«Barbarer ved porten», ropte romerne til hverandre når en fare ble oppdaget utenfor Roma sine trygge steinmurer. Bør vi med altfor mange vekttall, og med jobber som utøves på rumpa i fuglekasser av noen kontorbygg, begynne å nynne på de samme ropene?

Det står nemlig noen å banker på den digitale brannmuren vår og vil inn. De har mange navn.

Maskinlæring, Github Copilot, Dell 2, ChatGPT og AI. Er det en venn, eller er det en barbar som vil rive ned alt innenfor brannmuren vår?

Kunstig intelligens er et vanskelig begrep, men det gjør det ikke mindre viktig av den grunn. Kanskje er det slik at den best egnede til å forklare kunstig intelligens er en uintelligent mann? Den utfordringen tar jeg.

For det finnes en enkelt inngang til denne verden. På mange måter er det moderne og digitale varianter utsprunget av læringsprinsippene «brente barn skyr ilden» og «øvelse gjør mester».

Det har vært mest vås fram til nå

Tenk deg at du kjører på en humpete dårlig vedlikeholdt norsk vei i høstmørket.

Øynene dine leter etter avvik fra forventningen om en klar veibane og fotobokser. Plutselig ser du en elg i veibanen, og du bremser automatisk.

Tanke og handling.

Forestill deg så at du sitter i en «selvkjørende» bil. «Hjernen» i bilen er kunstig, og er basert på formler og kalkuleringer.

Dine øyne er nå erstattet av åtte kameraer på bilen. Alle de små punktene utenfor bilen som kameraene ser sendes inn til små formler «nevroner» som kategoriserer og gjenkjenner.

Den tenker.

Nevronene er bundet sammen med vekting og bias, og etter å ha tenkt (kalkulert) seg ferdig sendes et signal om handling (kjør videre eller brems). Bildet av elgen er et avvik fra den programmerte forventningen av veibanen og vil ha en sterk vekt mot handlingen brems.

Tanke og handling.

Denne formen for kunstig intelligens kalles maskinlæring og prinsippene er basert på hvordan vår biologiske og menneskelige hjerne virker. Et hierarki av små moduler (nevroner) som løser, gjenkjenner og repeterer enkle inputs koblet sammen på kryss og tvers for å gjøre en handling (output). Det reglene for disse formlene, relasjonene og handlingene vi kaller en algoritme.

Det er her prinsippene om «brente barn skyr ilden» og «øvelsen gjør mester» kommer til nytte.

Maskinlæring dreier seg om å redusere avstanden mellom forventet og faktisk atferd. Hadde jeg kjørt sammen med deg den høstkvelden elgen dukket opp ville jeg ha forventet at du bremset. Det er ikke helt ulikt slik vi som vi programmerer barna våre til å gjøre det vi vil.

Forventningsstyring kaller vi det.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det erfaringsbaserte uttrykket «brent barn skyr ilden» forteller oss at å treffe noe i fart er vondt. For å redusere feilmarginer endres nevoronen (elg, trær), koblingene og vekten helt til feilmarginen reduseres. Det repeteres helt til det blir riktig (Back Propegation).

Inputen fra bilens kamera er mange og kompliserte så dette medfører at milliarder av kalkuleringer gjennomføres parallelt og kontinuerlig. Prøve og feiling er en strategi for oss mennesker. Det er det også for den kunstige intelligensen.

Du har hørt det før. «Data er den nye oljen». Det har vært mest vås. Frem til nå.

For tror du på prinsippene om «øvelse gjør mester» er det nettopp mengden av data som er øvelsesfeltet.

Tabben som ble erstattet av beundring

Jo mer data som denne bilen samler opp, jo tryggere blir den. Tanke og handling blir rutine med svært lav feilmargin. Verdens eldste sjåfør er ikke Erling fra Jessheim på 98 år som begynte å kjøre traktor som 12 åring. Det supercomputerne til Tesla, Google og Baidu.

Deres sjåfører er tre millioner år gamle og eldes med 100.000 år i måneden. Eksponentiell læring.

