Navnene på skribentene står oppført nederst i debattinnlegget.

Vår partikollega Einar Wilhelmsen avskriver kjernekraft som kraftkilde i Norge i en kronikk i Nettavisen. Vi er en rekke MDG-ere som synes det er synd at vår nyvalgte energipolitiske talsperson ikke går Oslo Frp mer konstruktivt i møte i deres forslag om kjernekraft i Oslo.

Dette er saken: Atomkraft i Norge? Hent popcornet til tidenes lokaliseringsdebatt

Wilhelmsens hovedargumenter går på tid og kostnad. Han peker deretter på hva EU gjør og hva vi kan gjøre her og nå. Hans premisser på tid og kostnad er imidlertid overoptimistiske på vegne av storskala fornybarproduksjon - og like overpessimistiske på vegne av kjernekraft. I omtalen av hva EU gjør hopper han glatt over det faktum at EUs vitenskapskomité har kommet fram til at kjernekraft er minst like bærekraftig som fornybar energi - og at flere av EUs medlemsland nå har snudd og vil satse videre på ny kjernekraft.

Vi er enige med Wilhelmsen i at vi må gjøre alt vi kan her og nå, som å satse på energieffektivisering og rask utbygging av solkraft på tak. Spørsmålet om kjernekraft handler ikke om enten eller, men både og. Sørøst-Norge (NO1) er den kraftregionen med størst kraftunderskudd allerede i dag. Og vi kommer til å trenge mer energi fremover dersom vi skal elektrifisere all transport og skape en reell sirkulær økonomi.

Les også: Ber MDG vedta atomkraft: - Som å banne i kirka

Wilhelmsen baserer også mye av sin analyse på at kjernekraftverk ikke vil være konkurransedyktig med «vanlige» norske priser. Denne vinterens strømpriser er nok ikke den nye normalen, men vi burde ta inn over oss at vi vil komme til å ha høyere priser enn det som har vært normalt før. Hele Norge og Europa skal begynne å gå på strøm, og i tillegg skal ikke noe av den strømmen komme fra fossil energi.

Kjernekraft er mye rimeligere enn Wilhelmsen tror. Svensk kjernekraft koster rundt 50 øre per kilowattime, omtrent det samme som småskala vannkraft og bunnfast havvind. Småskala solkraft er dyrere. Flytende havvind koster til sammenligning over en krone per kilowattime. Det betyr ikke at vi ikke skal satse på alle disse energiformene, men kostnader er et dårlig argument mot å satse på kjernekraft.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er ingen virkelig gode argumenter igjen i 2022 for å ikke inkludere kjernekraft i energimiksen i Norge, og Oslo er potensielt et ypperlig sted for det.

Fordelen med kjernekraft i Oslo, eller i nærheten, er at det da blir kort vei mellom produksjon og forbruker, slik av vi minimerer behovet for kraftlinjer (noen som husker debatten om monstermastene i Hardanger?). Enda en fordel er at spillvarmen kan gjenbrukes som fjernvarme til byens beboere. Da oppnår man en synergieffekt som nær dobler effekten man får av kjernekraftverket, siden denne fjernvarmen kan erstatte mye elektrisk oppvarming.

Les også: Vil ha atomkraftverk i Norge: - Må gjøre oss mindre avhengige av bandittstater

Det er helt rimelig å anta at det vil ta 10-15 år før et kjernekraftverk er på plass i Norge. Men mye av skylden til det må dessverre vi i miljøbevegelsen ta. En rekke miljøorganisasjoner har jobbet i flere tiår for å få lagt ned Europas nukleære industri. Det har dessverre delvis fungert og resultert i kompetansetap som det tar tid å bygge opp igjen. Når motstandere av kjernekraft så benytter tiden det tar å bygge nye anlegg som argument mot kjernekraft, har de egentlig seg selv å takke. Nå er kompetansen på vei tilbake igjen og nye anlegg vil gå raskere å bygge.

Til sammenligning tar også storstilt fornybar utbygging tid. På lengre tid enn det Finland har brukt på Olkilouto 3-reaktoren - har Norge bygget cirka 1300 turbiner som produserer litt mindre energi (cirka 11,8 TWh) enn det denne ene reaktoren produserer (cirka 12-13 TWh).

Les også: Hvor farlig er kjernekraft, egentlig?

For hver lokaliseringsdebatt om én reaktor må du altså diskutere lokasjon av over 1000 vindturbiner. (Og husk at man kan plassere flere reaktorer på samme anlegg.)

Wilhelmsen har helt rett i at lokaliseringsdebatten vil ta tid. Fordelen med kjernekraft er av vi kan klare oss med noen få slike lokaliseringsdebatter, og så har vi mer enn nok kraft for flere tiår fremover.

Det foregår også en spennende utvikling innenfor mindre, modulære kjernekraftverk som kan serieproduseres. For eksempel har Rolls Royce (som har laget små kjernekraftverk i 40 år, til atomubåter) en liten, serieprodusert reaktor klar til godkjenning. Når reaktoren er godkjent (ca 4-5 år), kan den første reaktoren stå klar noen få år senere.

Les også: Norge må bidra i forskningen på kjernekraft

Implisitt i Wilhelmsens innlegg ligger antagelsen om at alle er, eller burde være, redd for kjernekraft. Det er riktig at noen er redd for det, men denne frykten er ubegrunnet da moderne kjernekraft er verdens tryggeste energiform. Med saklig folkeopplysning vil også folk bli betrygget. Så må vi ikke glemme fordelene kjernekraft gir: hvem vil vel ikke ha billig strøm og fjernvarme? Og trygge, godt betalte jobber?

Det mest konstruktive hadde vært å starte denne lokaliseringsdebatten først som sist i stedet for å avskrive den på forhånd.

Derfor gjør vi det nå: Hva med å benytte en industritomt i Groruddalen? Eller hva med å grave ned et lite serieprodusert Rolls Royce-kraftverk i det stabile grunnfjellet ved Klemetsrud gjenvinningsstasjon?

Da kan man koble kjølevannet fra kraftverket inn på det omfattende fjernvarmeanlegget som der allerede er på plass, slik at gjenvinningsanlegget slipper å fyre med olje når det ikke har nok søppel.

Les mer fra Norsk debatt

Eller hva med å plassere det nært kraftkrevende industri på Herøya, for eksempel i tilknytning til CO2-fangstanlegget på Brevik som dermed kan doble mengden CO2 vi faktisk kan fange?

God lokaliseringsdebatt!

-----------------------------

Brynjar Arnfinnsson, lokallagsleder Alna MDG

Lars Risan, medlem av Oslo MDG

Jo Inge Buskenes, gruppeleder Nes MDG

Finn Dyrkorn, lokallagsleder Stovner MDG

Nils-Anders Nøttseter, gruppeleder Bjørnafjorden MDG

Lena Solli Sal, medlem av Skien MDG

Bjarne Hellesøe, medlem av Bergen MDG

David Harestad, medlem av Randaberg MDG