Gå til sidens hovedinnhold

Michelets beklagelse er ingen beklagelse

78 år gamle Jon Elling Whist ble fredag offer for et frekt propaganda-show fra Marte Michelet og Gyldendal Norsk Forlag. Først ringte Marte Michelet og ba om unnskyldning - få timer senere sto hun offentlig frem og sa noe helt annet.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I forbindelse med «motboka» som i oktober kom fra tre faghistorikere, sto Jon Elling Whist frem på nyhetene i TV 2 og NRK for å fortelle om sin kamp mot vindmøllene.

Siden «Hva visste Hjemmefronten?» kom ut i oktober 2018 forsøkte Whist å få svar på hvilke kilder Marte Michelet benyttet, når hun fremstilte faren hans Alf Pettersen som en profesjonell menneskesmugler med økonomiske motiver.

* Etter at denne saken ble publisert fikk Gyldendal mulighet til å komme med et tilsvar. Det kan du lese nederst i saken.

Les også: Åpent brev til Gyldendal-direktøren om Michelet-boken

Fikk vente

Forlaget lot ham vente i opp til 10 måneder før det kom svar på konkrete spørsmål fra Jon Elling Whist. 78-åringen fortalte i TV-intervjuene om to år med søvnløshet og plager knyttet til Michelets fremstilling av farens hans som en lurvete og profittdrevet kyniker som sluttet i politiet fordi det var mer penger å tjene på å smugle jøder over svenskegrensa.

Selv opplevde han sin far som et menneske med moralsk ryggrad og integritet - en som alltid holdt med de svake.

Etter at Whist i over to år forgjeves forsøkte å få kontakt med Marte Michelet for å kreve at hun fjerner løgnene om faren hans i boka «Hva visste Hjemmefronten?», ga han opp - og slo seg til ro med at Gyldendal bare gikk med på et par mindre endringer. For to måneder siden hyret han - sammen med syv andre etterlatte - advokat John Christian Elden for å kreve at Gyldendal trekker MM-boka og vedgår at påstandene er grunnløse.

Les også: Forlag svarer på flengende Michelet-kritikk: - Gyldendals mål er alltid kvalitet og mangfold

Meldinger fra Michelet

Overraskelsen var stor, da det fredag ettermiddag dukket opp et svensk nummer på mobil-skjermen. «Marte Michelet ville bare fortelle meg at det som står om faren min i boka «Hva visste Hjemmefronten?» er feil. Dette har hun vært klar over i lang tid, og ville også be om unnskyldning for at hun ikke tok kontakt tidligere. Hun «beklaget dypt» og brukte begrepet «unnskyld» sju, åtte, ni ganger i løpet av samtalen», forteller den pensjonerte overlegen.

Samme ettermiddag fikk to etterkommere etter andre aktører fra fluktorganisasjonen «Carl Fredriksens Transport» SMS fra Marte Michelet: «Jeg ville fortelle deg at i kveld cirka klokken 21 kommer det et intervju med meg i Bergens Tidende på nett, der jeg tydelig beklager hvordan jeg har omtalt din bestefar Reidar Larsen, og Alf Pettersen.

Jeg syns det er ryddig å informere deg på forhånd, og dessuten ville jeg gjerne få fremføre min oppriktige beklagelse direkte til deg. Jeg innser at jeg burde ha beklaget for lengst.»

To år for sent

Jon Elling Whist ble så perpleks over den uventede henvendelsen at han knapt kom til orde. «Jeg svarte at det ville vært langt bedre om denne unnskyldningen hadde kommet for to år siden.»

Whist legger ikke skjul på at det tross alt gjorde litt godt å høre forfatteren si at hun angrer på måten faren hans ble fremstilt i boka hennes. Dette kunne ikke bety annet enn at Gyldendal Norsk Forlag omsider kommer til å rette opp noe av skaden, tenkte Jon Elling Whist. Men da klokken ble 21.00 og bt.no publiserte sitt intervju, skjønte pensjonisten raskt at han var blitt tatt grundig ved nesen. Og ikke bare det, men Gyldendal og Michelet hadde tillatt seg å skyve ham foran seg i et godt planlagt propaganda-show.

Her kan du lese flere innlegg fra Asbjørn Svarstad.

Relativeringen

«Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt», sier MM i BT-intervjuet.

Som om hun bare gikk «for langt» i å «antyde» i boka si at Alf Pettersen var drevet av profittmotiver - og ikke ble fremstilt som en av de mest kyniske skurkene.

I motsetning til Michelets uforbeholdne unnskyldning tidligere på dagen, sier hun nå at Pettersen og hans partner Reidar Larsen - ikke var drevet av bare profittmotiver. Jon Elling Whist kan ikke forstå utsagnet annerledes enn at Michelet fortsatt insisterer på å omtale Alf Pettersen og Reidar Larsen mer eller mindre på samme måte som hun har gjort til nå.

Lei seg?

I BT-intervjuet avviser Michelet at hennes fremstilling av «Carl Fredriksens Transport» er en «røverhistorie», slik Jon Elling Whist en gang karakteriserte den i et Aftenposten-innlegg.

«En del av det etterkommerne deres har reagert på, er allerede blitt rettet eller tatt ut i nyere utgaver av boken, men jeg har ikke gått offentlig ut og beklaget. Det vil jeg gjerne gjøre nå. Jeg forstår at dette har vært en belastning for etterkommerne av Pettersen og Larsen, som opplever sine fedre og bestefedre som uthengt, og jeg er oppriktig lei meg for det».

