Det har stormet rundt foreningen i en årrekke.

Årsaken er at NNPF egentlig er en privat forening for politifolk med særlig interesse for, og sterke synspunkter på narkotikapolitikk.

I stedet har de ofte har framstått som en egen, offisiell avdeling i Politiet.

Det såkalte Rolleforståelsesutvalget la fram rapporten sin i går, og i korte trekk bekrefter den det meste av kritikken som er reist:

• Foreningsmedlemmer har ofte opptrådt i politiuniform
• Medlemmer har i stor grad gjort privat foreningsarbeid i arbeidstida
• Foreningen har stått for en vesentlig del av politiets interne opplæring på narkotika
• Medlemmer har framstått som eksperter fra politiet på foreldremøter og lignende

Utvalget kommer også med kritikk mot pressen, det skal jeg komme tilbake til.

Les også: Krass kritikk av politiet: – Alvorlig

Politidirektør Benedicte Bjørnland sa på Dagsnytt 18 onsdag at det var politiet selv som hadde bedt om ekstern gransking av NNPFs virksomhet, noe en del vil huske annerledes.

Hvor gjennomsyret politiet har vært av foreningens virksomhet, helt til toppen, kommer fram av rapporten – som kan fortelle at tidligere riksadvokat Tor-Aksel Busch var æresmedlem i foreningen, sammen med tidligere tolldirektører.

Og når NNPF holdt sin årlige «utdanningskonferanse», delvis finansiert av arbeidsgiver, ble velkomsttalen ofte holdt av politimesteren i distriktet konferansen holdt til.

I rapporten forteller for eksempel en anonym ansatt i politiet at «fagdagene» og konferansene «ble legitimert ved at politimester og riksadvokat satt på fremste rad, man tok det da som et tegn på at det var sånn det skulle være, at det var forankret hele veien opp.»

Så er det kanskje forståelig at mange synes dette var helt greit, så lenge alle var enige – enige om at førsteprioritet var å bøtelegge eller arrestere så mange som mulig, og at rusmisbrukere først og fremst skulle filleristes helt til de «skjerpet seg» – for å si det litt brutalt.

Nå har vitenskapen om hvordan vi skal hindre rusavhengighet, og få ned rusmisbruket, gått noen steg videre.

Debatten har blitt langt mer nyansert – i en slik grad at til og med nåværende riksadvokat har måttet gripe inn for å fortelle at det er han som tolker hvordan lover og regler skal forstås her i landet – ikke politifolk som har meldt seg inn i en politisk forening.

Les også: Granskere mener samrøret mellom politiet og narkotikaforening er alvorlig for tilliten

I en slik situasjon var det overraskende å se Frps justispolitiske talsmann Per-Willy Amundsen omtale Dagsnytt 18 onsdag:

Det er helt ok at Frp er for en «streng» narkotikapolitikk, og at partiet mener at den beste forebygging er å fortsette å sette flest mulig narkomane bak lås og slå. Det er et forståelig og helt legitimt politisk standpunkt, som har sine tilhengere.

Men vi må kunne forvente av rikspolitikere at de evner å diskutere prinsipielt. Særlig i en overordnet debatt om hvem som skal bestemme over politiet, og hvem som skal bestemme i politiet. At en tidligere justisminister ikke skjønner – eller later som han ikke skjønner – dette spørsmålet, er direkte pinlig både for ham og partiet.

Så til mediene, som også må tåle til dels flengende kritikk av utvalget.

Her har de gått gjennom flere avisartikler om NNPFs virksomhet, og finner det «bemerkelsesverdig at NNPFs budskap i så liten grad har blitt utfordret» av mediene, enten ved kritiske spørsmål eller ved bruk av andre kilder.

De fleste artiklene følger en klar oppskrift:

«NNPF-representanter varsler om økt omsetning og bruk av narkotiske stoffer i lokalmiljøet, og advarer om at ungdommer er i stadig sterkere risiko for å bli lokket til å prøve, utvikle avhengighet og bli alvorlig syke eller dø».

Dette blir gjerne ledsaget av «alarmerende overskrifter, og informasjon om at NNPF snart vil arrangere kurs som de anbefaler leserne å melde seg på». Helt uten å referere mer nøkterne undersøkelser som gjerne forteller en annen historie.

Her må også vi i Nettavisen ta selvkritikk. Også vi har publisert ukritiske intervjuer med ledere i NNPF, noe vi blant annet ble felt for i PFU for to år siden.

Så skal jeg likevel legge inn et forsvar, særlig for lokalavisjournalister:

Når det kommer representanter i uniform fra Norsk Narkotikapolitiforening i Oslo for å holde foredrag på skolen eller på samfunnshuset i Florø eller Fredrikstad, er det ikke så lett å tro noe annet enn at dette er autorisert personell med den aller høyeste fagkunnskap.

Men det er de altså ikke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Politifolk er ikke eksperter på rus. Politifolk er eksperter på å håndheve loven. Hva som er loven, derimot, og hvordan den skal oppfattes, er det Stortinget og riksadvokaten som bestemmer.

Egentlig er dette så selvsagt at det er merkelig at regjeringen behøvde et eget utvalg for å slå det fast.

Men nå er den her, og nå kan ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) la politidirektøren trekke det ut mer. Utvalget selv peker på en rekke tiltak, og noen av dem bør ses på som minstekrav:

• Politiet må få instruks om å stoppe alle åpne og skjulte pengeoverføringer til foreningen
• Medlemmene må få klar instruks om ikke å gjøre privat foreningsarbeid i arbeidstiden
• De må få klar instruks om å ikke bruke uniform eller på annen måte utgi seg for å være på jobb
• Politiets organer må selv ta ansvar for all intern opplæring og kursing når det gjelder rus og narkotika

Politidirektør Benedicte Bjørnland har allerede antydet at foreningen bør skifte navn. Det er jo en begynnelse, men kan også oppfattes som en avledningsmanøver.

Helst burde foreningen legges ned i sin nåværende form.

Politifolk med synspunkter på narkotika har selvsagt all rett til å organisere seg og uttrykke sterke meninger på feltet, som alle andre folk.

Men det mest naturlige da er å arrangere private møter, enten i leide lokaler eller hjemme hos hverandre.