Gå til sidens hovedinnhold

Mattilsynet må stoppes fra å begå alvorlig dyremishandling og irreversibel skade

Er dyrevelferden glemt i hastverket med å sanere Hardangervidda? spør Jenny Rolness.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Dette er et åpent brev til Mattilsynet, som bør komme på banen og svare på kritikken mot de planlagte tiltakene på Hardangervidda. Alt tilsier at dette kan gå forferdelig galt.

Jegere som har jaktet på Hardangervidda i mange år, forteller om en dramatisk utvikling. Kalvevektene blir stadig lavere, og det skytes kalver helt ned i seks kilo. I tillegg har mange dyr for lite opplagsnæring. Forstyrrelser fører til at dyrene klumper seg sammen på stadig mindre områder og ikke utnytter leveområdene.

Så godt som dødsdom

Hard utskyting av voksen bukk har redusert andelen fra circa 20 prosent til under fem prosent, og planen er at den skal ned til null-tre prosent og holdes lav i årene fremover, med de følger det vil få for fremgravd vinterføde, kalvingstidspunkt og overlevelse. Dette er så godt som dødsdom over villreinen, som allerede balanserer på kanten av stupet.

Denne skrøpelige bestanden vil Mattilsynet og Miljødirektoratet gå løs på med snøscootere og helikopter i vinter, etter kun én positiv CWD-prøve (chronic wasting disease eller skrantesyke, journalist.anm. ) fra 2020. Villreinen har vært jaktet siden 10. august. Jo mer de jages, desto mer søker de sammen i flokk, og hver forstyrrelse utløser dermed fluktadferd for hele flokken.

Les også: Nei, kvinne, staten må ta kontroll her

10 minutter løping gir 21 prosent økt energibruk for villreinen. Fettreservene tæres opp og kroppsvekten reduseres. Det kan føre til at simlene kaster kalven eller utsetter kalvingstidspunktet, og mange dyr kan dø av sult og kulde.

Dyretragedie på linje med tragediene i fjøs

Det går allerede mange morløse kalver igjen i fjellet etter den utvida jakta. Anslagsvis 70-75 prosent av simlene har kalv. Det sier litt om andelen morløse kalver når det er skutt 600 simler og 150 kalver. Med motorisert jakt på simler vil det forverres dramatisk. Dette er opplegg til en dyretragedie helt på linje med de verste dyretragediene i fjøs.

Vi må minne Mattilsynet om dyrevelferdsloven. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Foruten brudd på dyrevelferdsloven, vil motorisert vinterjakt være brudd på naturmangfoldloven, viltlovens bestemmelser om human jakt og forbud mot bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt, samt motorferdsellovens forbud mot motorferdsel i utmark.

Mattilsynet ignorerer advarslene

I tillegg tilsidesettes vanlige demokratiske prosesser. Mattilsynet lytter ikke til lokal villreinforvaltning og ignorerer advarslene fra en rekke hold, blant annet fra villreinutvalg, ordførere, veterinærer, biologer og jegere. Dette er politikk på høyt nivå. CWD er en plett på norsk eksportnæring og omdømme. Samtidig får mange sine posisjoner og bevilgninger gjennom CWD-saken, som tapper Norge for enorme ressurser.

Den største trusselen mot villreinen er forstyrrelser. Dyrene får aldri fred, de svekkes og blir mer utsatte for vinterkulde og sykdomsbelastninger. Det er et syltynt påskudd når Mattilsynet begrunner motorisert vinterjakt med «dyrevelferd». Det finnes ingen verre lidelse for villreinen enn de tiltakene som nå planlegges.

Les også: Kampen mot magen

Det lar seg ikke gjøre å sanere naturen uten å utrydde alle individer. Det viser også erfaringer fra Nord-Amerika, der de har gått bort fra nedskyting som tiltak mot CWD. Nylig kom det frem at en jordprøve fra Nordfjella sone 2 viser CWD-prion. Det underbygger teorien om at slike prioner kan finnes flere steder, og kan ha vært i miljøet i lange tider. Det er behov for jordanalyser fra alle villreinområder. Nedslakting av villreinstammen på Hardangervidda kan vise seg å være helt forgjeves.

Mattilsynet må stoppes fra å begå alvorlig dyremishandling og irreversibel skade på naturmangfoldet. De har vist seg helt uegnet til å ivareta dyrevelferden og er en katastrofe for ville dyr. Planene deres mangler etiske og logiske refleksjoner og fremstår panikkartet. En slik forvaltning kan vi ikke ha.

Det eneste håpet er at det politiske miljøet setter en stopper for raseringen av Europas største villreinstamme. La villreinen få fred i sine leveområder. Naturen ordner opp best selv, og dyrene vet hvordan de skal overleve. De har klart det i titusener av år.

Ruben M. Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

Jenny Rolness, Dyrenes Rett

Kåre Hallingstad, pensjonert viltforvalter og oppsynsmann i flere villreinområder i 60 år

Les flere meninger fra Norsk debatt

Kommentarer til denne saken