Gå til sidens hovedinnhold

Lite gjennomtenkt å åpne for flere besøk hjemme under den muslimske ramadan

Mens smitten fortsatt er høy i innvandrertette bydeler i Oslo, åpner byrådet for inntil 10 personer i hjemmene under ramadan. Det virker lite gjennomtenkt.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Ikke bare i Oslo, men også på nasjonalt nivå er det en mangelvare at ulike koronatiltak blir begrunnet helsefaglig.

I verste fall gir det et inntrykk av at tiltakene er tilfeldige og politisk bestemte, uten at man egentlig vet om det har noe å si at bokhandelen er den eneste stengte butikken på det lokale handlesenteret.

Det er en stor pedagogisk utfordring å forklare at restauranter og kafeer holdes stengt i kommuner uten smitte og at vaksine spres jevnt utover i hele landet, når episenteret har vært noen få bydeler i Oslo.

De siste dagene har det vært lettelser over hele landet, og det er forståelig når smitten synker.

Det som er mindre forståelig er at Oslos gjenåpning hovedsakelig består av å åpne for 10 personer i private hjem med øyeblikkelig virkning.

Hvorfor dette tiltaket blir prioritert midt under ramadan er ikke helt lett å forstå:

  • Under ramadan er det tradisjon for å samles i private hjem for å bryte fasten.
  • Over halvparten av smitten skjer i private hjem og på private arrangementer.

OPPDATERING: Nå viser det seg at det rødgrønne byrådet overkjørte kommunelegens advarsler og overprøvde faglige råd. Smittevernoverlege Frode Hagen ville sette grensen på fem besøkende, men ble ikke hørt, ifølge NTB.

Det er cirka 200.000 muslimer bosatt i Norge, og under ramadan er alle pålagt å faste fra daggry til solnedgang.

Ifølge tradisjonen er det normalt å bryte fasten med et felles måltid og kveldsbønn ved solnedgang (iftar).

Det store spørsmålet er hva som blir effekten av at myndighetene nå signaliserer at det er greit med 10 personer i private hjem, ikke minst med tanke på behov for avstand og kjente smittetilfeller der folk i samme rom har blitt smittet.

- Aller helst bør en unngå slike samlinger så langt det gjør seg gjøre, mener medisinerne Sheraz Yaqub, Mohammad Usman Rana og Pål Aukrust i en artikkel om ramadan under covid-19-pandemien i Tidsskrift for Den norske legeforening.

I år varer ramadan fra mandag 12. april til onsdag 12. mai. I tillegg til den rituelle fastebrytingen hver kveld, ender fastemåneden med en storstilt muslimsk høytid og fest for å feire at fasten er over (id eller eid). I normale tider samles familien til frokost og tilbringer hele dagen sammen under id.

- Når folk spør hvordan vi feirer id, så svarer jeg at det er som en muslimsk julaften, sier Yasir Ahmed i Islamsk Råd Norge til NRK.no.

Både i fjor og i år er feiringen naturlig nok dempet og moskéene er stengt. Men det stiller strenge krav til smittetiltak å følge opp tradisjonen der feiringen begynner ved solnedgang og varer hele neste dag, ifølge NRK-artikkelen.

Hvorfor akkurat opphevelsen av besøksbegrensningen hjemme var det første byrådet åpnet for, er vanskelig å vite. Hvert enkelt tiltak begrunnes ikke faglig.

- Selv om vi i dag åpner for å ha noen flere gjester, ber jeg alle om å fortsatt være tilbakeholdne og forsiktige. Nasjonalt har regjeringen en anbefaling om maks fem besøkende. Den anbefalingen gjelder også i Oslo. Så vil smittetall, antall innlagte og antall vaksinerte være avgjørende for hvor raskt vi kan gå videre planen, sa byrådsleder Raymond Johansen da planen for en gradvis gjenåpning ble lagt frem.

Konfrontert med at mesteparten av smitten skjer i hjemmene, svarte byrådsleder Raymond Johansen at «det er ikke slik at smitten kommer inn gjennom kjøkkenviften».

