Gå til sidens hovedinnhold

Lan Marie Berg bør redusere sine utslipp av misvisende fakta

En stemme til MDG er en stemme til grønn fantasi, ikke realisme, skriver Kjetil Rolness.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

MDGs førstekandidat i Oslo, Lan Marie Berg, har skrevet et fyldig svar i Aftenposten på min lørdagsspalte i samme avis. Der advarte jeg velgerne mot aktivistpartiene MDG og Rødt, som vil revolusjonere verdens beste land uten overhodet å ha tenkt igjennom konsekvensene.

Skjønt, svar og svar. Hun bruker mest plass på å fortelle at kloden går til helvete hvis ikke vi gir MDG tillit til å redde den.

Foregangsland til tross

Jeg er selvsagt fullstendig enig i at klimaet og naturen er alvorlig truet, og at en kursendring må til, også i Norge. Vi må feie for egen dør.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men - vi kan ikke monomant styre samfunnet etter klimakutt, uten å ta andre hensyn. For eksempel er det greit å unngå å rasere velferdsstaten. Vi kan ikke heller ikke fjerne hovedinntektskilden til AS Norge, samtidig som vi sier ja til mange flere flyktninger, mer fritid, og lavere priser på alle ting miljøengasjerte 30-åringer på Grünerløkka liker.

Vi får heller liten eller ingen effekt av å være et «foregangsland» for høy og egen risiko, dersom andre og langt større land, kjører sitt eget løp.

Svar på Bergs påstander

Men MDG tenker bare på én ting. Uten grenser og forbehold. Og ser ingen dilemmaer noe sted. Partiet har også et lemfeldig forhold til fakta. Her er noen av Lan Marie Bergs påstander, med mine kommentarer:

Påstand: «Norge importerer billige produkter fra Kina mens vi retter en streng pekefinger mot kullkraftverkene deres, samtidig som Norge selv er verdens åttende største eksportør av CO2 i form av olje og gass.»

Kommentar: MDG er av en eller annen grunn ikke særlig opptatt av klimaverstingen Kina, selv om landet bygger tre ganger så mange nye kullkraftverk som resten av verden til sammen.

Og rangeringen av Norge som CO2-eksportør bygger på en misvisende statistikk basert på landenes nettoutslipp (total produksjon minus eget forbruk, noe som gjør av verken Kina eller USA er med på listen). På den mer relevante statistikken over brutto produksjon av fossile energikilder (der Kina og USA troner klart på topp) er Norge på 21. plass, under for eksempel Canada og Kasakhstan.

Jeg vet ikke hvor mye vi skal skamme oss over dette. Kanskje heller Kina skal skamme seg over å planlegge 43 nye kullkraftverk som vil øke landets årlige utslipp med 1,5 prosent?

Les også: Heller fire trygge år med Erna Solberg enn rødgrønt kaos med Rødt og MDG på vippen

Påstand: «Rolness ser ut til å tro at norsk olje nærmest er et slags bistandsprosjekt til verdens fattige. Lite kunne vært fjernere fra sannheten. Norsk olje- og gasseksport går primært til Europa. Samtidig gjør det livet til noen av verdens fattigste enda mer utrygt, ved å bidra til katastrofale klimaendringer og det farlige ekstremværet som vi også her har sett en forsmak på i sommer.»

Kommentar: Jeg har ikke påstått at Norge eksporter mye olje og gass til det globale sør. Jeg skrev at et generelt oljekutt - eller en reduksjon som hever prisene - vil føre til større fattigdom. Fordi folk i utviklingsland er helt avhengig av olje - til alt fra traktorer på jordene til propan på kjøkkenet. De har ikke noe fornybart alternativ, verken nå eller på ganske lang sikt.

Det stemmer at fattige i andre deler av verden er mest utsatt for klimaendringer. Men deres største problem er fattigdom. Det er også fattigdommen som gjør dem mest utsatt for klimaendringer. FNs første og viktigste bærekraftmål er å bekjempe fattigdom, i alle former, på alle steder. MDG sier aldri noe om hvordan dette skal gjøres samtidig som vi skal bekjempe oljen.

