Gå til sidens hovedinnhold

Milliard-amnesti for skatteflyktninger ble innført av Arbeiderpartiet og støttet av SV

Wilhelmsen-familien flagget hjem milliardbeløp skjult i utlandet uten straff. Ordningen ble innført under Ap-legenden Einar Gerhardsen.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Reaksjonene har vært sterke etter at Dagens Næringsliv på lørdag viste hvordan arvinger i rederfamilien Wilhelmsen brukte ordningen for frivillig rettelse av gamle selvangivelser.

Ordningen har vært der i over 70 år, og de siste ti årene har rundt 3.800 personer hentet hjem 75 milliarder i formue og 2,9 milliarder kroner i inntekt under dette amnestiet.

Ordningen ble innført av statsminister Einar Gerhardsen i 1949, men ble modernisert og frisket opp av Arbeiderpartiets statsminister Jens Stoltenberg og SVs finansminister Kristin Halvorsen i 2010.

Dette har ikke forhindret stor fordømmelse.

Korrupsjonsjeger Eva Joly er sjokkert og lederen for Tax Justice Norway kaller det for en «gullkantet frifinnelsesordning for rike kriminelle» i Dagens Næringsliv.

Dagsavisens kommentator mener at ordningen burde hett «Innrømmelse av bevisst, overlagt forsøk på unnasniking, juks og bedrag og av elendig skattemoral».

Nå åpner SV og Arbeiderpartiet for å skrote ordningen de selv har innført, etter at den har brakt inn rundt 1,5 milliarder kroner i ekstra skatt til den norske statskassen - penger for midler og inntekter Skattetaten neppe ville funnet.

Her kan du lese mer: Frivillig retting (skatteamnesti)

Dagens Næringsliv har gjort en god jobb i å kartlegge alle Wilhelmsens-arvingenes endrede ligninger, men vi kjenner ikke opprinnelige til den hemmelige utenlandsordningen som gikk i arv i familien i mange tiår.

Det pussige er hvor overrasket politikerne er over en ordning som har eksistert nesten siden forrige verdenskrig, og som årlig gir store presseoppslag om penger som er hentet hjem fra skjulte kontoer i Sveits, Monaco og andre skatteparadis.

Det er riktig at ordningen ikke gir fengselsstraff, men kravet for å få amnesti er at man redegjør for opprinnelsen til pengene, betaler skatten man har unndratt, pluss renter.

Du skal altså ikke ha tjent på skatteunndragelsen, men du slipper straff hvis du frivillig oppgir feil som ikke er funnet gjennom kontroll og etterforskning.

Det juridiske grunnlaget er beskrevet i en fersk masteroppgave av juristen Ragnhild Berg Nilsen ved Norges Arktiske Universitet (UiT), der hun kommenterer likheter og ulikheter med andre ordninger der man slipper straff ved såkalt tilbaketrekning fra forsøk, og vernet mot å inkriminere seg selv.

Det er forståelig at mange reagerer på at folk som har lurt unna store beløp i utlandet, slipper straff når de legger kortene på bordet. Men det er en misforståelse at denne ordningen bare gjelder for skipsredere og folk med milliardformuer.

Frivillig rettelse er en allmenn ordning som bidrar til at folk kan rydde opp i historiske synder som i Wilhelmsen-familiens tilfellet startet for mange generasjoner siden.

Det historieløse i fordømmelsene er at både Norges Bank og Arbeiderpartiet så gjennom fingrene på norske rederes utenlandsformuer i etterkrigsårene.

Det er også verdt å merke seg at både rederne og arvingene kan flytte til utlandet og løfte formuen frem i lyset uten å betale fem øre i skatt til Norge. En variant av det samme er at en av arvingene flytter utenlands og at formuen flagges hjem av vedkommende etter en del år.

Så hvorfor innførte Arbeiderpartiets statsministre Einar Gerhardsen og Jens Stoltenberg en slik amnestiordning, og hvorfor ble både SV og et enstemmig storting med på å fornye ordningen i 2010?

Sannsynligvis av ren pragmatisme og en vurdering av at skjulte formuer i utenlandske skatteparadis er lett å gjemme.

Straks Norge og EU tetter noen hull, så finnes det andre banker og andre land som tar over. Det er kanskje ikke ideologisk riktig, men trøsten er at de 1,5 milliardene i økte skatter har finansiert trygder, barnehager, skoler og nye veier over statsbudsjettet.

Nå skal altså ordningen revurderes, og kanskje blir det slutt på denne muligheten til å rydde opp.

Min spådom er at milliardformuene da forblir i utlandet uten å gi fem øre til norske skattemyndigheter, og at Norge fortsatt vil slite med å få skattet utenlandsformuer, skip og andre objekter som er lette å flytte.

I valget mellom moralisme og penger i statskassen valgte Einar Gerhardsen og Jens Stoltenberg det siste.

De siste dages hellige vil heller ha en ren moral enn penger i statskassen. Det er greit nok, noen prinsipper er så hellige at man står på dem, selv om de koster milliardbeløp for statskassen.

Men det er lite troverdig når politikere spiller overrasket over at skatteamnesti og frivillig rettelse gir utslag som vist i saken om Wilhelmsen-familien.

PS! Hva mener du? Bør det være mulig å rydde opp i historisk skatteunndragelse uten å få fengselsstraff hvis du gjør det frivillig og betale skatten du skylder? Skriv din mening i et debattinnlegg!

Reklame

Prøv gratis: Få HBO, Viaplay, Paramount+ og mange TV-kanaler ett sted