BARE SÅ DET er glassklart og ikke til å misforstå. Bokstavene som følger handler ikke om å ta fra våre største idrettshelter noe som helst. De som vant priser på Idrettsgallaen lørdag kveld fortjener all heder og ære.

OL-gull i friidrett og fire VM-gull på ski står seg alle dager.

Det er forbigåelsene av store prestasjoner i verdensidretter som er problemet.

Hva skal eksempelvis Erling Braut Haaland gjøre (mer) for å nå opp?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

I NORGE SER og vurderer vi idrettsprestasjoner på vår måte. Idrettsgallaen bærer preg av det. Det er mye oksygenopptak i juryens vurderinger. Det er også noen kriterier der som juryen sikkert kan slå i bordet og gjemme seg bak.

Det er umulig å hevde at verdens beste Johaug ikke fortjener enda en pris selv om hun, for å sette det på spissen, konkurrerer mot (nesten) ingen.

Men:

Det er enda vanskeligere å forstå hvordan utøvere som Casper Ruud, Viktor Hovland og Erling Braut Haaland ikke kan få et diplom en gang.

Les også: Snart føder vi barn med en tennisracket og et sjuer-jern i handa

NÅR KAMERATEN MIN er opprørt er det fordi han mener Idrettsgallaens kåringer i mange sammenhenger er perspektivløse og er for de få. Jeg ser den også. Jeg vil i tillegg hevde at kritikken både er saklig og er godt begrunnet.

Det er ikke vinnerne som er problemet, det er hvordan verdens største idrett blir et stebarn for Idrettsgallaens kriterier det blir stadig vanskeligere å få hodet sitt rundt.

Hvor står fotballen i norsk toppidrettssammenheng når Bodø/Glimts Kjetil Knutsen ikke en gang er nominert til prisen som årets trener?

Les også: I dag kom verdensrankingene norsk idrett må lære seg å lese

KJETIL KNUTSEN ER en trener som utvikler lag og spillere på en måte vi ikke har sett siden Nils Arne Eggens dager på Lerkendal. Bodø/Glimt vinner hjemme som ute, og spillere blir løftet opp og fram til landslag og større utfordringer. Det gir Idrettsgallaen blaffen i.

Kjetil Knutsen fikk klubber i de store ligaene til å se til Norge da han slo José Mourinhos Roma 6-1, og på Aspmyra er det solgt spillere for langt over 100 millioner kroner bare den siste måneden.

Om ikke den jobben fortjener anerkjennelse er det Idrettsgallaen, og ikke Kjetil Knutsen og norsk fotball, det er noe galt med.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

ET ANNET GRAVERENDE eksempel på favorisering av enkelte typer idretter er Norges største idrettsstjerne globalt sett, Erling Braut Haaland. Som også leverer og leverer og leverer. De som løper fortere enn noen andre i sine grener får ha meg unnskyldt. Fotball er verdens største idrett.

Brauten kommer aldri til å vinne OL-gull, EM eller VM, så hva må til for at han skal få anerkjennelse på Idrettsgallaen.

Må han virkelig slå Lionel i Messi i Balon d’Or for å nå opp?

Les også: Alle blir gode i Bodø/Glimt

IDRETTSGALLAEN ER FOR en engere krets. Den løfter ikke blikket og ser ikke samtiden. Og igjen, det handler ikke om at Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen og Therese Johaug ikke fortjener all den anerkjennelsen som kommer deres vei. Det handler om at verdensstjerner i idretter vi aldri har hevdet oss i før nå blir oversett fordi Idrettsgallaens kriterier synes å være hogd i stein.

Det er riktig at Viktor Hovland vant i 2021, med det var annerledesåret da en rekke priser ikke ble utdelt og prisene for årets kvinnelige og mannlige utøver ble erstattet med årets idrettsprestasjon for begge kjønn.

Les mer fra Norsk debatt her

I år var Idrettsgallaen tilbake i gammelt gjenge.

Når Kjetil Knutsen ikke eksisterer, og utøvere som Casper Ruud, Viktor Hovland og Erling Braut Haaland ikke er i nærheten av en pris, da har kameraten min helt rett.

Idrettsgallaen har gått ut på dato.