Gå til sidens hovedinnhold

Med faks på tysk virusjakt

Nå begynner tyskerne å begripe hva det vil koste i menneskeliv og euro-milliarder at landet egentlig aldri er blitt digitalisert. 

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Tirsdag måtte Angela Merkel tennerskjærende akseptere at hun ikke greide å overtale de 16 ministerpresidentene til å stramme brutalt inn.

Hun har nemlig på FØLELSEN at epidemien holder på å komme helt ut av kontroll. Tallene TYDER på det.

Mens enkelte kommuner fortsatt tviholder på penn, papir og faksmaskiner i kampen mot viruset, er flertallet - tross alt - i gang med computere.

Men hver av de 16 delstatene synes å ha satset på egne løsninger for å få så sentrale informasjoner som smittetall og dødsrapporter sendt oppover i systemene.

Les også: - AstraZeneca-vaksinen godkjennes ikke for de over 65

Hellig faks

Allerede for ti måneder siden måtte tyske politikere på alle plan vedgå at landets totalt 375 «helsekontorer» i løpet av de 20 siste årene er blitt spart sønder og sammen.

Det manglet folk, kompetanse, computere og programvare. Faksen var det viktigste middel for kommunikasjon med omverdenen.

«Fra 1. januar 2021 er det slutt på å rapportere korona-tall med faks», sto det i en offisiell melding som rett før nyttår ble sendt utover i landet fra de sentrale myndighetene i Berlin.

Men nå har avisen «die Welt» undersøkt nærmere, og funnet ut at faksmaskinen fortsatt er det viktigste hjelpemiddelet på mangt et helsekontor.

Les også: Tyskernes kamp om vaksinen

Skrubber digitalt

Egentlig skulle 111 av de 375 kontorene for lengst være i gang på systemet Epidemie-Management-System Sormas (Surveillance Outbreak Response Management and Analysis System).

I desember forsikret Angela Merkel om at opplegget for å spore smittekilder ville være klar til årsskiftet. Welt avslører imidlertid at motstanden har vært - og fortsatt er - så stor rundt omkring i landet, at selv mange av dem som har fått installert Sormas ikke har tatt det i bruk.

For å gjøre en lang historie kort: Installeringer og opplæring av medarbeiderne gjør at det tidligst i juli-august blir fart på sakene. Tidligst.

Her kan du lese flere innlegg av Asbjørn Svarstad.

En direkte konsekvens av systemenes treghet, og politikerne motstand/inkompetanse, er at Merkel og de 16 ministerpresidentene under krisemøtet på tirsdag sannsynligvis ikke hadde korrekte informasjoner på bordet.

Avisen «die Welt» påpeker at de fleste helsekontorene var feriestengte over jul og nyttår, og at det fortsatt halter med å få fakset inn gamle og nye smittefeller og dødsfall - som så må tastes inn på de riktige systemene.

Så det kan faktisk tenkes at tirsdagens statistikk var foreldet med hele tre uker.

Les også: - Nå må vi høre på vitenskapen. Jeg sier dere: Dette er alvor!

Nytt mareritt

Angela Merkels største mareritt er at de britiske og sørafrikanske mutasjonene allerede er i full gang med å bre seg - uten at fagfolkene og beslutningstakerne har mottatt fersk informasjon om graden av alvor.

Kansleren er overbevist om at det allerede nå kreves brutale inngrep. Om ikke den offentlige kommunikasjonen - hvor folk reiser tettpakket som sild i tønner - stenges straks og skolene fortsatt blir holdt helt lukket, så er risikoen stor for at mutasjonene - før varselklokkene går - rekker å vokse seg til et enormt problem.

Og DA venter en katastrofe i form av enda voldsommere dødsrater - og en flere ukers total nedlukking - med milliardtap som konsekvens.

Les også: Merkels musevise til skeptiske tyskere

Men ministerpresidentene vil ikke høre på det øret.

Flere av dem har delstatsvalg umiddelbart forestående, mens andre tenker på forbundsdagsvalget i september, og nekter å foreta nye innstramninger overfor undersåtter som har stadig mer trøbbel med å begripe logikken i det de blir utsatt for.

Hørt om EDB?

«Alle» i Tyskland har i et par årtier visst at digitaliseringen av det offentlige hang etter.

Da pandemiens omfang begynte å gå opp for folk, rettet manges blikk seg mot helsekontorene og deres middelalderske forhold.

10 måneder senere må observatørene rive seg i håret og konstatere at moderniseringen fortsatt er overlatt til mennesker som sier «EDB» i stedet for «data» - og som mener at faksmaskinen egentlig er en glimrende innretning.

