De har hovedsakelig ført strøm ut av Norge og forårsaket et strukturelt skifte i strømprisen.

De som tjener på dette er kraftprodusentene med Statkraft i spissen, staten gjennom avgifter og Statnett gjennom prisdifferansen gjennom kablene (flaskehalsinntekter), skjønt kun halvparten av sistnevnte, ettersom halve flaskehalsinntekten tilfaller kabeleierne i den andre enden.

De som betaler regningen for dette er i all hovedsak norske bedrifter og husholdninger.

De høye strømprisene har vært bortforklart

Selv med bare delvis drift i fjor og til tross for noen tekniske utfordringer, ble det likevel eksportert strøm gjennom disse to kablene tilsvarende årsforbruket til mer enn 300.000 husstander i Norge – fem milliarder kilowatt-timer. I 2022 vil dette tallet øke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De høye strømprisene i Sør-Norge har vært bortforklart av politikere, Statnett, NVE og deres medierådgivere. Vi har hørt om lite vind, gassprisen, kullprisen, CO2-prisen og russere. Uten kablene til Tyskland og Storbritannia ville derimot eksponeringen mot disse faktorene vært betraktelig mindre, ettersom disse kablene alene har økt Norges utvekslingskapasitet med 45 prosent. Denne kapasitetsøkningen har flyttet punktet for prisfastsettelse ut av landet, til et sted mellom henholdsvis dansk og tysk/britisk nivå.

Dette illustreres ved å sammenligne prisutviklingen i Sør- og Nord-Norge, som har begrenset utvekslingskapasitet seg imellom, med netto eksport gjennom kablene.

Mens strømprisen har vært omtrent den samme over hele landet i lang tid, inntraff avviket mellom Sør og Nord-Norge samtidig med den første eksporten til Tyskland i desember 2020. Dette tiltok utover våren og ble ytterligere forsterket med effekten av kabelen til Storbritannia fra oktober.

Argumentene med forsyningssikkerhet er en karikatur

Prisfastsettelsen for strøm mellom to markeder med ulik pris er avhengig av overføringskapasiteten. Mellom Norge og Finland i Pasvik, er import/eksport-kapasiteten 80MW/120MW. Det er ikke tilstrekkelig til å påvirke prisen i Nord-Norge, ettersom prisen i Finland er omtrent fire ganger så høy.

De to nordlige strømregionene i Sverige og Norge har omtrent likt prisnivå. Kraftforsyningen er tilstrekkelig på begge sider av riksgrensen og kablene disse regionene imellom fungerer etter formålet - forsyningssikkerhet og utveksling.

Les også: Frp har rett: Innfør makspris på strøm

Slik er det ikke i sør hvor det er strømkrise, for å sitere Statsminister Støres nyttårstale. Og den skyldes de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia som hver har en kapasitet på 1400MW, altså til sammen 23 ganger kapasiteten fra Norge til Finland.

I tillegg forbinder de Norge med land som har bygget ned sin kraftproduksjon. I løpet av de siste tre årene før kablene ble åpnet, har Tyskland og Storbritannia redusert sin kraftproduksjon med henholdsvis 12 og åtte prosent. Det årlige bortfallet på 106TWh tilsvarer omtrent to tredjedeler av norsk kraftproduksjon. Så det var ingen overraskelse at strømmen ville gå én vei så lenge det var tilstrekkelig magasinfylling i Norge.

Strøm prises som en råvare der prisen er avhengig av fire faktorer: tilbud, etterspørsel, magasinfylling og overføringskapasitet. Kablene har økt kapasiteten som har økt eksporten og tappet norske kraftmagasiner. Omfanget har åpenbart flyttet punktet for prisfastsettelse ut av landet.

Å argumentere for disse to kablene med forsyningssikkerhet, blir derfor en karikatur.

Systematisk svekkelse av forsyningssikkerheten

Men grunnlaget for strømkrisen i Sør-Norge ble lagt lenge før åpningen av kablene til Tyskland og Storbritannia. Under påvirkning fra Statkraft, Statnett, NVE, diverse lobbyister, inkludert Miljøstiftelsen Zero og tidsskriftet Energi og Klima, har politikerne fattet vedtak som har ført til en systematisk svekkelse av forsyningssikkerheten for Norge.

Dette har foregått med idealistiske forestillinger om at Norge skulle bli «Europas batteri», og med slagord som «en europeisk dugnad» og «fremtiden er elektrisk» for å sitere tidligere NVE-sjef Per Sanderud og tidligere Statnett-sjef Auke Lont. Det er grunn til å spørre hva disse herrer og politikerne mener med forsyningssikkerhet. Forsyningssikkerhet for hvem?

Les også: Faktisk.no og NRK banaliserer om strømprisen

I 2008 åpnet kabelen til Nederland med kapasitet på 700MW. 87 prosent av strømmen gjennom kabelen har gått fra Norge til Nederland. I 2014 åpnet en tilsvarende kabel til Danmark som utvidet kapasiteten dit til 1700MW. Deretter har 76 prosent av utvekslingen med Danmark vært eksport. Før denne utvidelsen utgjorde eksporten til Danmark 63 prosent av utvekslingen. Og dette har kommet på toppen av at 64 prosent av utvekslingen med Sverige i mer enn 30 år har vært eksport.

