I disse dager skylles millioner av kroner bokstavelig talt ned i dass.

Utelivskonsernet Noho Norway eier Oslo-utestedene Kulturhuset, Prindsens Hage, Colonel Mustard, Youngs og Oslo Camping.

De neste to-tre ukene må Noho alene kaste øl til en verdi av to til tre millioner kroner.

Går på jobb for å spyle øl ned i do

I Oslo går nå folk på jobb på utesteder utelukkende for å spyle øl ned i do. De kan kaste 1000 liter per dag per utested, forteller Noho. Kaster de mer enn det, kneler kloakksystemet.

Les også: En ting er barer, men hvorfor kan ikke restauranter nå få lov til å servere vin og øl til maten?

Når Erna Solberg uten forvarsel innførte nasjonal skjenkestopp 3. januar, satt landets utesteder klare med varelagre verdt titalls millioner. Når stedene stenger, går varene ut på dato. Likevel får altså ikke serveringsstedene dekket én eneste krone av det de må kaste.

De som sitter bak skrivebordene i departementet har nemlig bestemt at øl ikke er en fast kostnad for en bar.

Det er forståelig at regjeringen ikke hadde alle svar klare da landet måtte stenge ned i mars i fjor. Men mars i fjor er snart elleve måneder siden. Da blir det utilgivelig at en regjering som påstår den er på lag med næringslivet ikke klarer å dekke dette åpenbare hullet i kompensasjonsordningen. Seinest tirsdag stemte stortingsflertallet (minus Sp, SV og Rødt) ned et forslag om å inkludere ødelagte varelagre i det serveringssteder kunne bli kompensert for.

Les også: Kjemperegning på vei fra regjeringen: – Kan bli en dommedag for mange serveringsbedrifter

De små og mellomstores forsvarer

Partiet som sitter med næringsministeren heter Venstre, og skal være de små og mellomstore bedriftenes forsvarer. Da Guri Melby ble ny Venstre-leder, kom hun med følgende programerklæring:

«Venstre er partiet for gründere og småbedrifter fordi vi elsker at folk tar risikoen det er å starte for seg selv. Det er dem Iselin går på jobb for hver eneste dag som næringsminister».

På tross av disse fagre ordene sitter Iselin Nybø nå og ser på at landets serveringssteder går dukken. Allerede i fjor høst fryktet halvparten av landets utelivsaktører konkurs, og det var før den siste nedstengingen.

Les også: Dødskysset til utelivsbransjen

De store kjedene overlever

De store kjedene vil selvfølgelig overleve. Men puben på hjørnet og nabolagsrestauranten har ikke kapital til å holde ut en langvarig pandemi. De trenger hjelp for å holde seg flytende. Hvorfor gjør ikke partiet for små og mellomstore bedrifter noe for å redde dem?

Den forsiktige skjenkeåpningen som opposisjonen presset gjennom mot regjeringens vilje på Stortinget denne uka, bidrar naturligvis. Det samme gjør støttekronene staten har betalt ut til kriserammet næringsliv gjennom kommunene. Alle monner drar. Men det trengs mer.

  • Hvorfor har ikke næringsminister Nybø tatt en større del av regningen for permitterte, slik at små utelivsaktører slipper å betale ansatte ti dager med full lønn når de blir stengt ned av staten?
  • Hvorfor har ikke næringsminister Nybø stilt krav til de store eiendomsselskapene om å sette ned leia til utesteder som får koronastøtte?
  • Hvorfor har næringsminister Nybø økt innslagspunktet for å få dagpenger, slik at mange lavtlønte i serveringsbransjen ikke kvalifiserer til hjelp?

Les også: Det besværlige utelivet

Mer enn bare fest og moro

Det er lett å tenke at utelivet bare er fest og moro. Men dette er mer alvorlig enn som så. Dette handler om jobbene til folk. 60.000 mennesker jobber i bar eller restaurant i Norge.

Serveringsbransjen er en av de viktigste veiene inn i arbeidslivet for unge og folk uten utdanningspapirer. I tillegg til de 60.000 kommer alle som jobber rundt utelivsbransjen: Drosjesjåførene som kjører folk til og fra byen, kebabsjappene som passer på at folk får nattmaten sin. Verken reiseliv eller kulturliv overlever uten serveringssteder. Det gjør heller ikke mange lokale produsenter av mat og drikke, som er helt avhengig av å ha noen å selge til.

Les også: Frykter konkursras om få uker: - Et rødt flagg

Spør deg selv: Hvilken annen bransje med en sysselsetting på 60.000 ville blitt behandlet like dårlig av landets regjering? Hvis utelivet var et verft (eller en bank), ville det vært reddet for lenge siden.

De livsformende stedene og minnene

Utelivet er en viktig del av livene våre. Det var på Tou Scene i Stavanger jeg fant tonen med hun som nå er mora til mitt barn. På Brygg i Oslo feiret jeg Vikings cupfinaleseier i desember 2019, sliten og glad etter 18 års venting på kongepokalen. Noe av det beste jeg har skrevet, har jeg skrevet på Apollon Platebar i Bergen, men boka «Mamma er trygda» er skrevet ferdig på Bøker&Børst i Stavanger.

Les også: Restaurantdrømmen knust i bølge nummer to – slakter statlig koronastøtte

Reiser jeg til Tromsø, går jeg heller på Verdensteatret enn til Ishavskatedralen. Jul i Stavanger er for min generasjon like mye seine kvelder på Mongoland-puben Cementen som det er pinnekjøtt og kålrabistappe. Det første jeg gjorde da jeg kom ut fra Farmen, var å dra med en kompis på Telegrafen Pub på Kongsvinger.

Etterpå fant vi tonen med lokale rånere utenfor en bensinstasjon. En sjelden gang vil jeg ut og danse, oftere vil jeg se fotball. Men som regel vil jeg bare møte folk, prate og ta meg en pils.

Det er ikke alt jeg har gjort på utesteder jeg er like stolt av. Men jeg er trygg på at livet ville vært mye fattigere dersom det ikke var for utelivet.

Les også: Grensekontrollene viktigere enn stengte puber

Nå må vi slå ring om de som jobber der, og sørge for at vi har utesteder å gå tilbake til når denne pandemien en gang er over.

Regjeringen må bla opp for å redde serveringsstedene - det er tross alt staten som har stengt dem ned.