Mens stadig flere oppfatter klimakrisen som eksistensiell, så forsvinner oppslutningen om Miljøpartiet De Grønne.

Samtidig har partiet Venstre vind i seilene, og under Guri Melby har partiet befestet seg solid på riktig side av sperregrensen.

Jeg tror at årsaken er at MDG oppfattes som demonstrative og lite konstruktive, mens Venstre tar miljøet på alvor uten å innføre tiltak som bare skaper motstand.

Den gamle oppskriften med å forby biler og gjøre livet vanskelig for folk vekker ikke lenger nok oppsikt til å skape oppslutning. Slike symboltiltak gjør lite for klimatrusselen, men oppnår å skape motvilje mot nødvendige miljøtiltak.

Det vanskelige for partiet er at du ikke trenger å bekymre deg for fiende når oppslutningen din er nede på 2,9 prosent, som Nettavisens ferske stortingsmåling viser. Det som gjelder er å utvide grunnfjellet og vokse stein på stein.

Les også: MDG er halvert: - Dette er en krisemåling

Merkelig nok har ikke fallet på gallupene vekket MDG-medlemmene til en politisk diskusjon om partiets retning.

Nå er MDG et unødvendig støtteparti for den rødgrønne regjeringen. Unødvendig fordi statsminister Jonas Gahr Støre ikke trenger å ta hensyn til dem for å få flertall - samtidig som partiet klart har valgt å ligge til venstre politisk og dermed også blir uinteressante for den borgerlige blokken.

Det tyske miljøpartiet opplevde i sin tid et oppgjør mellom fundamentalistene og de pragmatiske. Resultater og oppslutning ble viktigere enn demonstrasjoner, og De Grønne ble i en periode Tysklands største parti.

Akkurat nå oppfattes MDG som irrelevante i norsk politikk. Venstre har tatt rollen som det pragmatiske miljøpartiet og opplever vind i seilene. SV gjør det rimelig bra som venstresidens miljøparti, og stadig færre savner MDGs demonstrasjonspolitikk.

Det blir ingen vellykket grønn omstilling i Norge uten at næringslivet går foran. Og i bransje etter bransje er bærekraft blitt et viktig område - både fordi det ofte er lønnsomt, og fordi både ansatte, kunder og aksjonærer krever det. Dette er samtidig en realitycheck for politiske partier. Bare se på en mann som Frederik Hauge i Bellona, som i en årrekke har bygget allianser med næringslivet for å oppnå endring.

MDGs fiender ser et parti av fanatikere, men det er et feil inntrykk. Partiet har mange faglig sterke og dyktige politikere og sympatisører, og det er en sterk underliggende konflikt mellom det man litt uærbødig kan kalle kamikaze-aktivistene på den ene siden, og mer pragmatiske og resultatorienterte politikere på den andre.

Hvis ikke MDG løfter seg over dagens oppslutning, styrer partiet rett mot et veritabelt politisk oppgjør. Akkurat nå er MDG i dødens dal uten klare svar på temaer som engasjerer velgerne - som prisen på elektrisitet, utenlandskabler og rekorddyr bensin.

Det er garantert fristende å ønske seg både dyr strøm og dyr bensin, men det er neppe så mange flere enn dagens 2,9 prosent som omfavner en slik politikk. Til syvende og sist blir det ikke noe politisk flertall uten å ha velgerne med seg, og da er første bud at man viser at partiet forstår hva velgerne er opptatt av, og gir gode svar.

PS! Vi trenger din hjelp, og du kan påvirke Nettavisens fremtid. Bli med i Nettavisens leserpanel. Nå blir det enda enklere for deg som leser å gi innspill til oss i Nettavisen. I vårt nye leserpanel ønsker vi dine ærlige tilbakemeldinger på alt fra våre nettsider til vårt redaksjonelle innhold og nyttige tjenester. Du velger selv hvor ofte du vil delta. Hver gang du deltar er du med i trekningen av premier, vanligvis gavekort.

Les mer og bli med her.