- KS gjorde oss til lønnstapere ifjor. Nå gjør de det igjen, sier en meget misfornøyd leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

At lærerne er misfornøyde med lønnsoppgjøret begynner å bli et sikkert vårtegn, og nå går det mot lærerstreik.

Skoleåret 2022 er i ferd med å bli et annus horribilis.

Det begynte med at kunnskapsminister Tonje Brenna avlyste eksamen alt for tidlig, og åpnet for tidenes russefeiring og en avslutning av skoleåret der alle visste at det ikke ble noe eksamen eller fraværsgrenser.

Dermed var det full rulle på russebussene og flat pedal i feiringen.

Skolen kom i andre rekke i innspurten og vi har fått det første kullet av avgangselever fra videregående skole som aldri har hatt en eksamen. Hvordan det slår ut når de samme elevene skal ut i høyere utdanning kan vi bare spekulere på.

Nå er det lærernes tur. Verken Lektorlaget, Skolenes Landsforbund eller Utdanningsforbundet har valgt å akseptere tirsdagens skisse.

Dersom Utdanningsforbundets sentralstyre sier nei til resultatet, blir det lærerstreik.

- Utdanningsforbundets medlemmer i Unios forhandlingsutvalg stemte blankt for å signalisere at dette ikke på noen måte er godt nok for oss, sier Handal til sin egen nettside, og signaliserer dermed at streik er svært sannsynlig.

Med megling 13 timer på overtid tyder alt på at det var tøffe tak for å komme i land med de fleste oppgjørene i kommunal sektor.

De ansatte får et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, og en avtale med en ramme på 3,84 prosent - altså på nivå med frontfagene, som fikk 3,7 prosent.

I mellomtiden fant regjeringen rom for tidenes landbruksoppgjør på 10,9 prosent og en mulig inntektsvekst for bøndene på 82.000 kroner.. Dette skjedde samtidig som finansminister Trygve Slagsvold Vedum skar ned på overføringene til kommunene, og dermed reduserte lønnsevnen til lærernes arbeidsgiver.

Det skapte neppe noe bedre stemning for en yrkesgruppe som mener at de har stått på hardt under pandemien, og mange tilfeller har måttet undervise både fysisk og digitalt, under hyppig skiftende regimer.

Unio kommune har varslet plassfratredelse for 500 ansatte i Bergen, og blant dem er lærere på en rekke skoler.

I Oslo er det Teglverket skole på Grünerløkka som tas ut i første omgang, dersom det ikke blir en vellykket meklingsløsning ved at Oslo legger mer penger på bordet i kveld.

Uansett hva man mener om lærernes krav og den eventuelle streiken, så vil den få store konsekvenser for elevenes avgangsvitnemål og standpunktkarakterer dersom det blir streik og den blir langvarig.

Men når vi kommer et stykke ut i juni, vil kommunene tjene grovt på en lærerstreik.

Sannsynligvis betyr det at lærerne vil gjøre så mye ut av streiken så raskt som mulig for å demonstrere at de er misfornøyde, men det er vel lite trolig at vi får oppleve en historisk lærerstreik i sommerferien.

Uansett er elevene de store taperne, selv om de kortsiktig gleder seg over et skoleår som går i oppløsning uten eksamen og fraværsgrenser.