Gå til sidens hovedinnhold

Meningsmålinger om sykkelsatsing er løgn, forbannet løgn og statistikk

Ny meningsmåling avslører at det er direkte usant at 90 prosent støtter byrådets sykkelsatsing.

Nett på sak

Statsmannen Benjamin Disraeli er tillagt frasen om at det finnes tre typer løgner, nemlig løgn, forbannet løgn og statistikk.

I moderne tid har skreddersydde meningsmålinger blitt et nytt våpen for politikere som vil demonstrere at de har folkeviljen i ryggen.

De siste årene har det vært skarp uenighet mellom syklistene og bilistene i Oslo og andre store byer.

I den ene vektskålen ligger renere luft og bedre klima - i den andre behov for effektiv transport i hverdagen.

Og midt i konflikten står Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB). Nå har de rustet seg til valgkampen med hver sine meningsmålinger som angivelig viser at det har folket på sin side.

Begge har 800 respondenter og er gjort av henholdsvis Sentio og Opinion. Men inntrykket av svarene er totalt forskjellige:

  • Et stort flertall er imot at Byrådet fjerner parkeringsplasser mot beboernes ønsker.
  • Et enda større flertall er for at kommunen arbeider for å få flere til å sykle.

Ikke overraskende betoner de ulike partiene resultatene forskjellig.

Les også: Ferske målinger viser stor motstand mot MDGs bilpolitikk: - Bilister står foran en mørk fremtid

Les også: 85 prosent støtter sykkelsatsingen

Partileder Cecilie Lyngby i FNB klinker til mot Byrådets spørreundersøkelser, kaller den fusk og lureri, og hevder den består av ledende spørsmål: - Spørsmålene som stilles er manipulert slik at byrådet får de svarene de vil ha, sier FNB-lederen til Nettavisen.

MDG-topp Lan Marie Berg hevder derimot følgende: - En undersøkelse fra Opinion i februar 2020 viser at 88 prosent av Oslos befolkning støtter økt tilrettelegging for sykkel, skriver hun i en kronikk.

Hvordan er det mulig at to meningsmålinger viser så forskjellige resultater?

Og kan vi uten videre stole på politikernes gjengivelse av slike målinger?

Svaret på det siste er et klart NEI. Dette handler om å selge strikk som metervare. Nøkkelen er å se på ordlyden i spørsmålene som stilles og konteksten de blir stilt i; altså rekkefølgen på ulike spørsmål i undersøkelsen. Ledende spørsmål i et miljø av velvilje kan gi nesten de resultatene man ønsker seg.

I holdningsundersøkelsen for Bymijøetaten er spørsmålet om du synes det er bra at kommunen arbeider for å få flere til å sykle. Spørsmålet er oppsiktsvekkende positivt ladet og ledende. Likevel har støtten falt var 94 prosent i 2014 til 88 prosent i 2020, og blant de som aldri sykler, er støtten atskillig lavere (74 prosent).

Opinions analyse er trolig riktig: - Dette kan være et tegn på en mer polarisert oppfattelse av sykling og kommunens arbeid for å fremme og tilrettelegge for sykling i Oslo.

Når Miljøpartiet De Grønne gjengir tallene, blir den positive vinklingen enerådende. Nå er det ikke spørsmål om folk støtter kommunens jobb for å få flere til å sykle, men sykkelsatsingen generelt - illustrert med et bilde der parkeringsplasser er fjernet og asfalten er malt rød.

Opp mot dette er Sentios måling for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) en provokasjon.

I denne målingen er spørsmålet klart negativt ladet: «Byrådet bruker store beløp på å fjerne parkeringsplasser tross stor motstand fra beboerne i området. Bør byrådet gjøre det?».

Bare 26 prosent støtter denne forståelsen av sykkelsatsingen, mens 61 prosent svarer at de er imot at byrådet bruker store beløp på å fjerne parkeringsplasser mot beboernes vilje.

Begge målingenes bakgrunnstall gir interessant innsikt, og felles er stor forskjell i holdninger mellom syklistene og de andre - naturlig nok. Sentios måling for FNB viser at sykkelsatsing er mest populært for dem under 40 år som bor i sentrum, mens motstanden mot tvangsfjerning av parkeringsplasser er stor blant alle over 40 år og blant dem som ikke sykler til jobben.

Konklusjonen er at et slett ikke er en unison støtte for politikken med å tvangsfjerne parkeringsplasser mot beboernes vilje, og at denne saken - som vi alle har sett - skaper store konflikter.

En gammel vits sier at idealister vil ha fred, frihet og alt gratis.

Og slik er det trolig med folk flest også. Det er lett å støtte noe, hvis du ikke blir tvunget vil å prioritere eller å ta med ulempene.

Svært få ønsker forurenset luft og klimaforandringer, men i praksis ønsker vi å vurdere hvert enkelt tiltak etter hvor effektivt det er, og hvor mye det koster å gjennomføre det. Lysten til å kaste seg på sykkelen til jobb er annerledes en regnværsdag i Groruddalen, fremover en solskinnsdag fra Grünerløkka.

Sånn sett gir både MDGs og FNBs tall noe innsikt hvis man ser på spørsmålene og vurderer tallene, men det har de færreste tid til en vanlig dag. Derfor er det lønnsomt for politikerne å gjennomføre meningsmålinger, og lett å komme unna med ledende spørsmål og rosenrøde tolkninger.

Selv om også FNBs undersøkelse har faglige svakheter, så demonstrerer provokasjonen at det rett og slett ikke er sant at ni av ti Oslo-folk støtter en sykkelsatsing der parkeringplasser blir fjernet mot beboernes ønske.

PS! Stoler du på politikernes bruk av meningsmålinger? Skriv et debattinnlegg!