Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Intensivkapasiteten og presset på helsevesenet har vært regjeringens forsvar for inngripende tiltak gjennom hele pandemien. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, krever den 6. januar svar fra helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og helsetopper på om sykehuskapasiteten er så presset at det kan forsvare å holde titusentalls arbeidstagere borte fra arbeidsplassene sine.
Vi vil nærme oss dette fra en annen vinkel: Er det mulig å avlaste intensivsykepleiere ved å overføre noen oppgaver til andre tilgjengelige yrkesgrupper?
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Noe av svaret på den pressende intensivkapasiteten i Norge har vært å utdanne flere intensivsykepleiere. I desember 2020 lovet Bent Høie 100 nye utdanningsstillinger for intensivsykepleiere. Statsrådene Ingvild Kjerkol og Ola Borten Moe fulgte opp dette den 18. desember 2021, med å varsle om 500 nye studieplasser i sykepleie fra høsten 2022.
La det være sagt, dette er ikke et innlegg mot økning av intensivkapasiteten. Det er åpenbart viktig. Men når situasjonen er så kritisk, må man våge å tenke flere tanker samtidig.
Store forskjeller
I Nettavisen den 7. januar pekes det på store forskjeller mellom Norge og Sverige når det kommer til bemanningen av intensivsykepleiere per intensivplass. Lederen for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere, Paula Lykke, trekker frem ulik organisering av avdelingene som noe som bidrar til den store forskjellen.
I Sverige tar sosionomer seg av praktiske oppgaver og problemstillinger de har kompetanse for å kunne utføre. Assistenter tar seg av forefallende arbeid. Arbeidsfordelingen står i kontrast til norske forhold, der intensivsykepleierne gjør alt av oppgaver, både av medisinsk, praktisk og psykososial karakter.
Les også: Kreftsykepleier med 25 års erfaring: - Jeg må vaske toaletter mens pasientene neglisjeres
Større grad av oppgavefordeling der andre yrkesgruppers kompetanse brukes, kan bidra til å frigjøre verdifull tid for intensivsykepleierne slik at de kan gjøre den medisinske jobben de er spesialister på.
En raskere løsning
Med et helsevesen som i lang tid har varslet om overbelastning på leger og sykepleiere, er det på tide å se på flere løsninger enn bare å skulle utdanne flere sykepleiere. Utdanning er en tidkrevende løsning. En raskere løsning er å spørre om det finnes noen med relevant kompetanse som kan ta over intensivsykepleierens ekstraoppgaver som ikke er knyttet til deres spesialitet?
Finnes slike ressurser tilgjengelig på norske sykehus i dag?
Les også: Nå hersker den store korona-usikkerheten igjen
Ja, det gjør det! Sykehussosionomer jobber også i Norge med kompetanse til å ivareta pasienters psykososiale behov og utfordringer. Det kan handle om praktiske og økonomisk problemstillinger, men også om støtte -og livsmestringstiltak til pasienter og pårørende når livstruende sykdom oppstår. Dette er en kompetanse vi vet vil kunne avlaste, slik det gjøres i Sverige.
Krever politisk vilje
I vårt naboland er det ansatt rundt 4000 sosionomer i den offentlige helsesektoren. Bemanningssituasjonen innen helsesektoren i Norge ser derimot helt annerledes ut. Flere av landets sykehus har bare ansatt en eller to sosionomer, og ved enkelte sykehus er yrkesgruppen helt fraværende. Det er svært begrenset hvor mange pasienter dagens antall sykehussosionomer kan bistå med ved nåværende stillingsressurser.
Å øke antall sosionomstillinger, slik at intensivsykepleierne merker en reell avlastning, vil dermed kunne være en del av den totale løsningen. Da kan kompetanse være utgangspunktet for oppgavefordeling og pasienters behov blir ivaretatt på en god faglig måte.
Tiltaket kan settes inn umiddelbart. Ikke krever det tid for å utdanne kompetente fagpersoner heller. Ansett flere sosionomer på sykehusene! Det kreves bare politisk vilje til å avsette nødvendige midler.