Også prosessen med vaksinasjonene lider under at hver delstat har egne opplegg for å få fatt på alle de 5,6 millioner borgerne som er over 80 år gamle - og derfor har førsterett til å bli vaksinerte.

Systemene kneler, og få eller ingen melder om brukbare løsninger for reservering av vaksinasjons-timer.

Les også: En arisk slåsskjempe og polering av ei nazinese

Skolene lider

I skolene er det fortsatt ikke kommet brukbare løsninger for digital undervisning og kommunikasjon med elevene.

Hvis det ikke er serverne som bryter sammen, er programmene så dilettantisk konstruert at få greier å benytte dem i praksis. Foreldre, lærere og rektorer blir dag for dag mer hørbare når de står frem og beskriver marerittet i detalj.

Røstene som undrer seg over at relativt enkle - men svinedyre - arbeidsredskaper ikke for lengst er skaffet, blir stadig flere.

Foreldrerådet for Berlins 750 grunnskoler og videregående skoler kan vel ikke ha trodd at de hørte riktig, da det offisielle svaret kom på spørsmål om NÅR det blir installert WLAN og tilkoplinger med glassfasekabler i skolebygningene:

Den forberedende prosessen kan tidligst startes i desember i år, fordi utskriving av europeiske anbud tar sin tid. Så gravingen kan tidligst settes i gang om to år. Med 250 årlige installasjoner, vil de siste skolene være på nett mot slutten av 2024.

Les også: Denne flekken avslører oppdageren Jørgen Brønlunds tragiske skjebne (+)

Nytteløs app

Jeg skal ikke plage leserne med historien om de 30.000 nettbrettene som byens fattigste barn skulle utstyres med. Ingen husker de 10 måneder gamle løftene lenger - heller ikke ungene selv.

En app som fanger opp kontakt med smittespredere og automatisk melder fra, ville være et effektivt våpen i kampen mot viruset. Men her viste den omfattende beskyttelsen av personlige informasjoner («Datenschutz») seg å bli et uovervinnelig hinder.

Innrapportering til myndighetene ved hjelp av et instrument som stinker av overvåkingsstat, er mer enn noen «ansvarlig» politiker kunne finne på å foreslå.

For hva hvis politiet begynner å bruke informasjonen til forbryterjakt, ligningsvesenet til å oppspore skattesnytere - og ektefeller til å komme på sporet av utenomekteskapelige aktiviteter? Dermed er grensene så stramme at den offisielle appen knapt er til hjelp for verken brukere eller myndigheter.

Les også: Eksperter anbefaler disse åtte aksjene: – Har stort potensial (+)

Nå begynner både eksperter og folk flest å stille spørsmålstegn ved om tiden ikke er kommet til å i det minste ta en debatt på spørsmålet.

Mange undrer seg også over at beskyttelse av personlig informasjon skal fortsette å være nærmest hellig, i en situasjon hvor folk dør i massevis og statens ledere fratar borgerne alle mulige andre rettigheter.

50.000 døde

Den manglende digitaliseringen har egentlig vært mer en offentlig hemmelighet gjennom mange valgperioder.

En gang imellom var Merkel frempå med løfter om at skulle hun sannelig selv sørge for å få fart på sakene. Men alle kunne med egne øyne konstatere at årene gikk, mens de offentlige kontorene fortsatte med skrivemaskiner og sju gjennomslag.

EDB var og ble en nymotens greie som ikke skulle få koste alt for mange av Statens penger. Hvis folk absolutt ville bruke slikt på jobben, fikk de ta med sine egne maskiner.

Meningsmålingene viser at tyskere flest er motiverte for å finne seg i strenge tiltak, hvis de er nødvendige - og hvis de omsider kan stoppe viruset. Men tilslutningen minker i takt med at Merkel og hennes kumpaner gir stadig mer inntrykk av ren skjær rådvillhet - og flere av tiltakene deres.

Les også: Ekskona til John Arne Riise begjærer boligen hans tvangssolgt

Mye å tilgi

På torsdag var det ikke sentrale myndigheter i Berlin, men et par dagsaviser, som gikk sammen om å ringe rundt til samtlige helsekontorer for å hente inn de aktuelle dødstallene. De oppdaget at antallet tyskere som til nå er døde av/med Covid-19 har passert 50.000.

«Mange vil ha mye å tilgi hverandre når dette er over», uttalte helseminister Jens Spahn for noen uker siden.

Om de tyske velgerne - når vi kommer frem til Forbundsdagsvalget i september - er villige til å tilgi sine politikeres katastrofalt dårlige evne til å - i en fart - få tatt igjen det tapte på den digitale fronten, skal bli interessant å se.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka