Gå til sidens hovedinnhold

Lettkjøpte Stavrum

Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Nettavisens redaktør Gunnar Stavrums kommentar i Nettavisen den 10. september er et sørgelig eksempel på hvordan Norsk olje og gass' bestillingsverk, Rystad-rapporten, forleder og rundlurer folk. Fremtiden vil vise hvem av oss som står igjen som Komiske Ali.

Les Gunnar Stavrum sin kommentar her: Juristen Eva Joly blir ufrivillig komisk når hun prøver seg som oljeekspert

Stavrum viser til at «tilhengerne av norsk oljekutt viser til en skrivebordsrapport fra 2013». Det er helt feil. Vi viser til en grundig rapport fra 2017 av Norges Statistiske sentralbyrå, SSB, - det fremste uavhengige forskningsmiljøet vi har i landet. Rystad-rapporten, derimot, benytter fem andre studier hvor den seneste er fra 2012, noe Stavrum ikke har fått med seg.

Stavrums argumenter om at norsk produksjonskutt vil føre til økte globale klimagassutslipp er basert på to premisser: At OPEC-landene vil erstatte norsk oljeproduksjon og at produksjonen da vil flyttes til land med høyere CO2-utslipp i produksjonsfasen.

Verdens klimagassutslipp vil reduseres om Norge slutter å produsere olje

La oss ta Stavrums første poeng, som også er Fremskrittspartiets kronargument; at norsk kutt vil føre til mer penger til diktaturer (les: OPEC-landene) som daglig bryter menneskerettighetene, uten at verden dermed får mindre klimagassutslipp.

Som SSB-forskerne påpeker i Aftenposten den 2. september i år, viser både Rystad-rapporten og SSB-rapporten at verdens klimagassutslipp vil reduseres om Norge slutter å produsere olje. Forskjellen er hvor store kutt de anslår. SSB peker på at prisnivået er lite påvirket av etterspørselen fordi det er tilbudet som regulerer prisen, noe som er selve årsaken til at OPEC ble dannet: Det er et priskartell.

Når vi vet at OPECs eneste mål er å maksimere inntjeningen, vil det selvfølgelig ikke være hensiktsmessig for dem å eliminere prisøkningen ved å erstatte Norges produksjon fullt ut. Dermed vil et norsk kutt i oljeproduksjon kunne føre til mindre produksjon globalt og likeledes lavere klimagassutslipp.

Så til Stavrums naive gjentakelse av Norsk olje- og gass' argument om at produksjonen vil flyttes til land med høyere CO2-utslipp i produksjonsfasen. Dette skinnargumentet har vært vellykket i å flytte debatten vekk fra konsekvensene av de 97 prosent utslipp fra når oljen brennes, til de knappe tre prosents utslippene i produksjonsfasen.

FNs klimapanel har kommet frem til at verden må la 90 prosent av verdens fossile brensler ligge om vi skal nå klimamålet i Parisavtalen.

Mener Stavrum at det er riktig at fattige og folkerike land som India, Sør-Afrika og Kina skal bære de høye kostnadene med å legge om sin energiproduksjon før Norge? At vi, som verdens rikeste land, med ditto omstillingsevne, skal kunne fortsette fossil energiproduksjon fremfor verdens fattigste?

En slik tankegang vitner om en snever og egosentrisk holdning Norge ikke er tjent med, verken hjemme eller på den internasjonale arena.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En alvorlig fordreining av Rystads faglige kompetanse

Stavrum mener at Rystads arbeidserfaring, som tidligere McKinsey-ansatt og en av de mest siterte oljeanalytikerne i verden, gir ham stor troverdighet. Men han glemmer å nevne hva slags tjenester Rystad yter og til hvilke kunder. Fakta er at Rystads velfortjente gode renommé er bygget på analyser over hvor mye olje- og gassreserver som finnes i verdens geologiske formasjoner, noe som petroleumssektoren har stor nytte av. Rystad har ikke oppnådd sin posisjon fordi han har erfaring fra å vurdere klimagassutslipp eller konsekvensene de har på klimaendringene.

Hvis Rystad-rapporten konkluderte med at kutt i produksjon fører til kutt i utslipp, ville hans kunder raskt gå til andre. Det som forundrer meg er at en så dreven og dyktig journalist som Stavrum ikke har noen interesse av å grave frem hvor mye Norsk olje og gass har betalt Rystad. Han stiller heller ingen spørsmål om dialogen de sannsynligvis hatt underveis.

Å fremstille Rystad som en ekspert på klimaeffekt er en alvorlig fordreining av Rystads faglige kompetanse, antakelig kun fordi det passer Stavrum og Norsk Olje og gass’ interesser.

Så er det riktig at Rystad-rapporten, i motsetning til SSB-rapporten, også vurderer konsekvensene av kutt i norsk gassproduksjon. Det er her Rystad mener landene som vil erstatte norsk produsert gass vil forårsake store utslippsøkninger fordi Russland, Midtøsten og Nord-Afrika produserer gass med høyere utslipp, foruten store lekkasjer av den klimaaggressive metangassen.

Men her overser både Rystad og Stavrum tall fra næringens egen organisasjon, International Association of Oil & Gas Producers (IOGP), som peker på at det gjennomsnittlige utslippene fra petroleumsaktiviteter i Midtøsten er lavere enn i Norge. De slipper ifølge IOGP ut 51 kilo CO₂ per enhet, mens Norges gjennomsnitt ligger på 63 kilo per enhet.

Les også: Skitne penger, rene penger, gutterom og leiligheter

Et annet viktig poeng i denne sammenheng er at gass i all hovedsak transporteres via rørledninger. EU rapporterer at Norge står for over tretti prosent av EUs forbruk av gass (ikke 23 prosent som norske myndigheter hevder), identisk med levering fra Russland og Midtøsten/Nord-Afrika.

Bygging av North Connect II vil kunne erstatte deler av norsk gassleveranse. Men Russland har på ingen måte kapasitet til å erstatte Norges andel av EUs gassimport, verken på grunn av hjemlig produksjonskapasitet eller leveranse-logistikk. EU-landene har også begrenset antall havner med mulighet til å ta i mot LNG-skip, slik at økt leveringspotensiale fra Midtøsten og Nord-Afrika, og nå nylig USA, er svært begrenset. Denne manglene på leveringskapasitet av LNG kan vi ikke se Rystad-rapporten særlig sjeler til.

Jarand Rystad sier til Dagens Næringsliv den 9. september at EUs grønne giv vil føre til at den samlede etterspørselen etter gass kan falle med så mye som 75 prosent innen 2050. Her er elefanten i rommet som Stavrum ikke vil se, fordi han ser seg blind på dagens høye inntjening fra en svært lukrativ oljeindustri: den har en kort fremtid.

For skal Norge lykkes i å omstille industrien, sørge for fremtidige arbeidsplasser og verdiskapning, er det disse nye næringene vi må oppskalere. En slik overgang blir vanskeligere og mer krevende for hver dag vi fortsetter å tro at Norge kan fortsette olje- og gassutvinning til siste dråpe er tømt.

Les mer fra Norsk debatt her

Derfor kan jeg trøste Stavrum med at jeg står full og helt inne for mitt utsagn i Dagbladet Børsen om at Rystad-rapportens bestillingsverk er politisk og innholdsmessig uredelig.

Rapporten gir et selektivt kunnskapsgrunnlag som kun tjener Rystads oppdragsgiver og den lettkjøpte Rystad-starstrucke Stavrum.

Kommentarer til denne saken