I potten ligger utfordringer rundt HMS, og konsekvensen for arbeidstakere blir farligere arbeidsforhold.

LOs leder Peggy Hessen Følsvik hevder via Dagsavisen at hun er overrasket over NHOs følelsesladede svartmaling nå som 10.000 faste ansatte i bemanningsforetak får sparken.

Hun er trygg på at de ansatte som blir arbeidsledige vil få jobb i de bedriftene som tidligere har leid dem inn.

Bra for henne, og tross alt er heldigvis ikke denne uheldige detaljen med noen tusen mennesker strengt tatt hennes problem.

Hun sitter selv trygt i jobben og det skal vel mye til at det blir noen tilsvarende storrengjøring i fagbevegelsen med det første.

Gunnar Stavrum: LO-lederen har millionlønn på statens regning og klager på de rikes «sutring»

Følelsene til dem som får sparken ser derimot ikke ut til å bli tillagt så mye vekt. Eller kanskje de hovedsakelig utenlandske eks-medarbeiderne ikke har så sterke følelser, hvem vet.

Heller ikke at det blant NHOs medlemsbedrifter finnes en del mennesker som er pysete nok til at det setter følelser i sving å sparke lojale ansatte, virker det som om LOs leder blir særlig følelsesladet av.

På Facebook har hun lovet at alle de tapte arbeidsplassene skal gjenoppstå. Til sammenligning kan du gå «all in» i Las Vegas med 10.000 chips, og ha et lønnlig håp om å kunne gå fra bordet med flere chips enn du har satset.

Men altfor ofte går det ikke som man hadde håpet, og i dette tilfellet er oddsene for LOs gambling i alle fall kraftig i arbeidstakernes disfavør.

I den virkelig verden, altså den litt tøffere hverdagen som våre medarbeidere må forholde seg til langt fra Youngstorget, sitter jeg med mitt livs så langt mest nitriste utfordring.

Les også: Nå skal Arbeiderpartiet danse etter LO-lederens pipe

Jeg skal fram mot de nye reglenes ikrafttredelse 1. april si opp hver eneste av våre 120 faste ansatte. Følsvik sier at flere skal bli faste ansatte, så det betyr at denne ønskede massakren i Vicario skal skape minst 121 faste stillinger andre steder.

Hvordan det skal være mulig tror jeg man må ha en ekstraordinært lang karriere i fagbevegelsen for å kunne forstå.

Om man et øyeblikk drar nisseluen opp fra øynene vil realitetene vise seg. Ansatte som er vant til å krysse landegrenser vil søke seg arbeid til mer arbeidstakervennlige land, som Danmark, Sverige eller Finland.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Selv er jeg temmelig overbevist om at LO er glade for at de reiser ut, så blir det mindre konkurranse om jobbene her på berget. God, gammeldags proteksjonisme altså.

Og så er den sørgelige virkeligheten at det for en hel del av våre ansatte ikke bare er å knipse med fingrene og trylle fram en annen jobb. De hadde en godt betalt, trygg og allsidig jobb, men denne finnes ikke lenger.

Takk til LO som med årets julegave bruker våre ansatte som kanonføde i sin ideologiske krigføring mot norsk næringsliv.

Uten at det ser ut til å bekymre LO noe særlig vil tusentalls faste ansatte ofres og høytrykksspyles ut med vaskevannet når den annonserte storrengjøringen i arbeidslivet skal gjennomføres.

Les også: Stortinget vil kvele vikarbyråene

Absurd nok beklager fagbevegelsen seg over at organisasjonsgraden blant medarbeidere i bemanningsforetak er for lav. Hva i all verden kan dette komme av mon tro?

Det blir som om Taliban skulle klage over at de har altfor få kvinnelige medlemmer.

Er det noen ved sine fulle fem som frivillig betaler bøttevis av penger for å være medlem i et skruppelløst system som via massivt press mot ryggesløse politiske venner med viten og vilje sender fast ansatte ut i arbeidsledighet og attpåtil skryter hemningsløst av det etterpå?

Vi mistenker at det er språkproblemene som har vært på ferde for den lille håndfullen medarbeidere i bemanningsforetak som har forvillet seg inn som medlemmer i LO-systemet. Når man så ikke lykkes i å trekke til seg medlemmer på normal måte har LO utrolig nok fått gjennomslag for en lov som gir ekstra privilegier til virksomheter med tariffavtale.

