Å anta at forslaget om gratis bind og tamponger i videregående skole dreier seg om at kvinner ønsker å spare penger på sanitærartikler, er vel en ganske grei konklusjon å trekke for en mann, vil jeg tro.

Mensen dreier seg jo faktisk kun om at kvinner blør en gang i måneden, det skjer til nøyaktig samme tid hver gang, og mengden er alltid konstant. Det er ingen smerter involvert som krever smertestillende, og det skjer aldri at blod kommer der det ikke skal være, som for eksempel på klær, sengetøy, håndklær og møbler.

Mensen har vel heller ingen innvirkning på allmenntilstanden eller psyken?

I kommentaren «Dette er misforstått feminisme», har Are Søberg til og med spurt sin egen lille fokusgruppe og forumene på kvinneguiden (!), og kommet frem til at vi kvinner kan komme unna med et par hundrelapper i året på bind og tamponger.

Les saken her: Dette er misforstått feminisme

Altså, hvor har denne mannen vært? Jeg kunne jo spart tusenvis av kroner i året, om jeg hadde hatt denne informasjonen tidligere.

Jeg regner med at han også spurte sin lille fokusgruppe, som aldri har hørt om at noen «kan gå glipp av skole på grunn av mensen», om de har hørt om en liten sykdom som heter endometriose? Eller adenomyose?

Ikke det, nei. Det ante meg.

Rammer ti til tjue prosent av kvinner

Og hvorfor har de ikke det tro?

Jo, for uten fokus på mensen og kvinnehelse, og forskning på kvinnesykdommer (hater det ordet), så har dessverre ikke Are Søberg noen annen forutsetning enn å tro at kvinner trenger gratis sanitærprodukter fordi «vi ikke kan løse problemet selv,» som han så innsiktsfullt skriver.

For tenk om Are Søberg, og menn som han, visste at cirka ti prosent av alle kvinner har endometriose. Og cirka 20 prosent har adenomyose. Noe som betyr at for veldig mange blødende kvinner foregår mensen på omtrent følgende måte:

Det holder ikke med en kvart tampong om dagen, som regnestykket til Are Søberg skulle indikere. Faktisk holder ikke både tampong og bind mer enn et par timer, før man igjen må finne et toalett.

Klikk her for å abonnere på Nyhetsbrev fra Norsk debatt

Å ligge dagevis i kramper fordi man har mensen, er bare å forvente, minst én gang i måneden. For det er ikke bare når man har mensen det gjør vondt. Nei, bekken og korsrygg verker konstant, til tider så ille at det er vanskelig å gå ordentlig og stå oppreist over lenger tid.

Magen både ser og er oppblåst, og er diffus vond. Cyster er også vanlig, men de trenger vi vel ikke å tenke på, for de kjenner vi vel ingenting til, eller?

For ikke å snakke om følelsen av å overdrive, være dramatisk, eller ikke å klare å «ta seg sammen». For om man går til legen, får man antakeligvis beskjed om at «nei, her ser alt fint ut,» for sykdommene er usynlige og kan nemlig kun oppdages med kikkhullsoperasjon eller en flink lege som vet hva h*n leter etter på en spesiell ultralydmaskin.

I tillegg har vi den lille ulempen med at sykdommene kan gjøre det vanskelig å bli gravid.

Tok 23 år å bli diagnostisert

Og her sitter jeg, snart fire uker etter at jeg måtte fjerne livmor på grunn av endometriose og adenomyose. Livmoren min var «meget sterkt preget» av adenomyose, som min kirurg sa, i tillegg hadde jeg store mengder endometriose, blant annet på høyre eggleder og langt ned i det høyre bekkenet. En cyste måtte også fjernes.

Les også: Tampongregninga

Da jeg måtte gjennom IVF for å bli gravid i tjueårene, var det ikke én lege som undersøkte om jeg kunne ha endometriose eller adenomyose.

Jeg har hatt vanskelige menstruasjoner og store smerter siden jeg var 17. Jeg fikk diagnosene da jeg var 40. Det forskes så lite på kvinnesykdommer at gjennomsnittlig tid for å få diagnosen endometrise er 8 år! Og det finnes ingen medisin.

Dreier seg ikke om å spare penger

Så nei, forslaget om gratis bind og tamponger i videregående skoler, dreier seg ikke om at kvinner ønsker å spare penger på sanitærartikler.

Det dreier seg om bevisstgjøring rundt mensen. Enkelt å greit. Det dreier seg om å fjerne skam og å gjøre det vanlig å snakke om mensen. For både jenter og gutter.

Å få mensen og kvinnehelse på dagsordenen er den eneste måten disse sykdommene kan forskes på, slik at det kan utvikles medisin som fungerer bedre enn det eneste alternativet som eksisterer nå; hormonell prevensjon, som har stor innvirkning på andre deler av kroppen, spesielt psyken.

Les mer fra Norsk debatt

Så ja, Are Søberg, du skulle tatt ditt eget råd: «jeg ser at jeg som mann har alt å tape på å rote meg bort i denne saken».

Eventuelt kunne du gjort litt bedre research enn forumene på kvinneguiden, og faktisk forstått hva saken dreier seg om. «Mansplaining» hjelper ingen, men menn som forstår hva saken dreier seg om har vi stor bruk for!

Jeg takker for at mensen endelig kommer på dagsordenen, og er helt sikker på at gratis bind og tamponger i videregående skole vil bidra til at jenter får diagnose og hjelp tidligere enn de 23 årene det tok for meg.