Gå til sidens hovedinnhold

MDGs drømmeverden kan bli din hverdag 

Forbudspartiet ville vært et passende navn på MDG. Forbud mot bensin- og dieselbiler, forbud mot parkeringsplasser, forbud mot oljeindustri, forbud mot kjøttreklame eller forbud mot reklame for flyreiser, skriver finansnestor Jan Petter Sissener.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Politikerne fra Miljøpartiet De Grønne fremstår nettopp «grønne» når det gjelder samferdsels- og næringslivspolitikk, og lanserer det ene forslaget etter det andre som bidrar til å ødelegge hverdagen for folk flest.

Til helgen går MDGs landsmøte av stabelen. Det skal gjennomføres digitalt som følge av pandemien. Det er kanskje det beste uansett for denne gjengen. Det skulle tatt seg ut om noen av delegatene ankom landsmøtet med bil, eller enda verre – med fly.

Les også: Trøfler og tøfler

Forbudspartiet

Forbudspartiet ville også vært et passende navn på MDG. Forbud mot bensin- og dieselbiler, forbud mot parkeringsplasser, forbud mot oljeindustri, forbud mot kjøttreklame eller forbud mot reklame for flyreiser. Dette er bare noen av de mange hårreisende forslagene som har kommet fra partileder Une Bastholm og hennes disipler de siste årene.

Og «tidenes sykkelsatsning» har gitt omtrent, og vil gi omtrent null økning i sykkelbruk de neste tredve årene i henhold til prognoser fra samferdselsdepartementet.

MDG drømmer om å komme seg til regjeringsmakt etter stortingsvalget til høsten. Blir oppslutningen stor nok, kan Arbeiderpartiet bli presset til å ta med seg MDG for å få en rødgrønn flertallregjering.

Helt urealistisk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, om å sitte i regjering med MDG. SV ser helst at de blir miljøalibiet i en rødgrønn regjering, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre vrir seg i stolen og helst ikke vil si noe om hvorvidt MDG kan bli en del av hans regjeringslag.

Vi trenger imidlertid ikke å se lenger enn til Oslo for å få svar på hva Arbeiderpartiet og MDG kan utrette sammen. Mer eller mindre motvillig har Raymond Johansen og hans partifeller i byrådet gått med på å føre MDG-politikk. En politikk som fint kunne blitt markedsført under slagordet: En vanskeligere hverdag for folk flest!

Rammer småbarnsfamilier

Selv om mine egne barn for lengst har forlatt redet, har jeg stor forståelse for at småbarnsforeldre bosatt innenfor Ring 1 i Oslo fortviler over hvordan de skal få ungene levert i barnehagen. Jeg skjønner også de som ikke ønsker eller har råd til å bytte ut sin tilårskomne bensinbil med en Tesla, for å kunne kjøre til og fra arbeidsplassen i hovedstaden.

Jeg forstår også frustrasjonen til de som etter en lang arbeidsdag bare har lyst til å komme seg hjem og begynne med middagen, men som blir kjørende rundt i nabolaget i flere minutter for å finne en ledig parkeringsplass. Med MDG ved roret forsvinner stadig flere parkeringsplasser, i takt med at prisene for en privat parkeringsplass sprenger stadig nye rekorder.

Selv om byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg, smilende tråkker rundt på sykkel, er det faktisk ikke alle som ønsker en tohjuling til å transportere ungene til barnehagen. Med MDG i førersetet risikerer de å ikke ha noe valg. Det vil si, de kan velge å gå eller benytte offentlig transport, men det er slett ikke alle dette passer for.

Les flere meninger fra Jan Petter Sissener her

Milliontrær

Parallelt i sin iver etter å innføre forbud som gjør hverdagen vanskeligere for innbyggerne i Oslo, er ikke MDG redde for å bruke penger – på mer eller mindre meningsløse ting.

Nylig ble det kjent at byrådet, med Lan Marie Berg i spissen, har brukt 3,8 millioner kroner på å plante 12 trær i Olav Vs gate i Oslo. Prislappen per tre lød altså på over 300.000 kroner. Tidligere har det kommet frem at byrådet har fått oppført slakke liner med en pris på 265.000 kroner per stykk og 2000 prikker som ble malt på asfalten til en kostnad på 700.000 kroner. På toppen av det har det blitt satt opp en grønn E.T.-figur utenfor skatehallen på Voldsløkka. Den kostet intet mindre enn én million kroner.

Det er nesten som om MDG bevisst går inn for å provosere Oslos innbyggere, og hoster opp det ene forslaget etter det andre som de vet at mange vil reagere negativt på. Heldigvis, eller dessverre, er det ikke så mange utenfor hovedstaden som har fått føle MDGs politikk på kroppen på denne måten – ennå.

Men, karrer partiet til seg noen regjeringstaburetter etter høstens valg, frykter jeg at galskapen kommer til syne på nasjonalt nivå. Og hva skjer om MDG får sine folk inn i eksempelvis Samferdselsdepartementet?

De som irriterer seg over bompenger, flere gågater, færre parkeringsplasser og forbudssoner for fossilbiler vil garantert få mer å ergre seg over. Vedlikeholdsetterslepet på veiene vil øke og de som drømmer om flere firefelts motorveier og bedre fremkommelighet for biltrafikken, vil bli skuffet.

Hva skal vi leve av?

Langt verre enn dette er MDGs manglende perspektiver på norsk næringsliv. At partiet vil avvikle all olje- og gassproduksjon er godt kjent. Det krever altså et parti som ikke har noen konkrete tanker om hva som skal erstatte inntektene fra oljeindustrien.

Vi har riktignok hørt fromme løfter om satsing på tang og tare, men det er jo spinnvilt å tro at det er dette Norge skal leve av i fremtiden. MDG svarer heller ikke på hvilke utgifter som skal kuttes dersom ikke inntektene fra oljeindustrien skal erstattes. Og hva skal de som arbeider i oljeindustrien drive med når kranene er stengt – gå på NAV?

Les flere meninger fra Norsk debatt her

MDGs næringspolitikk vil vi fort kunne se avtrykk av i en regjeringserklæring etter valget. Da er det – både for arbeidsgivere og arbeidstakere – grunn til å være på vakt.

Allerede etter helgens landsmøte vil vi kunne se konturene av det som kan bli nasjonal politikk dersom MDG får hendene på rattet i regjering, eller som samarbeidsparti.

La oss håpe at det som er MDGs politiske utstillingsvindu i Oslo aldri blir praktisk politikk for hele landet. Det er ille nok som det er.

Reklame

Slik sparte Charlotte 15.000 kroner på billånet

Kommentarer til denne saken