«TikToks farligste mann. Kongen av giftig maskulinitet. Forbildet til mange unge menn over hele verden er nå arrestert og siktet for voldtekt, menneskehandel og organisert kriminalitet,» skriver Oda Okkenhaug i en kommentar i Trønderdebatt 19. januar.

Hun mener at vi burde snakke mye mer om Andrew Tates påvirkningskraft og hvordan han bidrar til å normalisere ekstreme holdninger. Jeg er enig i begge deler. Kanskje aller mest det første.

Les kommentaren: Andrew Tates «humor» blir unge jenters virkelighet

Men i tillegg til dette, burde vi spørre oss om hvorfor farlige influensere appellerer.

Joe Rogan, Jordan Peterson og Andrew Tate. Flere enes om at disse er farlige forbilder. Likevel har de mange tusen fans. Hvorfor?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Influensere tilbyr lette løsninger på problemer og opplevde mangler. De av dem som omtales som farlige, tilbyr gjerne noe som ikke tilbys på andre plattformer. Ofte fordi det er tabu. De tilbyr noe som et stort antall folk opplever som en mangel.

Det er vanskelig å være uenig i at Andrew Tate fortjener å ta enhver konsekvens som følge av de grove handlingene han har gjort. Og de fleste er enige i at mange av holdningene han formidler er dypt problematiske.

Men det mest skremmende er ikke nødvendigvis enkeltpersonen, men hvorfor det han formidler appellerer.

Blir førstehånds budbringer

Det er verdt å spørre om «hatet» sitter så dypt hos de unge mennene som følger Tate, og hvorfor de velger å fortsette å følge ham, til tross for at de mest sannsynlig selv er klar over at verdiene han formidler er forkastelige.

For litt siden leste jeg en klok tekst i Si-D skrevet av 19-år gamle Jack Chen.

Jack skriver at han personlig tar sterkt avstand fra de mest ekstreme ideene til Tate, men at han opplever at noen av dem har verdi. Dette er gjerne ideer som hos mange oppleves som åpenbare, men som ikke nødvendigvis er det for Tates følgere.

Les også: Feigt av likestillingsministeren

Dermed blir influenseren for mange, en førstehånds budbringer av «gode råd.»

Eksempler på dette kan være ideer, som det å gjøre seg selv til en bedre person for å tiltrekke en fremtidig partner. På en annen side skriver Chen at en av grunnene til Andrew Tates popularitet har vært at han tør å si det han mener.

Må tilbys et alternativ

Dette er på ingen måte en grunn til å legitimere Andrew Tate. Men vi bør ikke avskrive at det finnes et behov blant mange unge menn som ikke møtes.

Å ikke ta stilling til dette kan være farlig i seg selv.

Det har vi sett flere tilfeller av, for eksempel når det kommer til radikaliserte unge menn, som har brukt mye tid på uredigerte, anonyme nettforum som 4chan.

Det betyr heller ikke at det ikke kan få uheldige konsekvenser nå som Tates sosiale medie-profiler har blitt tatt ned. For som Chen skriver i innlegget sitt: «Ved å utestenge Tate forteller vi jo fansen at ingenting av det han tar opp, bør følges på noen som helst måte.»

Og det er kanskje akkurat på dette området Tate har truffet en nerve hos de som følger ham.

Les også: Gud forby det å være hvit, middelaldrende mann

Delt ansvar og skyld

Én ting er tiltakene som gjennomføres: Sensur av det hatefulle, og farlige innholdet Tate har spredt i sine kanaler. Noe annet er hva vi ikke gjør. Nemlig å spørre oss om det er noen samtaler som ikke tas, fordi det er ubehagelig, tabu, eller politisk ukorrekt.

Dermed blir aktører som Joe Rogan, Jordan Peterson og Andrew Tate, hovedleverandører av både innhold som egentlig hadde kostet tradisjonelle medier lite å lage, og av innhold som i utgangspunktet verken etterspørres, eller burde sett dagens lys.

Det kan hende at tradisjonelle medier, og andre etablerte aktører burde ta ansvar og tilby bedre innhold, som nettopp fyller de manglene som Tate på en eller annen måte har gjort. Da er sannsynligheten stor for at terskelen blir høyere for påvirkelige ungdommer til å oppsøke radikale influensere og internettplattformer for innhold som oppleves relevant for dem.

Det være seg flere saker som handler om menn som sliter med å finne seg en partner, og maskulinitetens plass i et moderne samfunn, på en måte som ikke belærer, moraliserer, eller stigmatiserer.

Les også: Helt alene

Med andre ord: Dersom vi vil unngå at unge menn får farlige forbilder, bør det tilbys tilgjengelige plattformer, innhold og ytringsrom som gjør at det ikke frister å oppsøke radikale miljøer og influensere.

Uten et bevisst fokus på dette, har mediene både delt ansvar og delt skyld i farlige influenseres popularitet.