Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Sist tirsdag ble det lagt frem tall som viste at hele 421 personer hadde vært innom skadelegevakten i Oslo for skader med elsparkesykkel. Hittil har legevakten registrert til sammen over 3 000 personskader i forbindelse med elsparkesyklene i hovedstaden. Det er voldsomt, og skyhøyt over skadefrekvensen for alle andre transportmidler.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Over halvparten av elsparkesykkelulykkene skjer i alkoholpåvirket tilstand. Selv om elsparkesykkel er et motorisert fremkomstmiddel, gjelder ingen spesifikk promillegrense. Det har tydeligvis fått brukerne til å tro at her er det fritt frem.
En stor del av ulykkene skjer nattestid. Elsparkesykkel ser for mange ut til å være et foretrukket alternativ fremfor taxikø eller nattbuss. Og de fleste går heller ikke på bar for å drikke brus. Komboen barbesøk og elsparkesykkel er ingen vinner for trafikksikkerheten.
Dobbeltmoral i trafikksikkerhetsarbeidet
Det er ingen tvil om at elsparkesykler, i alle fall slik det fungerer nå, er svært farlig. Det er farlig for elsparkesyklistene selv og andre.
Mangel på klare regler og håndhevelse av dem er helt klart en del av problemet. Men det er også brukernes holdninger og ansvarsløshet. Eksempler på dette er dokumetert av blant annet. VGTV.
Det er også klart at den type ulykkestall vi nå ser for elsparkesykler ikke ville blitt akseptert for noe annet transportmiddel. Norge er ansett for å være langt fremme på trafikksikkerhetsarbeid. Det har vært nullvisjon for trafikkdrepte i mange år. Spesielt for biltrafikken er det et sterkt fokus på ulykkesrisiko. Ulykkesrisiko har også vært et flittig brukt argument for å innføre omfattende bilhindrende tiltak i Oslo, der trafikkulykkene med elsparkesykler nå altså eksploderer.
Les også: Forby farlig fyllekjøring, men el-sparkesykler er kommet for å bli
Hvorfor har ikke politikerne og trafikkmyndighetene gjort mer? Kan det være fordi en helt annen standard for trafikksikkerhet skal gjelde for den forjettede elektriske mikromobiliteten enn for biltrafikk. Biltrafikk i gatene er åpenbart mer trafikksikkert enn elsparkesykler.
Dette ser ut som en skrikende dobbeltmoral i trafikksikkerhetsarbeidet.
Den forjettede elektriske mikromobiliteten
La oss diskutere hva denne voldsomme toleransen for ulykker med elsparkesykler skyldes.
Elektriske sparkesykler treffer tidsånden på flere måter. De treffer nyskaping, teknologi og elektrifisering. Elektrifisering gir ingen utslipp ved bruk, og kombinert med høy nyskaping og teknologi scorer dette høyt på grønt skifte. Siden sparkesyklene hver for seg er små, scorer de også høyt i forhold til tidens byplanlegging, der fortetting og arealbruk synes å stå i høysetet.
Særlig elsparkesyklene som leies ut, gir toppscore i tidsånden. I tillegg til de nevnte egenskapene, gir de også toppscore i forhold til deling og derfor påstått bedre ressursbruk, selv om dette egentlig bare er utleievirksomhet.
Alle disse egenskapene til sammen blir den elektriske mikromobiliteten. Det oser av bærekraft. Og det er forjettet, særlig hos MDG, som har fremmet forslag i Stortinget for å få enda mer fart på dette. Med tittelen «Representantforslag om bærekraftig moderne bevegelsesfrihet gjennom redusert biltrafikk»
Om det egentlig er noen særlige fordeler med elsparkesykler vil ikke forkjemperne snakke noe om. Når levetiden på sparkesyklene kanskje bare er en måned og alternativet som regel er gange eller kollektivtransport, er kanskje ikke fordelene i forhold til klima og arealbruk så store heller.
Det virker som elektrisk mikromobilitet treffer tidsånden så til de grader at alle ulemper blir ignorert.
Ignoreringen ser i høyeste grad også ut til å gjelde ulykker. Når myndighetene ikke viser ansvar, tar heller ikke brukerne ansvar.
Sjokkerende holdninger
Som nevnt har jeg også selv erfaring med elsparkesykkelulykke. Den kom jeg etter omstendighetene ganske heldig ut av, men den illustrerer godt hva som er problemet med elsparkesykler.
Uhellet skjedde tirsdag denne uken, samme dag som skrekktallene fra legevakten ble lagt frem.
Tirsdag morgen kom jeg syklende langs Langkaia i Oslo i retning Oslo S. I det jeg syklet gjennom krysset mot Rådhusgata skjedde det. En elsparkesykkel kom mot rødt lys fra venstre i stor fart. Før jeg rakk å gjøre stort smalt det og jeg havnet rett i asfalten.
Les også: Med Vedum i revers
Resultatet for min del ble et sår på kneet, en del blåmerker og et punktert dekk. Altså ikke så alvorlig, men det kunne gått verre. Den unge mannen på elsparkesykkelen klarte å hoppe av akkurat i tide og ble ikke skadet.
Resultatet av det ublide møtet med en elsparkesykkel ble småsår, blåmerker og et punktert forhjul. Foto: Kjell-Magne Rystad.
Da jeg konfronterte elsparkesyklisten med at han hadde kjørt på rødt lys hadde han ingen problemer med å innrømme det. Han sa bare:
«Dette er sparkesykkel. Det gjelder ingen regler».
Deretter plukket han opp elsparkesykkelen og stakk av.
Det jeg finner mest sjokkerende ved hendelsen er holdningen til elsparkesyklisten. Dette er total ansvarsløshet.
Uhellet jeg ble involvert i er ikke en del av den offisielle ulykkesstatistikken, men en del av et mørketall over hendelser som ikke er alvorlige nok til at de blir registrert på legevakten. Det er nok mange av dem også.
Må det dødsulykker til før elsparkesyklister tar ansvar?