Tenk på den gangen du lærte å lese. Alle de rare bokstavene ble plutselig ord. Setninger. Veldig fort kunne man lese uten å tenke på at det var du gjorde. Slik er det maskinlæring også. Og det er her vi bommer – hele vårt hode, våre analyser er basert på tenke lineært om fremtiden.

Les også: Svaret på dette svever snart over hodene våre

De som står og banker på brannmuren vår kommer ikke med lineær endring. Den er eksponentiell. Futuristlegenden Ray Kurzweil forklarer det slik: Tar du tretti lineære skritt går du tretti skritt. Tar du tretti eksponentielle skritt går du en milliard skritt. Det er derfor vil få digitale assistenter som blir co-piloter gjennom livet, og selvkjørende båter, fly og biler.

Hadde de som skrev «NOU 2023:4 Tid for handling – Personell i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste» forstått omfanget av dette, hadde kapitelet om teknologi sett helt annerledes ut. Fremtidens helsevesen vil bli bygd på kunstig intelligens og robothender dersom livskvalitet skal tilbys til massene. Det kan uansett neppe blir verre enn Oslo kommunes ideologiske eksperimentering med eldre mennesker på Ullern helsehus.

Til og med vår menneskelige intuisjon utfordres. Det asiatiske spillet Go har blitt spilt i over 3000 år og er beskrevet som det mest populære og mest kompliserte brettspillet i verden.

I mars 2016 møttes mester Lee Sodol og algoritmen AlphaGo (Google). Øst mot vest. Menneske mot maskin. Gammelt mot nytt. Tomme gater og titalls millioner foran TV skjermene. I trekk nummer 37 gjør AlphaGo et trekk som ingen menneske noen gang ville gjort.

Kommentatorene ler, men ord om tabbe blir etter hvert erstattet av stillhet og beundring. I ettertid har trekk 37 blitt historien om da den kunstige intelligensen utfordret menneskets monopol på intuisjon.

Dikt skrevet på Shakespeares vis

Har du blitt imponert over ChatGPT? Sam Altman, lederen i OpenAI som har utviklet ChatGPT, kaller denne versjonen for en demo av hva kunstig intelligens (AI) snart vil gjøre.

Du vil kunne ha digitale assistenter som snakker med deg, svarer på spørsmål og gir råd. Senere kan du ha noe som gjør oppgaver for deg. Etter hvert kan du få noe som oppdager ny kunnskap for deg. Versjon 4.0 kommer før sommeren.

ChatGPT er en annen gren av den store familien av kunstig intelligens (Generativ AI og dyp læring). Man bruker eksisterende innhold fra tekst, lyd eller bilder (for eksempel DALL-E), for å skape nytt innhold som vi tidligere ville ha trodd at var menneskelagd.

Når poden kommer hjem med en dikt skrevet på gammel engelsk på Shakespeares vis, ville du blitt imponert eller redd for et par år siden. Men ikke etter 29. november 2022.

Siden den gangen har utbredelsen av programmet knust til de fleste disruptive rekordene. Noen dager på å nå én million, noen uker på å klatre over 100 millioner brukere.

ChatGPT har bestått de fleste eksamener på eliteuniversitetene i USA innenfor medisin, juss, ingeniør og finans. Det finnes selvfølgelig noen som står bak denne utviklingen. Og ja, du har hørt om dem.

Det siste tiåret har vært plattformenes sine. Apple, Meta, Google, Netflix, Microsoft og Amazon har alle lagd plattformer som vi bruker. Den kunstige intelligensen kan endre på plattformene og skape nye vinnere og tapere.

Les også: Slik kan vi mennesker reddes fra steinalderen

Alle kommer ikke til å utvikle store databaser. Microsoft sin ChatGPT, Google sin Bard (LaMDA) og kinesiske Baidu sin Enrnie Bot vil lage og vedlikeholde store databaser (base layer 1) som andre vil bruke som utgangspunkt for å lage sine spesial chat boter (base layer 2).

