«I går 25. juni, ble det begått to overgrep mot den skeive befolkningen i Oslo», skriver Yousef Bartho Al-Nahi i Aftenposten. «Det første overgrepet sto terroristen for, da han forvandlet Oslos uteliv til en skrekkscene. Det andre overgrepet var å avlyse pride. De lot terroristen vinne når de anbefalte å avlyse alle pride-arrangementer i Oslo».

Jeg mener han har et godt poeng.

Mitt første instinkt da jeg hørte om skytingen var å reise inn til Oslo for å gå i pride. Jeg vil gjerne gå i tog for å beskytte folks rett til å være den de vil, og mene det de vil, uten å bli truet på livet. Etter 25. juni handler alle fremtidige pride-parader nemlig også om dette: Retten til å elske hvem man vil uten å risikere livet.

I ukene før 25. juni 2022 handlet pride mest om en folkefest for å markere frigjøring for homofile. Men det var også en debatt om bruken av prideflagget og om opplæring i «rosa kompetanse» i skoler og barnehager. De politiske standpunktene til Foreningen Fri, arrangøren av pride, er nemlig omstridt.

I et fredelig demokrati kan man koste på seg å diskutere så fillene fyker. Det er også dette privilegiet en terrorist skyter i stykker, når han endrer et fredelig demokrati til et drapssted.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Folk som tør å stå opp mot terror

Det store offisielle pride ble altså avlyst. Arrangørene hadde ikke noe valg, de måtte følge politiets anbefaling. Men oslofolk ville det annerledes. En spontan markering fra Grønland til drapsstedet i Rosenkrantzgata samlet flere tusen mennesker.

Bildet av dem som gikk først i toget var bildet på folk som tør å stå opp mot terror, stikk i strid med politiets anbefaling om å holde seg hjemme. Det fargerike oppfølget lørdag formiddag viste stort menneskelig mot. Dermed fikk ikke terroristen det han ønsket seg, et Oslo uten pride.

Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

Det er lett å forstå politiets ryggmargsrefleks, at pride måtte avlyses. Men det har en ubehagelig rekkevidde, som Yousef Bartho Al-Na peker på i Aftenposten.

Roter i alle retninger for å legge skylda på noen

Vi har dessverre en lang og solid tradisjon i å bøye av for terrorister. Den gang Jonas Gahr Støre var utenriksminister var han blant dem som indirekte la skylda på Vebjørn Selbekk, da Selbekk og hans familie måtte gå i dekning for terrorister i 2006.

I min vennekrets mente mange at det var litt Selbekks egen skyld, fordi han «provoserte bevisst» ved å trykke karikaturer av Muhammed. Nettopp, det gjorde han, fordi det er en del av demokratiet å gjøre nettopp det.

Folk roter i alle retninger i sitt behov for å legge skylda på alle andre enn dem som planlegger og utfører terrorhandlinger.

Her kan du lese flere kommentarer fra Elin Ørjasæter

Da tolv redaksjonelle medarbeidere ble drept i Charlie Hebdo-attentatet i 2015 gikk den katolske kirke i USA ut og hevdet at avistegnerne selv hadde provosert fram terroren.

Etter samme logikk mente noen at 22. juli 2011 også var innvandringskritikernes ansvar. På sosiale medier mener noen at de som er uenige i Foreningen Fri også har et moralsk ansvar for terrorhandlingen natt til lørdag.

Alt dette er logiske og moralske kortslutninger. Den viktige forskjellen går ikke mellom dem som er for eller mot Muhammed-tegninger, for eller mot innvandring eller for eller mot pride.

Forskjellen går mellom dem som kun er villig til å bruke demokratiske virkemidler for å nå sine mål, og de som aksepterer vold og terror. Det er dette som er den viktige grensen. Ikke hva folk føler, mener eller tenker om det ene eller det andre.

Dette er Nettavisens spaltister

Neste år går vi i tog

Neste år går vi alle i pride. For å beskytte homofiles rett til å gå på byen å ha det gøy og å leve sine liv, åpent i lokalmiljø og på arbeidsplassene. Det er ikke nødvendig å støtte alle standpunktene til Foreningen Fri for å gjøre det.

Det planlagte store pride-toget ble avlyst 25. juni 2022.

Jeg håper også heterofile møter mannsterke opp ved neste pride, for å vise solidaritet med dem som ble rammet av terror.