«Næringslivet er ikke flinke nok til å bruke kompetansen til begge kjønn. Nå er det på tide å endre på dette.»

Ordene er næringsminister Jan Christian Vestres i forbindelse med regjeringens krav om bedre kjønnsbalanse i norske styrer.

Utsagnet sier noe om ansvar, kunnskapsmangel og hvilke type forskjellsbehandling kvinner i norsk næringsliv utsettes for i dag.

Diskrimineringen de fleste av oss er kjent med er ikke lenger begrenset til det vi så på sekstitallet. Den er flyttet «fra husmor til karrierespor», hvor bedrifter ifølge den nyeste rapporten fra Topplederbarometeret ikke har klart å henge med i timen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Data fra 2022 viser at øverste leder nesten alltid er en mann. Så mye som 84,5 prosent av administrerende direktører og 87 prosent av styreledere er menn. Ser vi utenfor Norges 200 største selskap er det enda verre: I 2020 fylte hele 93 prosent menn topplederrollen i de store børsnoterte selskapene. I tillegg viser ferske tall fra SSB at kvinnelige gründere utgjør rundt 21 prosent av de som starter aksjeselskaper. Det er ingenting å juble over.

It’s a mans world

Til tross for endeløse kampanjer, lovord fra Regjeringskvartalet og kvinnelig dominans i så godt som alle utdanningsløp, kommer vi ikke unna det brutale faktum: It’s a mans world.

Hvorfor er det slik?

La oss starte med det gode: Det er ikke bare mannfolkenes feil. Skjevheten har vært diskutert siden 1960-tallet. Problemet er sammensatt og ansvaret kan vanskelig plasseres i én leir.

Menn har i lang tid fått skylden hvor det urgamle motivet makt er årsaken til utestengelsen i næringslivet. Kvinner nikker samtykkende til ekskluderingen når det etter hvert siger inn hva som er grunnen til den systematiske boikottingen.

Showet styres med andre ord av Gutta Boys – et kameraderi av menn med testosteron i den ene lungen og maktkåtskap i den andre.

Les også: Aldersdiskriminering i norsk næringsliv: Jeg har sett det. Hørt det. Opplevd det

Samtidig har damer selv måtte ta ansvar. Skal vi tro evolusjonspsykolog Vibeke Ottesen – gjesteforsker ved UiO – er kvinner hverandre verst. I et evolusjonært perspektiv, falmer det rosenrøde bildet av kvinner som milde jomfruer i nød.

Vi utestenger minst like mye som menn blikker og baksnakker.

Evolusjonen har drevet fram et enormt konkurranseinstinkt, hvor kvinner blir sammenlignet med både dronningbier og hyener.

Kvinner ødelegger for hverandre, og unnlater å heie på sine medsøstre i frykt for å skinne mindre. Det er en dårlig idé: Kvinner som støtter hverandre er generelt mer suksessrike på jobb.

Ta mer plass

På den andre siden må kvinner tørre å ta mer plass. Vi kan godt utfordre oss selv i tankegangen rundt familie og karriere. For det finnes viktige kvinnelige rollemodeller som har knekt koden. De har kombinert gründerskap med toppidrett, og familie med karriere. Likevel: man må ikke være Serena Williams eller Marit Bjørgen for å prestere på jobb og privat. Selv Wonderwoman begynte i det små.

Kan det handle om å jobbe smart og ikke hardt? Eller vår egen biens knyttet til kjønnsroller? Tidligere Facebookdirektør, Sherly Sandberg har tatt til ordet for at vi må «Lean in». Frem med brystkassen, ut med albuene. Og for all del: Ikke smil. Bare ved å ta mer plass og kopiere menns mest usunne karakteristikker vil kvinner bli tatt seriøst.

Men man trenger ikke man-spreade seg fram til styrerommet. Tvert imot er det godt dokumentert i forskning at kvinner i større grad enn menn har personlighetstrekk som gir et godt utgangspunkt for å være effektive ledere. Alle som driver med profesjonell prestasjonsutvikling vet at autentisk lederskap gir best resultater.

Vil du tjene penger bør du satse på kvinner

Selskaper kan tape mye penger på å ikke ha kvinner i toppen. Siden det allerede er pøst ut med forskning og tall skal du slippe å regne deg fram til hvor lønnsomme kvinner faktisk er for bedriften din. Det har nemlig andre gjort for deg, hvor rapporten fra Women Count 2022 slår fast at kvinner i ledelsen kan gjøre virksomheten din ti ganger mer profitabel. I tillegg presterer selskaper med minst 20 prosent kvinner i toppen, bedre enn de som ikke har det.

Det driver også fram innovasjon, kreativitet og kritisk sans ifølge den ofte siterte rapporten «Investing in Gender Equality». Det er med andre ord sammenheng mellom kvinner og lønnsomhet, hvor likestilling mellom kjønnene representerer en glitrende gullgruve. Men bedrifter må legge til rette for, tiltrekke seg og holde på kvinnelige ansatte.

Det handler om å ville, våge og gjennomføre. Det hjelper ikke med fancy festtaler, når kvinnelige advokater tjener ned mot en fjerdedel av menn. Men det skyldes motivasjon, tenker du kanskje. Og faktureringsgrad. Ja, det gjør det. Veldig, og. Men det er et spinkelt argument når man trekker fra alternativ kost. Den bedriften som klarer å sette det regnestykket i system er den som stikker av med gullet.

Arne eller Knut – poenget er det samme:

Startskuddet for årets Arnekampanje gikk den 1. februar i år. Vi har et hellig, men hårete mål: 10.000 navneendringer til Arne eller Anne på LinkedIn innen 8. mars.

Vi fikk på pukkelen for å ha gjengitt feil tall i fjor. Poenget er likevel det samme: Det er langt flere menn i toppen av norsk næringsliv enn det er kvinner. Det spiller ingen rolle om de heter Arne, Ahmed, Peter eller Pål. Men i Norge? Er det virkelig nødvendig med en slik kampanje i dag? Jepp. Det er det. Tiden er mildt sagt overmoden for å få en endring på dette nå.

Likestilling er et samfunnsansvar og burde vært en del av virksomheters CSR-system for lenge siden. Det reduserer fattigdom og er nødvendig for å skape en fredelig, bærekraftig verden. Sånn sett er likestilling mellom kjønnene mer enn business og høye hæler. Det skaper positiv utvikling på mange plan og kommer hele samfunnet til gode.

For både Vestre og James Brown har rett: This is a man’s World. But it wouldn’t be nothing without a woman or a Girl.