Men Følsvik har rett i at hun står på for LOs medlemmer, problemet er at hun later som om hun også tenker på alle ikke-medlemmene som hadde faste jobber i bemanningsforetak.

I løpet av de 10 årene vår bedrift fikk leve har vi rekruttert 1000 medarbeidere til faste stillinger i Norge.

Dette bidraget til trygge arbeidsplasser, pluss titalls millioner vi har sendt til statskassen, er vi ekstremt stolte av. Så at de mange nedsettende uttalelser om våre medarbeidere fra LO og Fellesforbundet skaper følelser kan vi skrive under på.

Les også: Arroganse fra fagbevegelsen

For mens vi jobber med å etablere en entreprenørvirksomhet for å kunne tilby jobb i fremtiden til noen av våre oppsagte medarbeidere, sliter vi med det paradoksale faktum at Arbeiderpartiet og LO er våre tøffeste motstandere ved etablering av virksomhet og arbeidsplasser.

I vår prosess med å etablere entreprenørvirksomhet av restene av vårt bemanningsforetak ser vi en stor utfordring.

Arbeidsvilkårene for de ansatte er krevende, og presset for å fullføre jobber til ønsket tidspunkt, er allerede tøft. Jeg ville aldri anbefalt mine barn å satse på en jobb innenfor byggebransjen i Oslofjord-området.

Vi har et politisk flertall som viser null forståelse for bransjens utfordringer med varierende oppdragsmengde. Man skulle tro verken politikerne eller fagbevegelsens fanebærere noen gang hadde tenkt gjennom hva det innebærer å drive en virksomhet, eller å forsøke å skaffe seg et levebrød som utenlandsk arbeidstaker i Norge.

Så heretter, hvis du i Oslofjord-området skal drive i byggebransjen med 10 ansatte og en av dem er syke, må de ni andre jobbe en time ekstra for å holde skjemaet.

Om to er syke må de åtte andre jobbe to timer ekstra. Fristene løper og dagbøtene truer, helt uavhengig av influensa eller lungebetennelse. Det betyr at du som sykmeldt vil bli en belastning for dine kollegaer.

Fremfor som i dag hvor man relativt ubyråkratisk kan leie inn en vikar ved sykefravær, eller å få tak i ekstra kapasitet dersom skjemaet for ferdigstillelsen av et prosjekt ligger an til å ryke.

Hva slags kultur vil dette skape på arbeidsplassen? Skal det ikke være aksept for sykefravær blant arbeidstakere? Hvordan vil dette være for familieforsørgere som skal hente i barnehage, men må jobbe to timer ekstra fordi en kollega er syk?

Jeg er sikker på at innleieforbudet vil kreve mer overtidsarbeid, og at folk presses til å dra på jobb selv om de er syke. Dette vil i stort omfang undergrave arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS).

Les også: Panikk og usannheter fra bemanningsbransjen

Et hovedargument for å forby innleie innenfor byggfag i Oslofjord-området er at kompetanseutviklingen blir for dårlig for ansatte som er leiet inn som vikarer – eller for å ta toppene når aktiviteten er høy.

Paradoksalt nok skal likevel helsefag være unntatt fra forbudet. Er ikke helsearbeidernes kompetanse like kritisk som for byggfagene?

Og når man kan sende et lovforslag på høring uten å ha tenkt på at forslaget ville forby for eksempel hele advokatbransjen, så sier det også sitt om hvor slumsete holdning som her vises til folks levebrød.

Også i Arbeids- og inkluderingsdepartementet kunne en storrengjøring blant de medarbeidere som utarbeidet forslaget til lovendringer være nyttig.

At en unison fagbevegelse med Arbeiderpartiet som mikrofonstativ ikke klarer å ta arbeidslivets realiteter inn over seg er bekymringsverdig.

For byggebransje, n der risiko lurer overalt og der en utslitt medarbeider raskt kan trå feil med fare for seg selv og andre, er HMS ekstremt kritisk.

Her setter politikere og fagbevegelsen dette på spill.

Hva med en realitetssjekk? Husk: Det er ingen skam å snu.