Skreddersøm av databaser basert på vitenskapelige artikler og fakta eller på temaer som juss, finans, medisin. Her vil det komme helt nye vinnere. Selskaper som ble gravide den 29. november da ChatGPT ble lansert, og som vil bli store. Fort. Det vil lages helt nye økosystemer knyttet til input, tanke og handling (output). Tror jeg.

Krigen har begynt

For meg som leter etter investeringer som former og endrer fremtiden, er ikke kunstig intelligens et nytt fenomen. Det nye er at det har tatt av.

Les også: Romfartsindustrien har noe med deg å gjøre

I historien over om «øvelse gjør mester», ligger det en investeringsstrategi. Det kreves mye data. Den skal samles inn (input), tenkes og handles. Øynene våre erstattes med det vi kaller computer vision gjennom kameraer, og sansene våre erstattes av sensorer.

Den kunstige intelligensen dreier seg først og fremst om alle kalkulasjonene. Da trenger man datakraft og lagring av data.

Et ChatGPT søk koster mellom 10 til 100 ganger så mye som en vanlig Google søk. Vinnere av en slik utvikling er for eksempel det amerikanske selskapet NVIDIA som lager GPU. Disse brukes i supercomputerne til Amazon, Google og Microsoft.

Amerikanske AMD og Qualcomm nevnes også sammen med Taiwan Samis. Den første mars har Tesla sin investeringsdag og de har utviklet – selvfølgelig har Musk det – en chip som kan erstatte NVIDA som heter Mojo. Det skal visstnok bruke mindre energi og ta mindre plass. I løpet av året får vi svaret på det.

Den store taperen her kan fort bli Google. Forretningsmodellen deres er knyttet til søk, og det er den Microsoft sin nettleser Bing vil angripe sine nye AI funksjoner med.

Erfaringen har dog lært meg å ikke avskrive Google, selv om kjernen i deres forretningsmodell nå står i fare for å bli disruptert av Microsoft. Akkurat den krigen har akkurat begynt.

Vil erstatte mange jobber

Så hva vil disse barbarene ved brannporten? Folk som meg, som sitter på rumpa og tenker, vil få et fantastisk verktøy. Prisen jeg må betale er at vissheten om at jeg er erstattbar, blir sterkere. Alle vi som har slips eller sko med heler i skapet vil få et endret arbeidsmarked.

Den kunstige intelligensen er faktisk kreativ, smart, rask og ganske troverdig. Alt jeg prøver å være, bare litt bedre.

Kombinerer du kunstig intelligens med utviklingen av roboter får du cocktailen som vil erstatte mange «manuelle» jobber.

Nå kan du jo velge å tenke og handle. Enten kan du gå hjem med en dystopisk tanke i hodet og sette på den «Terminator» filmen fra det Orwaldske året 1984, og tenke at Cyberdyne Systems og det kunstige superintelligenssystem Skynet banker på brannmuren vår.

Eller så kan du gjøre som meg. Fokusere på kjernen i alt dette. Det slemme bedriftsøkonomiske ordet produktivitet har en medietilpasset og politisk korrekt tvilling som heter velferd.

For det er det vi får. Økt produktivitet og økt velferd. LO sin drøm om fem timers dag og hyppige femminuttere på lille viseren er innen rekkevidde.

Gi dette ti år så diskuterer vi borgerlønn. I Roma hadde de ikke bare barbarer utenfor murene, men også brød og sirkus for massene og elitene. Brødet får vi fra presisjonslandbruket, men sirkuset må du fikse selv.

Med mindre du er som meg da – en som tror på Metaverset.

Om jeg er litt redd?

Nei. Excel er mye smartere og raskere enn meg, men jeg er ikke redd for det. Mer spent. Litt som da jeg som guttunge ventet på den harde pakken under juletreet. Først kom den myke pakken med ullsokker fra tante, så kom den røde brannbilen.

For akkurat det – spenningen med å være mennesket, livet som leves mellom skuffelser og glede er vårt. Bare ditt og mitt.

Tusen takk for tiden. Vi sees i fremtiden.