Tirsdag 10. januar var det begravelsesseremoni for Shabana Rehman i Oslo rådhus. Jeg håper de ansatte i Ernst & Young Forensic and Integrity Services bøyde sine hoder i skam mens seremonien pågikk.

Dette selskapet, med sitt globale motto «Building a better working world» gjorde livet hennes til et helvete da hun selv prøvde å bidra til en bedre verden. Om dette skriver forfatter Morten A. Strøksnes glimrende i ukeavisen Dag og Tid:

Les Morten A. Strøksnes: Statsgravferd med bismak

Da saken pågikk, var det stort sett bare Nettavisens Erik Stephansen og før nevnte Strøksnes som forsvarte Shabana.

Ga Shabana et helvete

Kort fortalt mottok IMDi, som finansierte organisasjonen Født Fri som Shabana Rehman ledet, et anonymt varsel om Shabana som leder. Det handlet om økonomisk rot og misbruk av statlige penger.

Les Erik Stephansen: Nå er det Ernst & Young og IMDi som sitter igjen med skammen
Les Erik Stephansen: Født Fri: Ni spørsmål til IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn

Saken ga Shabana et helvete, flere som kjenner henne har fortalt hvor tungt og fortvilende hun syntes det var. IMDi hadde ubegrenset av midler til å kjøre en hard prosess. Disse midlene ble brukt på de skruppelløse konsulentene i Ernst & Young.

Shabana selv sto hjelpeløs, med enormt tap i omdømme og ute av stand til å forsvare seg.

Bygger en atombombe hver gang det skal skytes en spurv

Mønsteret er velkjent. Både forskere, fagorganisasjoner og politikere har ropt varsku om hvordan anonyme varsler om kritikkverdige forhold utarter til et helvete. Ikke bare for den det varsles om, men for hele organisasjoner som blir slitt i stykker i Kafka-lignende prosesser. Men det har vært mindre søkelys på dem som tjener seg rike på disse prosessene.

Samtidig som jeg leste om saken mot Shabana Rehman, havnet en bekjent i en lignende prosess, der sjefen hans mottok et varsel om ham.

Saken kunne vært løst med en samtale eller to mellom ham og ledelsen i bedriften. Slik skulle det ikke gå.

Varselet ble mottatt av arbeidsgiver som ville gjøre det rette, slik grådige konsulenter har lært dem at de bør:

Nemlig å undersøke saken mest mulig grundig og objektivt før de tar en beslutning. Så derfor ringte mannens arbeidsgiver Ernst & Young, fordi han naivt nok trodde at et slikt merkenavn borget for både grundighet og objektivitet.

Men det er bare det første, det med grundigheten, som stemmer.

Å være objektive har Ernst & Young ingenting å tjene på. For da kunne de jo konkludert med at varselet var grunnløst, eller at saken kunne løses på en nokså enkel måte, som i min bekjentes tilfelle?

Les Morten A. Strøksnes: Når varsellampar blinkar raudt

Ved å foreslå noe sånt ville de gått glipp av svært mye penger. Nei, det viktige for Ernst & Young er at oppdraget blir størst mulig, så de får fakturert flest mulig timer.

Det er derfor de bygger en atombombe hver gang det skal skytes en spurv.

Stikk i strid med rettsprinsipper, skikk og bruk

Ernst & Young har profilert seg på nettopp varsling og gransking i varslingssaker. Mønsteret med min bekjente var nøyaktig det samme som i Født Fri-saken med Shabana Rehman.

Arbeidsgiver ble loppet for hundretusener, ja godt over millionbeløpet, mens Ernst & Young produserte en omfattende rapport som var så ensidig at det var latterlig. Som om oppdraget hadde vært å produsere et karakterdrap, og ikke en objektiv granskning.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Da Ernst & Young var ferdig med denne rapporten anbefalte de at en annen avdeling under samme merkenavn, altså fortsatt i Ernst & Young, skulle overta saken for å foreslå tiltak. Etterforskning og «domstol» under samme paraply, så å si. Nye hundretusener påløp.

Mens jeg har lest hele den første rapporten har jeg bare lest noe av den andre, fordi deler av rapporten er sladdet. Den omvarslede mannen har heller aldri fått lese dette som altså handler om ham.

Dette er stikk i strid med både vanlige rettsprinsipper og alminnelig skikk og bruk.

Det er disse metodene selskapet Ernst & Young kaller kontradiksjon. Kontradiksjon betyr at begge parter må ha mulighet til å gjøre seg kjent med beskyldningene som blir rettet mot dem, for dermed å kunne uttale seg i saken og det med nødvendig tid og forberedelse.

Papegøyene i Ernst & Young forstår like mye av kontradiksjonsprinsippet som bikkja mi gjør, de er bare flinkere enn bikkja til å uttale ordet på tilforlatelig måte.

Moral og etikk satt på hodet

Det er trolig en rekke andre selskaper som opererer på samme måten. Men tilfeldigvis er det altså Ernst & Young jeg har sett på nært hold i varslingssaker.

Jeg merket meg derfor at det var nettopp Ernst & Young som hadde ødelagt ett år av Shabana Rehmans liv, og merket henne kraftig i resten av den korte tiden hun hadde igjen.

Avdelingen det gjelder heter Ernst & Young Forensic and Integrity Services. Intet mindre. Og de skriver om seg selv at «vi setter integritet i sentrum av compliance-programmer for å forbedre håndteringen av risiko forbundet med etikk og omdømme».

Formuleringen er jo morsom i seg selv, de kobler ordet integritet med risiko knyttet til etikk og omdømme. Det tror altså at integritet handler om å skjerme seg mot risiko som rammer en selv. Det er moral og etikk satt på hodet.

Integritet handler om å gjøre det rette, også under fristelser og under press. Ikke å kaste andre under bussen for å skjerme sitt eget omdømme, slik Ernst & Young ser ut til å tro.

Det er den omvarslede som bærer den største byrden når slike saker legger i grådige konsulenter hender. Men også den som mottar varselet, som regel arbeidsgiver, blir sittende igjen med svarteper.

Her kan du lese flere kommentarer fra Elin Ørjasæter

Slike voldsomme prosesser, igangsatt på syltynt grunnlag og drevet som en politietterforskning uten forsvarer, den lammer hele organisasjoner i fryktkultur.

Tilbake sitter oppdragsgiver med en skadet organisasjon, mens Ernst & Young ler hele veien til banken.

Ett enkelt råd

Problemet er omfattende. HR Norges leder Even Bolstad deler varsler i tre:

Det er de grønne, skriver han, de som handler om kritikkverdige forhold som er viktige å avdekke. Så er det de grå, de som gjerne omhandler dårlige ledere eller dårlig psykososialt arbeidsmiljø, altså saker det vil være ulike meninger om også når alle fakta er på bordet. Og så er det de svarte: De som kastes fram i maktkamper for å skade en motstander.

Det er når de grå og svarte varslene kobles til konsulenter som vil fakturere flest mulig timer, i stedet for å løse saken på lavest mulig nivå, at disse sakene løper galt av sted.

Så hvem skal granske granskerne? Jeg aner ikke.

Foreløpig kan jeg bare bidra med et enkelt råd: Ikke bruk Ernst & Young i varslingssaker.

Nettavisen har gitt Ernst & Young muligheten til å svare på Ørjasæters kommentar før publisering. De har ikke svart.