Streikeretten er lovfestet i Norge, men Stortinget kan gripe inn hvis en streik rammer samfunnsvitale funksjoner eller går ut over folks liv og helse. Jeg våger å påstå at dette ville vært vurdert om lærerstreiken hadde rammet en sterkere gruppe en skoleelever.

Utdanningsforbundet har en kronisk streikevilje, og nå varsler organisasjonen at de tar ut ytterligere 1.800 lærere i streik fra mandag. Etter opptrappingen vil forbundet ha 8.100 medlemmer i streik, i tillegg til medlemmer av Skolenes landsforbund og Lektorlaget.

SISTE MANDAG 19. SEPTEMBER: Utdanningsforbundet marsjerte ut av møtet med Riksmeklingsmannen etter to timer i helgen, og opptrappingen går sin gang i en skolestreik som nå har vart i over 100 dager. KS har ingenting å gå på siden de andre offentlige fagforeningene har godtatt årets lønnsoppgjør. Lærerne kommer ikke til å få noe, og elevene rammes mer og mer. Og fra flere skoler kommer varsler om sårbare elever som rammes og går inn i psykoser. Nå er lærerstreiken til fare for liv og helse.

LES OGSÅ: Professor mener staten må gripe inn i lærerstreiken: – Fare for elevers liv og helse

Hvis vi sier at hver lærer er primærkontakt for kanskje 20 skolebarn, så rammer streiken i større eller mindre grad kanskje 150.000 elever. Og det i det første «normale» skoleåret etter at flere år i viktige barne- og ungdomsår ble ødelagt av pandemien.

Stakkers elever som ikke har lærere som forstår hva de utsetter elevene for!

Barneombudet og psykologer slår alarm

Barneombudet er spesielt bekymret for hvilke konsekvenser skolestreiken har for elever i sårbare situasjoner.

– Det er uvisst hvilket tilbud som nå gis til barn som er i sårbare situasjoner, hvor mye undervisning elevene går glipp av og hvorvidt skoler holdes åpne for elever eller ikke, skriver Barneombudet i et brev til Kunnskapsdepartementet, KS og lærerorganisasjonene.

Du kan lese mer her: Barns rettigheter under streiken

– Sårbarhet hos barn og unge kan skyldes at de selv har behov for ekstra oppfølging, at familien er i en sårbar situasjon, eller en kombinasjon av dette. Konsekvensene av å ikke kunne være på skolen kan bli store. For de fleste vil det føre til tapt kunnskap og vansker med å komme i mål med pensum. For noen kan det resultere i utenforskap, ensomhet eller psykiske vansker, andre vil kanskje få vansker med å komme tilbake til skolen igjen når den åpner. Det legges nå igjen en ekstra byrde på ungdommer i sårbare situasjoner. Koronapandemien viste oss at skolene utgjøre t slags «nav» for andre tjenester til barn, og at da skolene ble stengt, falt også de andre tilbudene fra.

Skal fremme barns interesser

Jobben til barneombud Inga Bejer Engh er å fremme barns interesser, og er i siste tildelingsbrev spesielt bedt om å styrke arbeide om barn og unges psykososiale miljø i skolen.

Nå har lærerstreiken vart i snart tre måneder, og riksmeklingsmannen har nesten gitt opp. KS føler seg bundet av at de verken har penger eller mulighet til å åpne lønnsoppgjøret i offentlig sektor etter at de har landet de andre oppgjørene.

– Nå må regjeringen legge press på det rødgrønne flertallet i KS-styret for få slutt på denne streiken, sier streikegeneral Steffen Handal, og etterlyser politikerne.

KS kaster ballen tilbake: – Utdanningsforbundets opptrapping av streiken vil gjøre skolestarten vanskelig for enda flere elever. Det er et stort ansvar å ta etter at banr og unge har hatt en tøff skolehverdag i to år under pandemien, mener arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

Og i midten står skoleelevene som rammes, uten at de har noe de skulle ha sagt.

Når partene mislykkes, må andre overta

Regjeringen kan få slutt på streiken ved å foreslå for Stortinget at konflikten skal avgjøres av en tvungen lønnsnemnd, som er form for tvungen voldgift. Streikeretten står sterkt, men er ikke absolutt: – Det gjelder strenge vilkår for at myndighetene kan gripe inn, og det vil bare være aktuelt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd dersom streiken fører til fare for liv, helse eller personlig sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser, skriver senioradvokat Kjersti Borgen i Wikborg Rein.

Les mer: Hva er tvungen lønnsnemnd og når kan det brukes?

Hvis det skjer, så blir tvisten avgjort av en upartisk, objektiv og uavhengig nemnd oppnevnt av den rødgrønne regjeringen, med to medlemmer utpekt av hver av partene.

Unio, der Utdanningsforbundet er med, tok ut 7.000 lærere i streik i 2021, og 8.000 lærere i streik i 2014, og lærere deltok også i kommunestreiken i 2012.

Usynlige trusler for liv og helse

I tilfeller der leger streiker, er det lett å argumentere for trusler mot liv og helse.

Og flystreiker og oljestreiker kan i tillegg avblåses fordi konsekvensene er så store.

Når fagfolkene advarer mot fare for liv og helse for skolebarn, så er det verdt å lytte. Sårbare barn og barn med psykiske problemer er tilnærmet usynlige ofre som taper i kampen om oppmerksomhet mot voksne læreres lønnskamp. Og når lærerne streiker titt og ofte, så må de finne seg i å bli møtt med kritiske røster til hvor lett de tyr til dette middelet, og hvor mye vekt de legger på elevenes ve og vel.

Nå er det på tide at arbeidsminister Marte Mjøs Persen tar grep om lærerstreiken., siden den har vart så lenge, har så udiskutable konsekvenser og fordi partene ikke har noe økonomisk press for å løse den (kommunene sparer faktisk penger på lærerstreik).