Det har han rett i - koronasmitten kommer inn i hjemmene via personer som er smittet.

Og da blir det ekstra underlig å åpne for mer besøk i hjemmene i en periode der en stor del av befolkningen i de mest smitteutsatte områdene er inne i en tradisjonell fastemåned der besøk i hverandres hjem er vanlig.

Byråd Rina Mariann Hansen var tirsdag i debatt med Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim på NRK Politisk kvarter. Der hevdet Oslo-byråden fra Arbeiderpartiet at innvandrere etterlever smitteverntiltak bedre enn andre nordmenn.

Se klipp fra debatten her:

Kilden for denne oppsiktsvekkende påstanden var en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Les mer: Jon Helgheim om koronasmite blant innvandrere: - Har vært berøringsangst

Dessverre er Folkehelseinstituttets undersøkelse om holdninger til vaksine og smittevern atskillig dystrere enn Oslo-byråden har oppfattet. Det er nemlig viktig å ha med seg at dette handler om selvrapportering, og at deltakelse krever både Bank-ID og gode norskkunnskaper.

- Det er derfor sannsynlig at innvandrere som er godt integrert er bedre representert enn andre innvandrere, heter det i innledningen.

Ikke bare er det sannsynlig - det er nærmest åpenbart at krav om Bank-ID er en stor hindring for mange som er lite integrerte. I tillegg skal man stole mye på myndighetene for å logge seg inn og opplyse at man gir blaffen i smitteverntiltak.

Er det så riktig at de følger smittevernreglene bedre?

Ifølge deres egenrapportering er svaret ja - de har etter opplysninger fra dem selv bedre koronahygiene i snitt enn folk fra Norge med norske foreldre. Men da må vi huske at det er egenrapportering, og at man måtte bruke Bank-ID og identifisering for å få svare.

Likevel antar Folkehelseinstituttet at etterfølgingen av smittevern er omtrent lik for alle gruppene, dog med et stort forbehold om at det er «knyttet stor usikkert til om resultatene er representative for innvandrere i Norge som helhet».

Først i neste uke kan det være håp for at bokhandleren eller kafeen på hjørnet får åpne, men i samme omgang vil man vurdere å åpne for bønnesamlinger «med inntil 20 personer samlet når det er faste seteplasser».

I det offentliggjorte materialet fra Oslo kommune er det ingen smittefaglige begrunnelser for å åpne for flere besøkende i private hjem under ramadan.

Fortsatt er det vesentlig mer koronasmitte i de innvandrertunge bydelene, der det også bor flest muslimer som praktiserer ramadan. Bydeler som Alna, Stovner, Grorud og Bjerke har fire ganger mer covid-19 enn bydeler som Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern.

Men er det noen grunn til å peke på muslimer spesielt?

Det vet vi ikke, for det finnes ingen data som påviser at folk med en religiøs tro har mer eller mindre smitte enn lignende personer uten samme tro. Vi vet heller ikke om norske innvandrere fra muslimske land er praktiserende muslimer.

Men det er noen urovekkende trekk:

Flere rapporter fra Folkehelseinstituttet viser at innvandrere fra muslimske land som Pakistan, Somalia, Irak og Tyrkia er svært overrepresentert når vi ser på smittede, alvorlig syke og dødsfall.

Oslo-byråd Rina Mariann Hansen har rett i at innvandrerne som gruppe har testet seg minst like ofte som andre nordmenn, men da glemmer hun noen vesentlige poenger:

  • Personer fra eksempelvis Norge, Danmark og Sverige tester seg selv om de aller, aller fleste er smittefrie.
  • Andelen av positive tester er mange ganger høyere blant innvandrere født i land som Pakistan og Somalia.
  • Poenget er altså at disse gruppene ikke bare burde testet seg like ofte som personer født i Norge - forskjellen skulle vært mange ganger større!

