Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Boligprisene har steget betydelig det siste året og aller mest i Oslo. I hovedstaden har boligprisene steget med hele 15,2 prosent det siste året ifølge ferske tall fra Eiendom Norge.
Noe av dette skyldes selvsagt lave renter og befolkningsvekst. Likevel er det ikke til å komme unna at det går for tregt med boligbyggingen i Oslo.
Spesielt små leiligheter er det stor mangel på. Med de høye eiendomsprisene er det mange som ikke har råd til annet enn de minste leilighetene, dersom de har råd til å kjøpe bolig i det hele tatt. Dette innebærer at de villeste budrundene blir om disse boligene som ofte går langt over takst.
Les også: Bikkjeslagsmål venter: Stakkars Jonas Gahr Støre
Må bygge flere små leiligheter
Oslobyrådet har gjentatte ganger blitt kritisert både for bolignormene, som hindrer bygging av små leiligheter, og treghet i regulering og godkjennelser generelt. Normene gjør det ikke mulig å bygge leiligheter mindre enn 35 kvadratmeter.
Med dagens boligpriser i Oslo gir dette gjerne en pris på fire millioner kroner eller mer for de minste nye leilighetene som nå ligger ute til salgs på FINN.
Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.
Dette har økt presset mot byrådet om å myke opp leilighetsnormen. Tidligere byutviklingsbyråd Arild Hermstad erkjenner nå at boligprisveksten er ute av kontroll. Han er nå åpen for å diskutere normene uttaler han til E24.
Sentrum vil alltid være svært attraktivt
Nå er det selvsagt ingen menneskerett å bo innenfor ringveien i Oslo. Likevel er det interessant å se på hvorfor det er her boligprisene øker mest. Og ikke minst - hva kan gjøres med det.
I Oslo sentrum har det det alltid vært svært mange arbeidsplasser, et stort kulturtilbud, mye uteliv og mer av nesten alle tjenestetilbud enn noe annet sted i Norge. Slik er det også nå, og dette kommer neppe til å forandre seg i fremtiden.
Svært mange mennesker vil derfor være i eller reise til Oslo sentrum.
Les også: Tegnene er klare: Denne aksjen er billig - og skal opp! (+)
MDGs politikk er å hindre mobilitet
Boligprisene i Oslo går altså raskt oppover.
Alternativet til å bo sentralt i Oslo er for mange å bo litt utenfor og heller reise litt lengre på jobb eller for å benytte seg av tilbudene i byen.
Hvordan er så dette alternativet?
Det er stadig vanskeligere. I tillegg til å vanskeliggjøre boligbygging der folk vil være, så gjøres også reising vanskeligere av Oslo-byrådet.
I Oslo er det altså MDG som styrer både samferdsel og byutvikling. I MDGs utkast til nytt partiprogram står det svart på hvitt:
«Tiltak som reduserer behovet for transport, … skal alltid vurderes og prioriteres.»
Reising med bil erkjenner MDG er viktig for mobilitet og frihet. Men dette tillegges ingen vekt i politikken. Bilen skal bort, og her gjør MDG alt hva partiet kan. Parkeringsplasser fjernes i høyt tempo, «bom-galger» klemmes inn og all veiutbygging skal hindres.
Dette selv om bruk av bil er svært viktig også i Oslo.
Det er dette De Grønne vil - redusere friheten din.
Les også: Kan taperen og vinneren regjere sammen?
Alt klumpes sammen
Når mobilitet reduseres blir det vanskeligere å reise til. Man må heller være der ting er.
Det sier seg egentlig selv. Redusert mobilitet fører til at mer må samles på ett sted. Og da snakker vi i praksis om sentrumsområdene i byene. Alt klumpes sammen i sentrum.
Når det blir vanskeligere å ta transport til jobben, til butikken eller til kafeen, blir det desto viktigere å bo der jobben, butikken og kafeen er: I sentrum.
Struping av transport gir derfor økt etterspørsel etter boliger i sentrum.
Så snakkes det om at veksten i transport skal tas av kollektiv, sykkel og gange. Kan det det?
Store kollektivprosjekter tar svært lang tid å planlegge og bygge. Ringeriksbanen har vært planlagt i 150 år og det er fortsatt usikkert når den kommer. Fornebubanen er kanskje ferdig om seks år. Ny T-banetunnel og jernbanetunnel under Oslo - kanskje om 15 år.
Les også: Nå skal de fattige nektes å kjøre bil
Sykkel og gange er for dem som allerede bor i eller nær sentrum.
Da er det bilen som står igjen, og den skal altså fjernes eller begrenses mest mulig.
Et svik mot de unge
Alt dette bidrar til å presse boligprisene i Oslo oppover. Treg saksbehandling og stivbente normer i kommunen begrenser og fordyrer boligbyggingen.
Samtidig stiger etterspørselen etter boliger i sentrum fordi det blir stadig vanskeligere å bevege seg inn til byen. Samferdselspolitikken bidrar dermed også til å presse boligprisene oppover.
Høyere boligpriser gir større formue til dem som allerede eier bolig. For dem som skal kjøpe blir det vanskeligere. Dette gjelder særlig førstegangskjøperne.
Både byutviklingspolitikken og samferdselspolitikken i Oslo, som begge styres av MDG, er et svik mot de unge.