Gå til sidens hovedinnhold

Minner om politisk korrupsjon når rødgrønne sponsorer krever makt, penger og posisjoner

Det minner om politisk korrupsjon når LO gir Arbeiderpartiet 27 millioner kroner i valgkampstøtte, og forlanger egne statsråder og skatteletter etter valget.

Nett på sak

At sterke interesser forsøker å kjøpe seg makt er ikke noe nytt i norsk politikk, men det er sjeldent at kravene til politiske gjenytelser er så åpenlyse som ved årets valg.

Stemmene var så vidt talt opp før LO-forbund krevde at tidligere leder i Handel og Kontor, Trine Lise Sundnes, skulle bli ny arbeidsminister.

Mens arbeidsgiverne for mange år siden kuttet ut pengestøtte til politiske partier, har LO skrudd opp pengekranen for fullt.

Mens fagbevegelsen bruker titalls millioner kroner på å hjelpe sine partier til å vinne valget, kommer det med krav både til politikk, sammensetningen av regjeringen og skatteletter til egne medlemmer. Noen av dem sitter til og med i sentralstyret i Arbeiderpartiet og har en hånd på rattet i det som sannsynligvis blir landets dominerende regjeringsparti de neste fire årene.

Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) kaller dette for politisk korrupsjon, og han har et godt poeng. Hva annet skal man kalle et system der millioner av kroner går direkte til partiet, mens giverne får godt betalt tilbake?

Her hamrer Wiborg løs mot LOs støtte til Arbeiderpartiet under NRKS Politisk kvarter:

I NRKs Politisk kvarter kritiserte Wiborg denne praksisen i en debatt med Fagforbundets leder Mette Nord. Sistnevnte mente at støtten var demokratisk vedtatt i organisasjonene og skjedde i full åpenhet.

Selv om det er riktig, så blir det ikke bra av den grunn.

Hvis vi ser på pengestøtten til partiene i årets valgkamp, så er det knock out til de rødgrønne partiene.

Dette er de største giverne, ifølge Partifinansiering.no:

  • LO til Arbeiderpartiet: 15,0 millioner kroner
  • Fagforbundet til Ap: 6,5 millioner kroner
  • LO til Sosialistisk Venstreparti: 5,0 millioner kroner
  • Canica til Høyre: 4,5 millioner kroner
  • Kistefos AS til Høyre: 3,0 millioner kroner
  • LO til Senterpartiet: 3,0 millioner kroner
  • Fagforbundet til Sp: 2,4 millioner kroner
  • Fagforbundet til SV: 2,4 millioner kroner

Ser vi på alle givere over en million kroner, så fikk de Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet 37,6 millioner kroner - alt fra LO og de to største forbundene, Fagforbundet og Fellesforbundet.

Til sammenlikning fikk de fire borgerlige partiene 16 millioner kroner fra ulike private selskaper.

Du kan se hele listen her: Partifinansering av årets valgkamp

Valgkampstøtten kommer i tillegg til de årlige bevilgningene, og også der er LO, Fagforbundet og Fellesforbundet totalt dominerende. Siden dette er interesseorganisasjoner og ikke veldedige organisasjoner får vi anta at de mener at det er verdt pengene - altså at de får mer igjen enn de gir.

Venstresiden har vært veldig opptatt av pengegaver fra folk som Christen Sveaas og Stein Erik Hagen, og det var også hovedforsvaret til Fagforbundets Mette Nord i NRK Politisk kvarter. Hun har selvsagt rett i at Sveaas (Kistefos) og Hagen (Canica) ser seg og landet best tjent med en borgerlig regjering, men det er noen store forskjeller:

  • Fagbevegelsen støtter noen få partier, selv om medlemmene støtter helt andre partier.
  • Fagbevegelsen krever sine folk inn i regjering og gjennom slag for politiske krav.
  • Og, ikke minst: Fagbevegelsen krever enorme skattelettelser til sine egne medlemmer.

Da NHO bestemte seg for å kutte partistøtte, burde LO gjort det samme. Nå har det blitt en ubalanse der rødgrønne interessegrupper påvirker valget med pengemakt, og er ublue nok til å stille politiske krav for pengene.

Ved årets valg ble det etablert en «Aksjon for borgerlig valgseier», som samlet inn penger fra mange anonyme givere og ville gi dem til de borgerlige partiene. Det er vanskelig å se det prinsipielle skillet med en fagforening (som også har anonyme medlemmer) og deres partistøtte, men jussprofessor Eivind Smith mente at praksisen var i strid med partilovens intensjon.

I Dagsavisen foreslår samfunnsdebattant Magnus Forsberg å tette dette smutthullet.

Begrunnelsen er god: «Å bruke penger, særlig såpass store summer, på valgpåvirkning er å utøve makt, og i vårt demokratiske system har folket et krav på å få vite hvem som utøver en slik makt».

Men smutthullet Forsberg peker på er aksjonen på borgerlig side, ikke de indirekte gavene fra medlemmene i de rødgrønne partienes sponsorer. Det blir feil i mine ører, med mindre fagbevegelsen også pålegges å legge frem medlemslister fra alle som står bak pengegavene. En bedre vei å gå er å sette et tak på gaver fra personer, organisasjoner og bedrifter. Hvis partiene ble finansering av vanlige folk og ikke interessegrupper ville det vært en klar styrke for folkestyret.

Krever skatteletter

Det er verdt å huske at de borgerlige partiene styrte i åtte år uten å fjerne formueskatten.

På motsatt side kommer skattelettene raskt for LOs medlemmer og andre fagforganiserte.

Passende nok går alle de rødgrønne partiene inn for å øke det såkalte fagforeningsfradraget kraftig. Det betyr at medlemmene i Fagforbundet kan betale en dyr kontingent for å betale millionlønnen til forbundsleder Mette Nord, og etterpå få skattefradrag for kontingenten.

Les mer: LO støtter Arbeiderpartiets valgkamp og krever 860 millioner kroner i skattelette til sine egne

Hvis det går igjennom, er det et fantastiske regnestykke: LO støtter Arbeiderpartiet med 27 millioner kroner. Til gjengjeld vil partiet doble skattefradraget til LO-medlemmer. Det koster statskassen 860 millioner kroner.

Om du bruker Erlend Wiborgs betegnelse politisk korrupsjon eller ei, er ikke så viktig.

Men det ser ikke pent ut.

PS! Hva mener du? Er det greit at fagbevegelsen støtter politiske partier, og etterpå krever et ord med i laget om hvem som skal sitte i regjeringen og krever skatteletter til egne medlemmer? Skriv et debattinnlegg!