Det er utvilsomt mye plast som finner veien inn i kroppene våre. Faktisk kan vi mennesker få i oss mellom 0,1 og 5 gram plast hver uke, eller opp mot 250 gram plast i året. Det viser en studie gjennomført av forskere ved universitetet i Australia, på vegne av WWF.

Det er mikroskopiske biter av plast – også kalt mikroplast – som ender opp i kroppene våre og i naturen. Plast er ikke et biologisk nedbrytbart materiale, men brytes isteden opp i stadig mindre biter som blir umulig å samle opp, og som finner veien til de mest usannsynlige steder.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De siste årene har en rekke studier funnet mikroplast i mange ulike deler av menneskekroppen, deriblant i lungene våre, blodet vårt, morkaker og brystmelk. Det betyr for eksempel at dersom du ammer barnet ditt, kan selv en nyfødt få i seg mikroplast gjennom morsmelken.

Akkurat hvor stor risiko inntaket av mikroplast er for oss mennesker vet vi ikke ennå. Men vi vet at langvarig, og høy grad av, eksponering av mikroplast kan føre til lungesykdom, kreft og død. Bare dette burde være nok informasjon til at både politikere, næringsliv, du og jeg gjør alt vi kan for å redusere mengden plast på avveie.

Inneholder miljøgifter

Dersom du tenker at mikroplast ikke er farlig nok, har vi også nanoplast. Plastbiter som vi ikke kan se med det blotte øye. Disse er det vanskeligere å fange opp spredningen av, men forskere er redd for at nanoplast kan komme inn i cellene våre.

Både mikroplast og nanoplast kan i tillegg spre miljøgifter fordi en rekke miljø- og helseskadelig stoffer fester seg i plastens overflate Dersom vi i gjennomsnittlig får i oss 250 gram plast i året, hvor store mengder miljøgifter følger da med? Det vet vi rett og slett ikke svaret på enda.

Les også: Sparer masse på ett butikk-grep: – Vi prøver å være flinke

Som kjent havner også mye plast i naturen. For eksempel ender mellom 9 og 14 millioner tonn plast opp i havet hvert eneste år. Dette vet vi påvirker alle havdypets økosystemer, i tillegg til å forurense jordsmonn, elveløp, luft og atmosfære.

Mikroplast kan være svært skadelig for dyrelivet, både på land og i vann. Ikke bare inneholder plasten giftige stoffer, den kan også sette seg fast i fordøyelsessystemet hos dyr som ikke klarer skille mellom mat og plastavfall.

Viktige grep

Det er flere grep vi kan ta for å redusere plast på avveie og dermed problemene dette medfører.

Et grep som det er viktig å få på plass, er en generell plastavgift som reflekterer den faktiske kostnaden plast påfører samfunnet. Det må rett og slett koste mer å bruke plast.

En slik avgift vil bidra til at vi i større grad ser etter alternativer til plast.

I tillegg må det settes tydelige krav til bransjen ved at produsenter pålegges å ta ansvar for alle plastprodukter de setter ut på markedet. Et eksempel på effektivt produsentansvar er panteordningen for drikkeflasker. Her tar produsentene ansvar for at plasten blir brukt på nytt og ikke havner på avveie.

Men nye produsentansvarsordninger må innføres, og eksisterende bør styrkes og utvides til å gjelde all plast. Blant annet må vi endre måten vi tenker på når vi produserer nye produkter, og sikre at alt fra design til produksjon og gjenvinning minimerer plastbruk og – avfall.

Men det viktigste fremover er at politikere tar plastkrisen på alvor. Det gjøres nemlig i dag lite for å redusere mengden plast i det norske samfunnet.

Under FNs miljøforsamling i mars i fjor ble det vedtatt å få på plass en global og rettslig bindende plastavtale. Dette var en viktig seier på veien mot å redusere plastforsøpling. Men de norske politikerne trenger ikke å vente på denne avtalen for å sette i gang tiltak i her til lands. Det viktige arbeidet bør starte allerede nå.

Men så langt har politikerne vist liten vilje til å gjøre mer enn akkurat det de må.