Michelets «beklagelse» er altså ingen ekte beklagelse, og «unnskyldningene» er kokt ned til å være ubetydelige. Så motivet for å plage Jon Elling Whist på fredag, var altså å legge grunnlaget for et gripende intervju med Bergens Tidende, der Marthe Michelet kan avsløre at hun faktisk har kontaktet etterlatte - og hvor hun gir inntrykk av at hun nå har gjort sitt beste for å rydde opp etter seg.

Les også: Inviterer til «Norges største boksalg»: Selger bøker til det dobbelte av gammel pris

Forklaringen som uteble

Det er også typisk når Michelet fremstiller det i BT som at etterkommerne har «opplevd» det som om deres forfedre ble hengt ut. Det var med andre ord de etterlattes egen skyld at de valgte å oppfatte påstandene på en måte som hun selv slett ikke hadde ønsket. Men nå beklager hun at de opplevde det slik. Hun har jo ikke gjort noe annet enn å «pirke borti» noen heltefortellinger fra krigens dager, må vite.

Egentlig hadde både Gyldendal Norsk Forlag og Marthe Michelet selv bedt om arbeidsro, slik at forfatteren kunne få ned på papiret sine reaksjoner på «motboka». Michelets forklaringer var å vente mot slutten av januar i tidsskriftet Prosa. I forrige uke gikk Michelet ut i Dagsavisen og forklarte at hun ikke hadde rukket det. En del av skylda ligger hos de tre historikerne, hevdet hun - og mente at de nekter å gi henne forskningsmateriale.

Hun sier ikke ett ord om at Tangestuen, Bruland og Berggren i januar var i møte med Gyldendal. Prosasjef Reidar Mide Solberg fikk tilbud om bistand til å oppklare feil i noteapparatet og andre steder. Men de tre har ikke hørt et ord fra forlaget siden. Så Michelets beskyldning er mer enn søkt.

Altså ingen forklaring nå heller - men la oss se om hun klarer det til slutten av mars.

Les også: Marte Michelet tilhører en tradisjon som er forlatt

Gyldendals stil?

Det kunne være interessant å høre Gyldendal-ledelsens reaksjon på Michelet-forklaringen som likevel ikke dukket opp.

Hva telefonhenvendelsen til Jon Elling Whist angår, så var den et brudd på alle skrevne og uskrevne regler for vanlig folkeskikk. Whist har hyret advokat, og hvis Michelet har behov for å meddele ham noe, skal hun melde fra om det via John Christian Elden.

Var det virkelig ingen ansvarlige i Gyldendal Norsk Forlag som kunne forklart henne dette - og sørge for at hun lot 78-åringen få være i fred? Er ingen på forlaget i besittelse av nok empati til å kunne forestille seg at Whist ikke ville bli akkurat glad for å høre fra Marte Michelet?

Enn si hva han syns om å bli trukket ufrivillig inn i forfatterens godt regisserte PR-show?

Her kan du lese flere meninger fra Nettavisen Norsk debatt.

Hva venter de på?

At Gyldendal hele tiden har satset på å vinne tid er ganske åpenlyst. Men nå må det vel langsomt gå opp for forlagets ledelse at Marte Michelets bok rett og slett er så full av usannheter og manipulasjoner at det ikke lenger kan bortforklares - enn si bli reddet på siste oppløpsside av innleide historikere som skal bringe beviser for at Michelet har rett.

Jeg skrev for tre måneder siden et åpent brev til konsernsjef John Torres Thun i Gyldendal. Han svarte ikke selv, men lot administrerende direktør Arne Magnus ta seg av saken.

«Svært lite var skrevet om materialet Marte Michelet fant fram til, og boken ble derfor spesielt grundig faktasjekket», lød en av hans påstander. Vi vet i dag - fra forlagets egne fagkonsulenter på boka - at dette ikke stemmer. To av dem ble ignorert da de kom med flere konkrete advarsler og innvendinger - ikke minst mot Michelets beskyldninger mot medlemmer av «Carl Fredriksens Transport».

At Michelet ikke er i stand til å bringe dokumentasjon for påstander som hun brukte fire år på å få samlet sammen, er i seg selv oppsiktsvekkende. Mange av feilene som blir påpekt i «Rapporten» har allerede vært kjent i over to år - også av Marte Michelet. En total på seks år og tre måneder, må da være mer enn rikelig med tid til å få bevisene for egne beskyldninger på bordet?

Selv uttalte Michelet på Dagsrevyen søndag at det ikke blir aktuelt å trekke boka. Snakker hun også på forlagets vegne?

Hva sier du, John Torres Thun - er dette bare et kynisk spill, der ingen regler gjelder - og forlagledelsens eneste oppgave er å - for enhver pris - hindre et økonomisk tap - også når hele Gyldendals krisemanagement virker mer og mer som en moralsk konkurs?

Gyldendal svarer:

«I samråd med Marte Michelet jobber vi nå med en grundig gjennomgang av alle kritiske påstander om «Hva visste hjemmefronten?». Faktiske feil rettes - der har vi vært tydelige hele veien. Vi stiller oss også bak beklagelsene Marte Michelet ga i helgen. Vi er i dialog med etterkommerne via deres advokat - de har bedt om en foreløpig respons innen 22. februar. Vi forholder oss til dette og ønsker fortsatt dialog om rettelser av faktiske feil», skriver Reidar Mide Solberg, forlagssjef sakprosa i Gyldendal Norsk Forlag, i en epost til Nettavisen.

Kommentarer til denne saken