(Avisa Nordland): Tar du en titt på kalenderen, vil du se at det nærmer seg den tida på året igjen. I dag samles forhåpentlig hundrevis av mennesker for å feire retten til å være akkurat den du vil.

Heldigvis har oppslutningen rundt Pride blitt enorm. Det flytter holdninger og har reell betydning at store samfunnsaktører skifter farge på logoen sin, at offentlige etater heiser flagget og at vi bruker litt tid på å stå sammen om et budskap som burde være såre enkelt å stille seg bak.

Nemlig at uansett hvem du er eller hvem du elsker, så er du akkurat like mye verdt som alle andre.

Samme prosedyre

Men fullt så enkelt er det visst ikke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En skulle tro at fjorårets tragiske skyteepisode under Oslo Pride fikk alvoret til å synke inn for selv de aller minst tolerante blant oss. To personer mistet livet i det som fremstår som en målrettet og planlagt aksjon for å ramme en markering av mangfold.

Men nei da – reaksjonene lar ikke vente på seg i år, heller. De kryper fram fra steinene de har tilhold i, kommentarfelt-krigerne, så fort Bodø/Glimt eller DNB skifter farge på logoen til regnbuefarger. Eller så fort politikerne foreslår noe så harmløst som farger i en gågate eller et fotgjengerfelt. Da kommer de samme reaksjonene. En oppkast-emoji, en stygg kommentar, en tastaturbombe med mennesker som er annerledes som mål.

Les også: De er ikke lenger opptatt av å skjule sitt hat

Det siste året har jeg lurt titt og ofte på om disse representantene for menneskeheten ser ironien i at holdningene deres til Pride later til å være helt på linje med islamistene de ser ut til å hate minst like mye som regnbueflagget.

Ser de ikke at de representerer de samme, steinalderske holdningene som de uttrykker så mye redsel for?

Avmakt

Og hva er det egentlig som er så farlig med at samfunnet som helhet slår ring om mennesker vi har behandlet som utstøtte i all tid? Er det frykten for å bli «smittet» av annerledeshet? Å bli grepet av en uimotståelig trang til å danse seg gjennom paraden i fargerike klær? Det hele forbigår min fatteevne.

Les også: Hva skal vi egentlig med PST?

Det er lett å føle på avmakt når vi støter på disse holdningene. Kanskje kan en tenke at det ikke er så farlig. De tilhører et mindretall, tross alt. Tilsynelatende er det i stor grad, men langt fra utelukkende, godt voksne menn som står bak. Skal vi bare la dem seile sin egen sjø, i sin pøl av hat?

Til det vil jeg slå fast: Vi kan ikke tillate oss noe annet enn å fortsette. For hver eneste uopplyste kommentar jeg leser, blir jeg sikrere på at Pride er viktigere enn noen gang.

Og det er kanskje ubehagelig å lese, men: Hver eneste avsender av de samme kommentarene er med på å berede grunnen for det farlige, stygge hatet. Et hat vi i fjor fikk se det forferdelige sluttproduktet av.

Happy Pride, alle sammen!