Man kan følge hvordan krafteksporten ut av Norge har økt, kabel for kabel. Nå, med kablene til Tyskland og Storbritannia, har eksporten åpenbart passert et kritisk punkt for prising av strøm i Sør-Norge. Ergo er forsyningssikkerheten svekket, og strømprisen er blitt strukturelt høyere selv om en lang rekke politikere hevdet at det ikke ville skje.

Følgende figur viser netto eksport til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia fra kabelen til Nederland ble åpnet i 2008.

Legg merke til hvordan netto import fra Danmark omtrent forsvant etter 2014. Siden den gang har Danmark redusert sin årlige kraftproduksjon med 13 prosent.

Økende eksport

De siste 12 månedene per november var bruttoforbruket av elektrisk kraft i Norge 138,7 TWh. Kraftproduksjonen på 157,3 TWh ga et kraftoverskudd på 18,6 TWh, som ble eksportert.

Nettoeksporten utgjorde 12 prosent av kraftproduksjon som betyr at 88 prosent av inntektene til norske kraftprodusenter med Statkraft i spissen, har kommet fra norske forbrukere. Og utover i perioden, til europeiske priser. Dette har medført en massiv overføring fra husholdninger og bedrifter til Statkraft, kommunale kraftverk og staten i form av avgifter.

Netto eksport utgjorde 11,8 prosent av produksjonen over tolvmånedersperioden. Dette økte til 13,2 prosent i perioden september-november og videre til 13,9 prosent i november. Det kan leses av tabellen at den månedlige nettoeksporten har økt i både absolutte termer og som prosent av norsk produksjon utover høsten, en periode der behovet for oppvarming tiltar i Norge.

Med stadige meldinger om lavere magasinfylling sier det seg selv at prisen måtte gå opp. Kvalifiserer dette til å kalles forsyningssikkerhet?

Hvordan havnet vi her?

Noe av forklaringen kan leses i Statnetts rapport fra 2013, «Kabler til Tyskland og Storbritannia – analyse av samfunnsøkonomisk nytte ved spothandel». Statnett eier kablene. Statnetts inntekter består av overføringer på statsbudsjettet, nettleie og flaskehalsinntekter gjennom kablene uansett hvilken vei strømmen går.

Statnett fokuserer på at konsumentene vil tjene på kablene når det er kraftunderskudd i landet. Forrige gang det var kraftunderskudd i Norge, i 2010, utgjorde det 6,1 prosent av forbruket, og ble håndtert uten den siste kabelen til Danmark, kablene til Tyskland og Storbritannia, og til vesentlig lavere strømpriser enn vi har i dag. Dessuten tilsvarte kraftunderskuddet omtrent det samme som ble brukt til elektrifisering av olje- og gassvirksomheten. Justert for elektrifiseringen var kraftunderskuddet i 2010 som betegnes som et «tørrår», skarve 1,7 prosent av forbruket.

Les flere kommentarer fra Kjell Erik Eilertsen

Statnett skriver i klartekst at kablene vil medføre høyere priser. «Kablene vil føre til at vi får noe mindre prisforskjell time for time mellom Norge og Tyskland/Storbritannia». Og, «Med de konkrete forutsetningene vi har lagt til grunn i vårt basisestimat, viser våre simuleringer at gjennomsnittsprisen i Norge øker». På dette tidspunktet var det kjent at Tyskland skulle avvikle kjernekraften innen 2023 og at Skagerak 4-kabelen til Danmark skulle komme i drift året etter.

Statskraft får seg også til å skrive at «Får vi lavere nordisk overskudd enn det vi legger til grunn, og større overføringskapasitet mot andre systemer, blir prisøkningen mindre». Dette er direkte feil, men politikerne trodde tydeligvis at det ville bli slik.

Det kanskje mest interessante er når Statnett beskriver hva som kan skje dersom kablene ikke blir realisert. Statnett ser da for seg lavere priser, men «at det kommer økt industriforbruk» og at, «Hvis dette skjer får vi høyere priser også uten kablene, og dermed blir kablenes reelle påvirkning på prisnivået redusert.»

Resultat av politiske vedtak og sterke interesser

Det kan ikke forstås annerledes enn at Statnett ser at lavere strømpriser uten kablene vil kunne medføre mer næringsaktivitet. Altså en erkjennelse om at lave strømpriser er et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Men at næringsetableringen man da vil få, likevel vil øke etterspørselen etter strøm, som igjen vil øke prisen. Så da kan man like godt bygge kablene siden priseffekten av dem vil kamufleres av økt næringsvirksomhet.

Les mer fra Norsk debatt

Med denne logikken kan vi slå fast at Statnetts rapport ikke er en samfunnsøkonomisk analyse, men en bedriftsøkonomisk analyse for Statnett. Det er derfor grunn til å spørre Statnetts styre og ledelse om de anser Statnett som en næringsaktør i konkurranse med annen næringsetablering i Norge.

Konklusjonen er at strømkrisen utelukkende er et resultat av politiske vedtak over en årrekke med sterke interesser som har presset på. Det er der vi er nå.

Faktaene som fremkommer i denne kommentaren er hentet fra SSB og Nord Pool.