Påstand: «At oljebransjen må fases ut, er ikke noe MDG har funnet på. FN har nå meldt «kode rød» for klimaet. I vår kom også sjefen for oljebransjens viktigste analysebyrå, IEA, ut med det oppsiktsvekkende budskapet at all leting etter fossil energi må opphøre om vi skal unngå katastrofal oppvarming av kloden.»

Kommentar: FNs generalsekretær brukte «kode rød» på pressekonferansen og i en pressemelding. Begrepet står ikke i klimapanelets siste rapport, som heller ikke er så vanvittig alarmistisk som MDG gir inntrykk av.

Bergs gjengivelse av IEA-rapporten er enda mer misvisende. Byrået har ikke sagt hva vi må gjøre for å unngå «katastrofal oppvarming av kloden». De har sagt det ikke er nødvendig å lete etter mer olje hvis verdens klimatiltak og teknologiutvikling klarer å redusere forbruket av olje og gass ned til nesten null i 2050. Men det er ingen tegn til at det vil skje. For eksempel er gassprisene nå rekordhøye. President Biden ber OPEC om å øke produksjonen. Oljeprisen er 70 dollar, ikke 30 dollar som IEA har lagt inn i sitt ekstreme scenario.

Les også: I noen magiske, stille timer er makten lagt i folkets hender

Påstand: «MDG er det eneste partiet som setter et ufravikelig grav til en ny regjering om at vi må slutte å lete etter mer olje. Det er først og fremst et tegn på at de øvrige partiene stadig er altfor servile overfor Norges mektigste bransje.»

Kommentar: Denne påstanden, som vi ofte hører fra MDG, gir inntrykk av at verdens klimautslipp av skyldes at politikerne er lurt av oljebransjen. Hadde det vært så enkelt, ville også løsningen være enkel.

Men klimaproblemet skyldes at milliarder av mennesker bruker energi til å nå høyst forståelige og grunnleggende mål: Å sette nok og næringsrik mat på bordet til familien hver dag. Å gi familien en trygg og stor nok bolig, med stabil tilgang på vann og energi. Tilgang på utdanning og helsetjenester. Infrastruktur som veier, jernbane og kraftsystem. Alt dette krever energi, fossile energikilder utgjør 80 prosent av menneskets energitilgang. Denne andelen kommer forhåpentligvis til å falle, men neppe veldig raskt. Mange av maskinene som skal hjelpe oss de neste 10 og 20 årene finnes allerede, og de går nesten utelukkende på bensin og diesel.

Påstand: «Faktum er at Stortinget har aldri hatt et sterkt parti som alltid setter miljøet først. Guttene på venstresiden, Lysbakken, Vedum og Støre har samarbeidet før. Da satte de rekorder i åpning av nye oljefelt, og utslippene gikk ikke ned.»

Kommentar: Men hvordan har det gått under den borgerlige regjeringen? I Solbergs regjeringstid har utslippene gått ned med 8 prosent, og er på det laveste nivået siden 1993 (siste måling er fra 2019). Hvordan har det gått i i Oslo, siden MDG ble med i byrådet? De første fire årene med rødgrønt styre gav utslippskutt på beskjedne 2,5 prosent. Under fire års borgerlig styre fra 2011 til 2015, gikk utslippene ned med mer enn 10 prosent.

Det er begrenset hvor mye politikere har ære eller skyld for de samlede klimautslipp i sin kommune. Men i 2015 lovet MDG å halvere utslippene i Oslo på fire år. Og i kommunenes siste klimastrategi lyder første mål slik: «Oslos klimagassutslipp i 2030 er redusert med 95 prosent sammenliknet med 2009.»

Dette kommer aldri til å skje, noe også Cicero Senter for klimaforskning, har fastslått. Vi kommer ikke engang i nærheten.

Les mer fra Norsk debatt

Du får selv vurdere

Likevel er «Grønn realisme» tittelen på Lan Marie Bergs svar til meg. Du får selv vurdere realismen i MDGs løfter og program. Hvis du vil gi den norske samfunnsmodellen fire nye år (deriblant til å fortsette å redusere klimautslipp), stemmer du på et av regjeringsalternativene.

Hvis du vil ha null olje, null utslipp, høyere innvandring, kortere arbeidstid, ekstra ferie til småbarnsfamiliene, billigere kulturtilbud og billigere øl på uteserveringer, stemmer du MDG.

Kommentarer til denne saken