Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Over hele verden er det et søkelys på sterke interessegrupper som gir penger til politiske partier for å påvirke politikken. Det er et viktig tema fordi valg og folkestyre er det beste vernet vi har mot interessegrupper og profesjonelle påvirkere.
Når vi ser på systemet for partifinansiering, så er tre forhold dominerende:
- Arbeiderpartiet får enorm økonomisk støtte fra ulike LO-forbund både sentralt og lokalt.
- I tillegg kommer statlige penger som går til de store, etablerte partiene som Arbeiderpartiet.
- Småpartier som Demokratene, Liberalistene, De Kristne og Bompengepartiet (FNB) får nær null.
Siden den offentlige partistøtten regnes ut etter stemmetall ved forrige valg, er det utrolig vanskelig for nye partier å kile seg inn og få makt.
Et nystartet parti som Sentrum får null i støtte, mens de andre småpartiene normalt ligger mellom 0,5 og 1,0 millioner kroner i året - og altså langt bak Arbeiderpartiet (83,5 millioner) og Høyre (76,7 millioner) i 2019.
Dette er et system som vedtas av Stortinget, altså av partiene som var sterke ved forrige valg. Tilhengerne vil si at det premierer stabilitet, mens motstanderne vil peke på at systemet er til hinder for et reelt folkestyre der alle tanker og idéer har lik sjanse for å bli hørt.
Tross disse innvendingene, så skiller ikke den offentlige partifinansieringen mellom hva partiene står for.
Reglene er like for alle.
Du kan lese mer her: Partifinansiering
Mer interessante er de enorme forskjellene i økonomisk støtte fra privatpersoner og interessegrupper. Selv om Høyre får et millionbeløp fra tre-fire private selskaper, så er Arbeiderpartiet i en særklasse - og det gjelder ikke bare i valgåret 2021, men alle andre år også.
Det er rimelig å anta at LO-forbundene vil ha noe igjen for medlemmenes penger, og i år er det spesielt tydelig. Samtidig som LO gir over 26 millioner kroner i valgkampstøtte, står LO-ledelsen frem i en artikkel i Aftenposten med økonomiske krav som havner rett i lommeboken for de 970.000 LO-medlemmene:
- Doblet fagforeningsfradrag betyr et økt fradrag på 3.850 kroner per person, eller 885 kroner i spart skatt.
- Regningen for staten blir inntil 860 millioner kroner i tapte skatteinntekter. Dette er penger som ellers kunne gått til fattige barn, bedre skole eller helsetjenester.
- Forslaget innebærer også at LO kan ta høyere kontingent, noe som finansierer millionlønningene til LO-lederne.
Ulike land har forskjellige regler for partistøtte, og Norge har ekstremt liberale regler for å la interessegrupper påvirke politikken med økonomiske bidrag og konkrete krav.
At LO bevilger penger til Arbeiderpartiet er ikke noe nytt, men det er verdt å huske at det er lenge siden Ap-medlemmer var i flertall blant LOs medlemmer.
De andre må finne seg i at deler av fagforeningskontingenten deres går til å støtte et parti de ikke stemmer på.
For LO er det selvsagt gunstig å få skattelettelser på 860 millioner kroner til sine medlemmer, når organisasjonen «bare» spytter inn 26,8 milllioner kroner i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet.
De får altså over 300 kroner igjen per ti-kroning de betaler i partistøtte hvis kravene blir innfridd, og det blir de nok hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister for en ny rødgrønn regjering.
Men går ikke et doblet fagforeningsfradrag til alle medlemmer av fagforeninger, og ikke bare LO?
Jo, men LO er tallmessig overlegen og har rundt 75 prosent av alle fagforeningsmedlemmer i sine rekker.
Ifølge FAFO er det nærmere 1,3 millioner fagorganiserte totalt, så staten taper over 1,1 milliarder kroner i årlige skatteinntekter hvis dette skattefradraget blir fordoblet.
For å sette det i en sammenheng: Norge har om lag 110.000 barn som lever i fattige familier. Siden politikk handler om prioritering, betyr økt skattelette til LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer at man heller vil bruke penger her, enn å gi 10.000 kroner i året til hvert av disse barnene.
Og for å ha sagt det: Jeg er medlem av Norsk Redaktørforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det betyr at LO-kravet vil gi meg nesten 900 kroner i skattelette i året.
Det er jo en trøst.
PS! Hva mener du? Er det greit at LO gir pengegaver til Arbeiderpartiet, og samtidig stiller krav til politiske vedtak som vil gi LO-medlemmene nesten en milliard i årlig skattelette? Skriv et debattinnlegg!