Selv om Nasjonalgalleriet har kommet med en halvhjertet beklagelse, kan vi ikke helt legge vekk helgens spektakulære kontrovers rundt Christian Krohgs maleri Leiv Eiriksson oppdager Amerika.

En av dem som kastet seg rundt, var maleren Rolf Groven – som selv var et slags ikon for venstresiden på 70-tallet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Han har stått bak en rekke politiske bilder. Som Oljeferden i Hardanger, Norsk nyromantikk (med Kåre Willoch og Trygve Bratteli sittende på det norske flagget). Og ikke minst den lille Atomgutten, som faktisk henger på Nasjonalgalleriet selv.

Bildet du kan se over, er et såkalt digigrafi, som ble laget for to år siden, og var humoristisk ment.

Men plutselig fikk det en ny og aktuell mening, forteller han, takket være en svensk direktør på Nasjonalmuseet.

Hva bråket dreide seg om?

Såpass at en avdelingsdirektør ved det nyåpnede Nasjonalmuseet i fullt alvor kunne fortelle at Krohgs maleri er en «romantisering av nordmenn som dro til Amerika», og dermed et «kolonialistisk bilde».

Det er grunnen til at bildet, som før hadde en slags æresplass ved inngangen til det gamle Nasjonalgalleriet, nå skal landsforvises til en fremtidig tilværelse i kjelleren.

Kunsthistoriker, forfatter og Nettavisen-spaltist Tommy Sørbø var blant mange som mente at dette var sjokkerende og farlig sensur.

Og Rødt-politiker Mímir Kristjánsson påpekte hvor idiotisk det kan bli når «politisk korrekthet vandrer hånd i hånd med rå kapitalisme».

Han viste til skipsreder John Fredriksens døtre, som tidligere har fått kjøpe seg et helt rom i det samme Nasjonalgalleriet, «uten å ofre en tanke på hvordan Fredriksen har bygget sin formue på krig og global kapitalisme.».

Les også: Dette er så dumt at det nesten ikke går an

De vittigste på sosiale medier var likevel de som påpekte at den omtalte avdelingsdirektør Stina Högkvist er svensk, mens toppsjefen Karin Hindsbo er dansk.

Her kommer altså representanter for begge våre egne, historiske kolonimakter og skal fortelle sine tidligere undersåtter en lekse om kolonialisme.

Det er morsomt. Men nå må vi kanskje tilgi den uheldige, svenske avdelingsdirektøren?

Ikke helt. Rett nok sa hun på søndag at «Dette var en sleivete og lite gjennomtenkt bemerkning, sagt i forbifarten». Men dette dreier seg jo ikke om en ung, radikalisert woke-student på Kunsthøgskolen.

Og selv en direktør på Nasjonalmuset går vel ikke rundt og bruker ord som «kolonialistisk» sånn i forbifarten?

«Det hjertet er fullt av, renner munnen over med», heter det i ordtaket, og også i sammenhengen det var sagt i er det tydelig at dette er tanker som slett ikke er ukjente i Nasjonalmuseet indre gemakker.

Kjetil Rolness: – Det er bare to ting jeg forsøker å forsvare, sannheten og friheten, min venn (+)

Og i Dagsnytt mandag morgen var hun enda mer uklar, og beklaget hun å ha «skapt forvirring» i debatten.

Forvirring? Vi vet jo alle at dette er holdninger om «ukorrekt» kunst som er velkjent fra andre steder i verden, blant annet i USA. Og ikke minst i Sverige.

Dessuten er historien full av politiske idioter. Kunstnere eller eksperter som kanskje er geniale på sitt felt, men som kan skjære ut i tilnærmet galskap når det er snakk om politikk. Det er nok å nevne vår egen Knut Hamsun.

Det er derfor slett ikke usannsynlig at dagens woke-hysteri kan ha nådd velskolerte kunstdirektører ved vårt eget Nasjonalmuseum også. Dermed er det et sunnhetstegn at nærmest hele den norske offentligheten – fra høyre til venstre – reagerer på den fjollete «historieforståelsen» til direktør Högkvist.

Mange har allerede påpekt det åpenbare:

Leiv Eiriksson koloniserte ikke Amerika, han opprettet i høyden et par lutfattige bosetninger helt nord i isødet. Og Norge var slett ingen kolonimakt. Leiv Eiriksson var tvert om en eventyrer og sjøfarer som det lutfattige Norge (etter å ha vært kolonisert i århundrer) trengte å hente fram igjen for å bygge opp nødvendig selvfølelse.

Les også: Salman Rushdie fordømmer Roald Dahl-sensur

Det som gjenstår, er egentlig å spørre Nasjonalmuseets ledelse:

Er dere klar over at dere stiller hele det anti-kolonialistiske og antirasistiske arbeidet i vanry?

Kunsthistorien har mer enn nok av ekte kolonialistiske bilder, malerier som bekrefter datidens forskrudde forestillinger om heltemodige, hvite europeere og ville innfødte overalt ellers i verden.

Her har jeg for eksempel blitt tipset om et maleri av José Garnelo y Alda fra 1892, som skal vise hvordan de takknemlige indianerne kaster seg på kne for Columbus og kristenkorset fordi de endelig er funnet av sivilisasjonen og kan bli frelst.

Dette trodde jo antakelig mange europeere den gangen, og det kan godt hende at slike holdninger henger igjen hos enkelte også i dag.

Jeg har derfor et forslag til Nasjonalmuseets ledelse, som kanskje kan berge dem delvis ut av dagens pinligheter:

Det kan godt hende noen slike ekte kolonialistiske bilder finnes også i deres kjeller. Disse kan gjerne hentes opp og vises fram, gjerne sammen med det omtalte Leiv Eiriksson-maleriet.

Så kan det brukes til en interessant diskusjon om forestillinger da og nå, hva de trodde denne gangen, og hva vi vet nå. Og ikke minst hvorfor de ble malt og hva vi bør gjøre med slike bilder framover. Kanskje kan de vises fram og brukes til å lære noe? I stedet for å sensureres bort og gjemmes vekk i en kjeller?

PS: Noen har påpekt at Leiv Eiriksson oppdager Amerika ikke er Christian Krohgs fremste maleri, og at det av den grunn gjerne kan ha seg en pause i kjelleren. Det er kanskje riktig, men det er en helt annen diskusjon.