FHI-notatet har en sannsynlig teori: - Likevel kan innvandrere oppleve en rekke barrierer for å teste seg. Kulturelle og sosiale praksiser, mangel på tilgjengelig informasjon om testing, dårligere reell tilgang til test på grunn av for eksempel mangel på privatbil eller digital innlogging, frykt for tap av inntekt og stigma relatert til å få påvist covid-19 kan forekomme.

- Det er lite som tyder på at utenlandsfødte har testet seg mer enn resten av befolkningen, snarere tvert om; de har testet seg i noe mindre grad, heter det videre.

Det mest alvorlige er likevel holdningen til vaksine: - Personer født Øst-Europa, Vest-Asia og Afrika har til dels betydelig lavere vaksinevillighet en øvrige landgrupper og personer født i Norge med norske foreldre. Forskjellene kan i liten grad forklares med for eksempel botid, utdannelse, kontakt med nordmenn, m.m.

Også andre undersøkelser viser at andelen som vegrer seg mot vaksine er høyere blant innvandrere fra Afrika, Vest-Asia og Øst-Europa enn folk født i Norge med norske foreldre.

Det vi derimot har bedre data på er hvor folk har blitt smittet, og der er det et sted som dominerer - nemlig i egen husstand. Legger vi på private arrangementer, så blir 50-60 prosent smittet privat. I Oslo ble 438 personer smittet i egen husstand den siste uken vi har statistikk for.

Det vi vet er at innvandrere fra en håndfull muslimske land er sterkt overrepresentert i koronasmitte, alvorlig sykdom og dødsfall. Vi vet også at den samme gruppen har en større andel som vegrer seg mot å ta vaksine. Det siste blir ikke bedre av at enkelte ortodokse muslimer tror at vaksine er et brudd på fastepåbudet under ramadan.

Dette er de fleste islamske teologer uenig i, og norske leger med innvandrerbakgrunn har understreket dette poenget mange ganger - også i råd til norske helsepersonell: - Covid-19-vaksinering bryter ikke fasten, skriver eksempelvis Sheraz Yaqub og Mohammad Usman Rana i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Det er flere tegn på at dette budskapet ikke har nådd helt ut. I enkelte bydeler er man i gang med å vaksinere norskfødte i 40-årene, og Nettavisen har opplysninger fra helsepersonell som tyder på at flere i det som burde være hovedmålgruppen - altså eldre innvandrere - har takket nei nå under ramadan.

Det kan være en av årsakene til hvorfor noen bydeler jobber seg så raskt nedover i årskullene, mens bydeler med få innvandrere fortsatt holder på med folk langt oppe i 60-årene. En annen årsak er selvsagt at disse bydelene har fått ekstrakvoter.

Siden vi ikke deler ut vaksinedoser etter landbakgrunn, er konsekvensen at en frisk 40-åring født i Norge med norske foreldre i Bjerke bydel vaksineres før en vesentlig eldre person i en av bydelene med få innvandrere og lite smitte.

Men dette er analyser basert på tall og indikasjoner, og slett ingen fasit. For byråd Rina Mariann Hansen har rett i at vi ikke vet hvorfor innvandrerbefolkningen fra enkelte land blir så hardt rammet. Det vi vet er at det ikke hovedsakelig skyldes forklaringer som økonomi, yrker med mye smittekontakt eller trangboddhet.

Men nettopp denne usikkerheten burde føre til forsiktighet når man velger hvor man slipper opp først.

Den brutale virkeligheten er at smittesituasjonen i de innvandrertunge bydelene fortsatt er alvorlig og skyhøyt over det som er normalt i resten av byen og i landet for øvrig. Tall fra siste måned viser fortsatt mange smittetilfeller blant folk med bakgrunn fra Pakistan, Irak, Somalia og Syria.

I disse bydelene er det mange mennesker med bakgrunn fra muslimske land, og som nå praktiserer ramadan i to uker til.

Med dette bakteppet er det vanskelig å forstå at flere besøk i private hjem var det første byrådet grep fatt i når Oslo skal gjenåpnes.

PS: Har du tillit til myndighetenes koronatiltak, eller frykter du at tiltakene er dårlig farlig begrunnet? Skriv et debattinnlegg!