TV-serien Matador slo i 1979 ned som en bombe hos broderfolket i syd. Gjennom 24 episoder fordelt over to år, greide Lise Nørgaard å samle absolutt hele familien Danmark foran skjermen. Korsbæk ble hurtig et begrep og «alle» kjente familiene Skjern og Varnæs. For ikke å snakke om grisehandleren Larsen, kommunisten Røde eller distriktslegen Hansen.

De lokale intrigene gikk på kryss og tvers av klasseskiller og gamle uvennskap. Lise Nørgaard tegnet deilig ondskapsfulle karikaturer av byens rikfolk. Men også middelklassen og arbeiderklassen fikk sine sleivspark.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Felles for alle karakterene i Matador, var at de aldri ble bastante. Nørgaard hadde nemlig også rom til å forklare hvorfor banksjefen var blitt en dekadent tøffelhelt – og hva som fikk en handelsreisende til å slå seg opp med egen motebutikk midt i denne sovebyen.

På video

Det skulle ta ni lange år før statsmonopolet NRK sørget for å få Matador på norske skjermer.

Selv var jeg en av de lykkelige som tidlig oppdaget samlekassa med alle 24 episoder på video. Derfor hadde jeg detaljkunnskap om den imaginære byen Korsør og dens mange innbyggere, da det i 1987 ble flytting til København. Og DET skulle vise seg å være nyttig. For stort sett alle skuespillere av betydning hadde hatt en rolle i Matador, så dem var jeg allerede blitt godt kjent med.

Lise Nørgaard var allerede blitt en stjerne av de helt sjeldne – bare ett trinn eller to under dronningen. Jeg så henne av og til på premierefester eller bokpresentasjoner. Den kortvokste kvinnen holdt seg kledelig i bakgrunnen, gjerne med en sigarillo i den ene og et glass sherry i den andre. Og hun omga seg ofte med yngre, kvinnelige journalister – så av og til kunne vi høre latterbrøl fra hjørnet deres. Ingen grunn til å tvile på at madame hadde en skarp tunge.

Latteren

Matador foregår fra 1929 til 1947 og handler ikke minst om hvordan danskene kom seg gjennom krigen. Også her greide Lise Nørgaard å snirkle sammen en historie hvor verken motstandsfolk eller andre aktører fra virkeligheten trengte å føle seg hengt ut som gruppe.

Latteren var i det hele tatt sentral – hvem husker ikke Grisehandler Larsen som kastet en pølsebit til Kvik, mens han ropte at «det er en tysker»? (Hvor mange ganger har jeg ikke opplevd på en københavnsk restaurant at det kommer flyvende en pølse gjennom lufta, mens en vitsebolt roper «det er en tysker»?)

En gang ble jeg sittende ved siden av Ove Sprogøe (1919–2004) på en restaurant i nærheten av Tivoli. Siden den folkekjære skuespilleren kjente igjen den daværende fru Svarstad – som flere ganger hadde intervjuet ham – kom vi i snakk om vinden og været.

Han fortalte med et fett flir at alle de andre skuespillerne var blitt hengende fast i rollen sin fra Matador. «De slipper aldri ut av det», lo Sprogøe – som spilte dr. Hansen – med dårlig skjult skadefryd i stemmen. «Hvordan unngikk du det?», ville min bedre halvdel vite. «I folk bevissthet, er jeg Egon Olsen i Olsenbanden», skrattet han selvironisk.

Gamle aviser

Lise Nørgaard hadde vokst opp under gode kår i Roskilde, der foreldrene levde slik som noen av aktørene i Korsbæk. Navnet på denne byen oppsto for øvrig som en krysning mellom Korsør og Holbæk.

Det ble knapt gjort et intervju med Nørgaard, uten at hun ble konfrontert med spørsmålet om hvem som hadde stått modell for figurene i Matador. Var det i virkeligheten faren hennes som skjulte seg bak seriens banksjef? («Nei!»). Hun plukket litt her og der. En gang vedgikk forfatteren at hun i årevis leste gamle lokalaviser fra det sjællandske bondeland, for å hente inspirasjon til absurde problemstillinger av det slaget som passet inn i historien hennes.

For hun kan ikke ha diktet opp alt selv. Historien om Frøken Møghe, for eksempel – som var gammel jomfru og passet på sin over 100 år gamle mor. Den aldrende lærer Andersen ble en aften påtrengende i den grad at Frøken Møghe så seg tvunget til å narre ham ut på terrassen. Etterpå låste hun døra, og lot den kjærlighetssyke mannen bli sittende der i høstkulda. Neste morgen hadde han fått lungebetennelse, noe lærer Andersen ikke overlevde. I seg selv ikke særlig festlig – men hos Nørgaard fortalt på en slik måte at det bare er å gi seg ende over.

Hygge pygge

Radarparet Rolv Wesenlund (1936–2013) og Egil Monn-Iversen (1928–2017) var glade københavnvenner – og selvsagt ihuga Matador-fans. En sommeraften på Kroghs Fiskerestaurant, fortalte de lystig om dinosaurene på Marienlyst – de som måtte overtales i ni lange år før de skjønte at Matador skulle vises på NRK.

Og for en suksess den ble. Nordmennene var – i hvert fall nesten – like begeistret som danskene over anekdotene fra Korsbæk. Det var noe med at Lise Nørgaard hadde greid å portrettere sine landsmenn på nøyaktig den måten som vi gjerne forbinder med «typisk dansk» – altså livsbejaende, liberale, tolerante verdensmestere i å «hygge pygge». (Vi snakker nå om tiden FØR Mette Frederiksen ble statsminister.)

Lise Nørgaard hadde skrevet romaner om livet sitt og fortalt nasjonen om hvordan det var å slå seg opp og fram i en dansk avis i en verden totalt dominert av menn – der hvor metoo daglig sto på menyen for slike som henne. Men hun hadde nok mer bein i nesa enn alle de motskafte kollegene og sjefene til sammen. Og hun fikk etter hvert vist dem at hun kunne det samme som dem – og vel så det.

Slik sett betraktes hun som en viktig forkjemper for kvinnesaken – et tema som hun på ulike måter også tok opp i Matador.

En million DVD-er

Ungeflokken på fire gikk ofte for lut og kaldt vann, har hun medgitt i et intervju. De klarte seg alle godt i livet og ble, på hver sin måte, kjente ansikter. I godt voksen alder har de fortalt om en mamma som var fraværende i lange perioder – og som ingen av dem noen gang hadde opplevd med en støvsuger eller klut i hånda. «De overlevde oppveksten», var hennes korte kommentar til den saken.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister

Matador bare fortsatte og fortsatte. Etter at hele landet hadde sett serien tre ganger på TV, ble den solgt på en million videokassetter – og etter at den kom DVD, så røk det sannelig ut en million eksemplarer i det markedet også.

Et ekte Korsbæk

For sju år siden ble det åpnet en hel Korsbæk i forlystelsesparken Bakken nord for København. Der står Postgården fra Matador, Damernes Magasin og alle de andre butikkene. Med en fast stab på 13 proffe skuespillere, får tilreisende gjester fra de mange restaurantene også velkjent underholdning med på kjøpet. Bare gjett hva Grisehandler Larsen roper til Kvikk, når han kaster pølsebiten nedover hovedgata i Korsbæk.

Lise Nørgaard har skrevet seg inn på fast plass i danske historiebøker. Og Matador er blitt danskenes historie om dem selv. For ei dame.