Gå til sidens hovedinnhold

La oss se på hva som faktisk skjer på boligmarkedet, Gunnar Stavrum

Gunnar Stavrum mener det er lettere å komme inn på boligmarkedet enn lenge, på grunn av at det er et stort antall førstegangskjøpere. La oss se om han har rett.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Gunnar Stavrum tar til orde for å skrote sykepleierindeksen, og se på hva som faktisk skjer på boligmarkedet i en kommentar i Nettavisen den 17. august. Stavrum er lei av klagesangen over at studenter ikke kan kjøpe seg leilighet på Frogner.

Han mener det er lettere å komme inn på boligmarkedet enn lenge på grunn av at det er et stort antall førstegangskjøpere. La oss se om Stavrum har rett.

Les Gunnar Stavrum sin kommentar her: Stadig flere har råd til egen bolig fordi rentene er rekordlave

Stavrum har helt rett i at sykepleierindeksen til Eiendomsverdi ikke sier noe om hva som faktisk skjer på boligmarkedet.

Det er heller ikke meningen. Den skal nemlig måle om bolig er dyrt i Norge. Tanken bak indeksen er at bolig er dyrt dersom sykepleieren, med en gjennomsnittsinntekt på kroner 600 000, kun har mulighet til å lånefinansiere få eller ingen boliger.

I Oslo kan sykepleieren kun lånefinansiere 1,3 prosent av boligene som selges mens tallet i Stavanger er 29,4 prosent. Oslo er dyrt. Stavanger er det ikke.

Avvikskvotene i utlånsforskriften og støtte fra «foreldrebanken» fører heldigvis til at de fleste likevel kommer inn på boligmarkedet.

La oss gjøre som Stavrum foreslår og se på det som faktisk skjer:

  • Antallet førstegangskjøpere er det høyeste på ti år. Det er imidlertid solgt 34 prosent flere boliger hittil i år enn i samme periode for ti år siden. Antall førstegangskjøpere er derfor en lite relevant indikator på om det er lett å komme inn på markedet.
  • Andelen førstegangskjøpere er mye lavere enn for ti år siden.
  • SSBs boforholdsundersøkelse av 23. mars 2021 viser at andelen som leier bolig har økt med 1 prosent siden 2015. Andelen som eier bolig har sunket tilsvarende. I Oslo er økningen i antall som leier 1,4 prosent, mens den er mer stabil i de andre storbyene.
  • Andelen leietakere i 20-årene har økt med to prosent siden 2015. Blant innvandrere fra Asia, Afrika etc har leieandelen økt med hele 2,6 prosent i samme periode.
  • DNB har opplyst at syv av ti førstegangskjøpere blant deres kunder får hjelp av foreldrebanken.

Det er rimelig å tro at økningen i antall leietakere på få år er en indikasjon på at flere sliter med å komme inn på eiermarkedet. At den største økningen skjer i Oslo, og blant grupper som er svake økonomisk, underbygger dette.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

«Foreldrebanken»

Den kraftige veksten i «foreldrebanken» markedsandel er bra fordi den hjelper mange inn på boligmarkedet. Den indikerer imidlertid at «foreldrebanken» er en nødvendig forutsetning for manges mulighet til å etablere seg. Det kan også bety at det kan være krevende å komme inn på markedet for en stor andel av de som ikke får lån i «foreldrebanken».

Den norske eierlinjen har vært særdeles vellykket.

Skal den opprettholdes, er det viktig at de fleste som ønsker får muligheten til å bli eiere i løpet av livet. Riktige fakta om det som skjer i boligmarkedet er nødvendig for å finne rett medisin til å bidra til at flest mulig kan bli eiere. Irrelevante fakta som antall førstegangskjøpere bidrar bare til å forvirre.

Les mer fra Norsk debatt her

Utleieforskriften hindrer mange å bli eiere. Det viser det dramatiske fallet i andelen tilgjengelige boliger i sykepleierindeksen, da forskriften ble strammet inn flere steder.

Det er lett å være enig med Stavrum i at det bør løses opp i forskriften. Eiendom Norge mener for eksempel at førstegangsetablerere bør slippe stresstesten på å tåle fem prosent renteheving dersom de binder renten langvarig.

Disse vil jo være sikret mot renteheving gjennom rentebindingen. Det vil være god hjelp førstegangskjøpere uten tilgang til «foreldrebank».

Kommentarer til denne saken