen?

Det mener jeg vi ikke skal gjøre. Det kan ikke under noen omstendighet være slik at de som bor alene skal risikere å ikke bli savnet på denne måten. Jeg syns vi alle bør tenke over hva vi kan lære av den svært triste og oppsiktsvekkende historien:

Alle etater som er omtalt i reportasjen bør gå igjennom hvorfor de forholdt seg så passivt, og ikke undersøkte nærmere. De må sikre at de har rutiner så systemene deres snakker sammen i slike saker.

Alle vi som har naboer i blokka som vi ser er ensomme bør tenke over hvordan vi kan ta kontakt innimellom og vise interesse. Selv de som holder seg alene trenger at vi ser hverandre på en eller annen måte.

Reklame

Disse grillpakkene gir en fantastisk smak på maten

Kommentarer til denne saken