Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
NORGE RUNDT blir det fest om fotballaget ditt vinner kamper og titler, alle dager. I Trondheim kreves det litt mer. Nils Arne Eggen utviklet en fotball som vant både mesterskap og hjerter. Gjennom det utviklet han også en kultur.
Siden Eggen ga seg i 2002 har alle merket det, og Kjetil Rekdal er den 15. i rekken (!)
Han er den andre som velger å ikke se seg tilbake.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Rekdals vei er å vinne gjennom et spill, basert på det Eggen omtalte som ræva-fotball.
Det er nesten så en er fristet til å si lykke til.
ERIK HAMRÉN var den første, og det gikk ikke så bra.Svensken vant riktignok alt som er, men han vant ikke riktig. Kjetil Rekdal kommer heller ikke til å gjøre mye riktig ut ifra Rosenborgs historie, men i motsetning til sine forgjengere spiller han med åpne kort.
Fotball basert på historie og postulater samlet i en godfot-teori finner ikke plass i Rekdals hjerne.
Det eneste som betyr noe er taktiske grep som vinner fotballkamper.
Les også: Glem godfot-teorien, nå er det Drillo-fotball som gjelder for RBK
PÅ ASPMYRA TANGERTE Kjetil Rekdals kynisme det geniale, og for det hylles RBK-treneren. Selv godfotens fanebærere er glade på Rosenborgs vegne og sier det kan være mulig å like det man ser.
Selvfølgelig kommer rosen med forbehold, det skulle bare mangle.
Man går ikke fra ett ytterpunkt til et annet uten å gardere retorikken.
Det er en ting å like det på Aspmyra, men hva med hjemme mot Odd, Sandefjord og Haugesund?
Les også: Han går på vannet til han drukner
Et kyss på kinnet er ikke det samme som å vinne prinsessa og store deler av kongeriket Lerkendal.
KJETIL REKDAL ER i Rosenborg for å vinne fotballkamper. Punktum. Det er jobben hans. Det er sånn han er som fotballmann.
Det må gjerne være artig å se på, og hvis laget han trener har ballen mesteparten av tida, vel, da tar han det også.
Det han aldri vil tillate seg er å gå på akkord med det han mener er veien til suksess.
SØNDAG KVELD BLE Kjetil Rekdals taktiske grep omfavnet av det faglige Fotball-Norge. Da jeg snakket med trenere i går var det flere som nikket anerkjennende på hodet. Et par av dem tok det helt ut og sa at laget som av de fleste var avskrevet helt fram til klokka 20:00 søndag kveld, kan vinne hele greia.
Ikke med fotballromantikk vel å merke, og ikke med drømmer om gamle dager.
Fra avdelingen for fag og UEFA pro lisens er forutsetningen for RBK-suksess 2022 at klubben gjør det Kjetil Rekdal sier laget må gjøre.
FRAM TIL NÅ har ikke det vært mulig i Trondheim. På Lerkendal har trenerjobben kommet med en tvangstrøye strikket i et mønster etter Nils Arne Eggens godfot-teori. I snart 30 år har Rosenborgs mantra vært at titler i seg selv ikke er nok.
Les også: Beklager overfor familien Rekdal
Spør bare Erik Hamrén, den allerede nevnte svensken som gjorde Rosenborg uslåelige i Norge med trygghet og defensiv organisering.
Eller ta en telefon til Kåre Ingebrigtsen, han som duppet under to scoringer i snitt per kamp, men som likevel vant tre seriemesterskap og to kongepokaler før han fikk sparken på veien mot sin tredje The Double.
ALT DETTE SKJEDDE i Nils Arne Eggens tid. Han er ikke lenger blant oss. Helt fram til sin død var gamletreneren i Orkdal et av Rosenborgs referansepunkter, også i veivalg som treneransettelser. Da viktige avgjørelser skulle tas kom det alltid en lyd fra hornet på veggen.
Jeg er en av de som har ment at Rosenborg dro Eggens påvirkning for langt, og at alt har sin tid.
Da klubbens valgkomité hadde staket ut ny kurs i 2020, valgte årsmøtet å gjøre som de alltid hadde gjort, å lytte til legendens råd.
I DAG SNAKKER Rosenborg om veien videre. Det er klokere. Fotball er på mange måter som vitenskap, det er ikke nødvendigvis en jakt på sannheten. Det er like mye en prosess for å rette opp feil.
Samtidig vil Kjetil Rekdal fortsatt være heftet av veien som tok klubben dit den er i dag.
Men:
Hvis noen skal klare å overbevise menigheta om at de siden sommeren 2018 har bokset et par vektklasser opp, så er det han.
Akkurat nå er Kjetil Rekdal den eneste som minner om en tungvekter på Lerkendal.