Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Regjeringen har valgt å kjøre på med elektrifisering av sokkelen, på tross av at vi er midt i en strømkrise. Nå har man nye opplysninger, nemlig at gassrør på havets bunn enkelt kan saboteres og har blitt sabotert.
Det samme kan nok naturligvis komme til å skje med elektriske kabler til Nordsjøen. Om gassturbinene i Nordsjøen fjernes eller ikke vedlikeholdes etter elektrifisering, så er alt man trenger for å ta et felt av produksjon å kutte strømkabelen, eller til og med fjerne noen kilometer av den.
Dette kan skje i perioder som nå, hvor Europa skriker etter både gass og tildeles andre oljeprodukter fra norsk sokkel.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Videre elektrifisering av sokkelen bør legges på is inntil man i det minste har lagt frem solide utredningsrapporter om risiko opp mot nytte av elektrifisering, der man også tar med et slikt perspektiv.
Robuste systemer er en viktig suksessfaktor
Jeg har jobbet med risikostyring i både praksis og teori i mye av mitt yrkesaktive liv. Robuste systemer er noe av det viktigste for suksess i lengden. Et fragilt system kan ofte gi ødeleggelser på kort sikt som er mye større enn nytten de gir på lang sikt.
Det tar lang tid å bygge opp noe, men veldig kort tid å ødelegge noe. Desto mindre robust desto mindre tåler det.
Å bygge korthus er en kjent analogi. Det gjelder derfor å bygge systemer og infrastruktur som tåler betydelig sabotasje samt andre hendelser, uten at det går for mye utover viktig infrastruktur.
Hva er viktigst?
Om våre gass- og oljeleveranser skulle stoppe opp grunnet sabotasje på elektriske kabler i Nordsjøen, så kan dette trolig også øke klimagassutslippene – siden dette trolig må erstattes med kullkraft i Europa dersom vi ikke leverer. Særlig dersom man ikke har gode nok gassturbin back up på plattformene.
De enorme summene som nå skal brukes på elektrifisering av sokkelen kunne alternativt blitt brukt på å bedre sikre gassrørledninger.
Som et minimum kan man vel forvente at seriøse styresmakter utreder alternativene og gjør slike utredelser offentlig tilgjengelig?
For hva er viktigst? Ett flott korthus eller noe som funker, selv under betydelig forsøk på sabotasje?