Norge – Gibraltar 5-1

GIBRALTAR PÅ ULLEVAAL er ingen kamp, det er en formalitet for et skjerpet fotballag. Norge under Ståle Solbakken blir stadig mer skjerpet. Det så vi mot Nederland, det så vi mot Latvia og det gjentok seg denne kvelden. Laget har til og med begynt å vise muskler og flekke litt tenner.

Sånn sett handlet Gibraltar egentlig om når det første målet kom, og hvor mye det ville bli til slutt.

Svarene på det er 22 minutter og 5-1.

Nedsiden i en tvers igjennom profesjonell, solid og meget godt gjennomført kamp er baklengsmålet vi ga bort.

Fem scoringer på 16 målsjanser (44 avslutninger/15 på mål) – tre av dem fra Erling Braut Haaland -forteller også alt om hvorfor Ståle Solbakken klager på effektiviteten.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

MED RESULTATET FRA Amsterdam – 6-1 til Nederland over Tyrkia – er Norge på andreplass i gruppe G. Foran oss har vi en semifinale i Tyrkia, to hjemmekamper mot Latvia og Montenegro, og en finale i Rotterdam 16. november.

Det siste forutsetter at vi vinner i Istanbul 8. oktober, og at hjemmekampene mot de som er bak oss på tabellen ikke ender opp som snubletråder.

Der Norge er nå er det lov å håpe.

STÅLE SOLBAKKEN HAR gjort veldig mye på kort tid som landslagstrener, ikke minst i forhold til krav, holdninger og fokus. Inn mot høsten vil alt handle om spillet og taktikken for å vinne to vanskelige bortekamper. Vi føler vi har verktøyene, det handler om å finne balansen og den beste måten å bruke dem på.

Spør du meg ligger svaret i historien.

Les også: Er du norsk, heier du på Norge. Punktum

DET VAR EN gang en pasning ble spilt så ofte at den fikk navnet til han som mottok den. Litt som i turn, der nye momenter skrives inn i historien med navnet til han eller hun som oppfant dem. Jostein Flo fant riktignok ikke noe som helst, det var Drillo som var arkitekten, men så lenge han var oppspill-punktet så ble det sånn.

Flo-pasningen oppstod etter en lang rekke langballer fra Stig Inge Bjørnebye til Jostein Flo.

Skal Norge til VM trenger vi en variant vi gjerne kan kalle Haaland-pasningen.

DRILLO VALGTE LANGPASNINGEN for å flytte ballen risikofritt framover i banen mot etablert forsvar. Gjennom ledd langs bakken var det alltid en fare for brudd og kontringer imot. Det ville ikke gubben ha noe av.

Drillos spilte på prosentene, slo langt for å vinne andreballer og skape muligheter gjennom det.

De gangene vi slo rett i bakrom kom pasningene etter brudd i gunstige posisjoner.

HAALAND-PASNINGEN BRUKES i Dortmund og må perfeksjoneres av Norge. Har Brauten bakrom er det bare å dælje ballen i hans retning. Han løper fra alt og alle, og treffer gjerne mål i enden av angrep som flytter seg over hele banen i løpet av noen få sekunder.

Borte mot Tyrkia og Nederland er mulighetene store for at kampbildene, om du leser dem med norske øyne, vil skrike etter den typen pasninger.

Den kan ikke brukes hele tida, da blir den for lett å lese, men den bør alltid brukes når en av verdens beste spisser har litt plen å ta av.

Les flere kommentarer fra MortenP

DA NORGE VAR gode var langballen et offensivt element med defensive undertoner. Det viktigste ved den diagonale pasningen var å ikke miste ballen i midtbaneleddet. Framme i banen skulle vi krige for at alt skulle skje. Om ballen byttet eier, det vil si at vi mistet den for å vinne den tilbake, var gjerne et pluss.

Spillestilen gikk litt ut på dato, vi ble nødt til å tenke nytt, og mellom da og nå har Norge utviklet ballspillere som både kan og vil spille med risiko langs bakken.

Dermed ikke sagt at det ikke er elementer ved Drillos offensive tanker som bør brukes i dag.

STÅLE SOLBAKKEN HAR Drillos filosofi på hentetast, er hundre prosent frelst i forsvarsspillet og vil garantert perfeksjonere langballen til å bli en pasning som kan være målgivende denne høsten. Mot en motstander høyt i banen vil han bruke virkemidlene Erling Braut Haalands ekstreme fysikk, fart og ferdigheter setter i spill.

Overgangsspill er på moten, det er effektivt og drepende i all sin direkte enkelhet.

Det vanskeligste i fotball vil alltid være å angripe et forsvar i balanse.

Les mer fra Norsk debatt

DEN LETTESTE VEIEN er derfor rett i bakrom. Eller gjennom kontringer langs bakken, av den typen som endte i stanga mot Nederland. Det er ikke så viktig hvordan du utnytter ubalansen, bare du utnytter den.

Skal Norge til Qatar kan vi ikke gå oss fast i trange bakgater, det går ikke like mange veier til Doha som til Roma.

Skal Norge til VM 2022 må vi ta motorveien.