Gå til sidens hovedinnhold

Milliardene regner inn over Jonas Gahr Støre, men det er det ikke alle som gleder seg over

Norge setter ny rekord i olje- og gassinntekter samtidig som Ap-leder Jonas Gahr Støre overtar som statsminister.

Nett på sak

En måned etter en valgkamp der flere partier ville slutte å lete etter olje og sette en sluttdato for oljevirksomheten, kommer fasiten: September kan bli «all time high» for norske petroleumsinntekter.

Meglerfirmaet Holberg anslår at Norge vil ha eksportinntekter på 80 milliarder kroner bare i september, og basert på dagens markedspriser anslår firmaet at 2022 blir det beste norske oljeåret siden 2014.

Milliardstrømmen gir både fordeler og utfordringer for den nye Ap/Sp-regjeringen:

  • Oljefondet er på 11.450 milliarder kroner, noe som åpner for å bruke inntil 345 milliarder oljekroner i statsbudsjettet innenfor handlingsregelen..
  • Oljerikdommen er en finger i øyet på støttepartiet som SV og Miljøpartiet De Grønne.
  • Kort sagt: Penger til alle gode formål, men fra en kilde som får støttepartiene til å holde seg for nesen.

Problemet for Jonas Gahr Støre blir å holde igjen overfor et rødgrønt forventningspress om å bruke enorme beløp på Distrikts-Norge og norske velferdstjenester - samtidig som han holder seg inne med miljøbevegelsen i eget parti og blant støttespillerne.

Det blir en balansegang på slak linje over et sikkerhetsnett av oljepenger.

Da statsminister Erna Solberg lagde fjorårets nasjonalbudsjett antok hun at oljeprisen ville variere mellom 412 og 424 kroner per fat.

Oljeprisen er nå snaut 84 dollar fatet, eller 715 kroner per fat.

En fast tabell i nasjonalbudsjettet viser hvilken enorm betydning dette har:

Hvis oljeprisen i snitt øker med 300 kroner per fat et helt år, så betyr det 140 milliarder kroner høyere kontantstrøm til staten.

For staten er høy olje- og gasspris et eventyr. Inntektene går via statskassen og inn i Oljefondet, og blir brukt til å kjøpe aksjer, obligasjoner og eiendom over hele verden.

Det kan enklest sammenlignes med en sparekonto, og den såkalte handlingsregelen sier at Stortinget normalt ikke skal bruke mer enn tre prosent av fondet på statsbudsjettet (dette er en anslått gjennomsnittlig verdistigning). Hensikten er å sikre at politikerne ikke «spiser» av fondet, samtidig som det vil skape prisstigning og press i økonomien om vi bare sprøyter oljekroner inn.

Men politisk er Jonas Gahr Støre en moderne versjon av Fetter Anton: Mens den avgående regjeringen har brukt oljemilliarder på å bekjempe koronakrisen, kan han ta over når pandemien er slått ned her i landet - samtidig som oljeinntektene er rekordhøye.

Onsdag legger Senterpartiet og Arbeiderpartiet frem sin politiske regjeringsplattform, og torsdag kommer de nye statsrådene ut på Slottsplassen. Da begynner en to måneders lang tautrekking i Stortinget om neste års statsbudsjett.

Det blir ikke lett å holde igjen når oljekronene formelig flommer inn over landet.

Valgresultatet gjør at den kommende statsminister Jonas Gahr Støre må kjøre slalåm mellom ytre venstre (Rødt og SV), som vil ha økte offentlige utgifter og høyere skatter - miljøpartiene (SV og MDG ) som vil redusere oljevirksomheten og Senterpartiet (som vil reversere reformer og pøse penger inn i distriktene).

Trøsten er at han enkelt vil skaffe seg flertall hvis han også tar en sving innom borgerlig side.

PS! Tror du den kommende statsministeren Jonas Gahr Støre vil holde igjen oljepengebruken? Skriv et debattinnlegg!