Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Arnulf Øverland sa en gang: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Likevel er det mange av oss som er tilskuere til en urettferdig behandling av barn daglig.
Om få uker åpner skolene igjen. De fleste av oss gleder oss til å se vennene våre, men det er stadig fler som gruer seg til hverdagen som møter dem.
Flere år på rad har tilfellene av mobbing økt i Osloskolen og vi har et byråd som er handlingslammet i denne saken.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Skygget over for andre problemer
Mobbeofrene trenger ikke et gratis måltid på skolen, men et system som hjelper dem i den forferdelige situasjonen de er i.
De store skolesakene til venstresiden i Oslo har vært et gratis måltid i skolen og avskaffelse av ordningen med fritt skolevalg. De to sakene har skygget for alle andre problemer Osloskolen i dag står ovenfor.
For realiteten i dag er at flere 15-åringer blir utsatt for mobbing enn før. Realiteten er at åtte prosent av Oslo-elevene på 7. trinn sier at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Realiteten er også den at disse barna ikke blir fulgt opp på den måten de fortjener, takket være et byråd som vil prioritere et gratis måltid fremfor trivsel og oppfølging på skolen.
Ikke like enkelt som før
Det som bekymrer meg er at ofrene for mobbingen aldri kommer seg unna den.
På skolen vil de bli mobbet, men også når de kommer hjem får de ikke fred. Enten kan de få ubehagelige meldinger på snapchatgrupper, av anonyme brukere, eller på sitt private nummer. De kommer seg ikke unna.
Tidligere var løsningen enkel. Du kunne bare bytte skole. Nå er det langt fra like enkelt.
For selv om du bytter skole så kjenner noen av mobberne noen på din nye skole, og mobbingen kan like gjerne begynne der, og samtidig fortsette på sosiale medier.
Les også: Kvotering er et useriøst skippertak
Utfordringen er derfor langt mer kompleks enn tidligere, og dessverre finnes det ikke politikere på venstresiden som i dag er villige til å gjøre noe med denne negative trenden.
Så klart er det enkelt å si at dette ikke er greit, men disse ordene vil ikke hjelpe åtte år gamle Maria som blir mobbet på skolen sin.
Det Maria trenger er politikere som fremfor å gi et gratis måltid på skolen heller iverksetter de riktige tiltakene for å beskytte henne mot mobbingen, og sørge at trivselen hennes blir bedre på skolen. Maria trenger ikke politikere som synes synd på henne og er handlingslammet. Det hun trenger er politikere som kjemper for hennes rett til å ha en trygg og god skolehverdag, på lik linje med alle andre i klassen hennes.
For ofrene for denne mobbingen er barn. Det er ofte uskyldige barn og et tilfeldig offer.
Men dette tilfeldige offeret kan ødelegges for livet takket være andre barn.
Likevel kan ikke vi som samfunn forvente at barn skal klare å skjønne konsekvensene av sine handlinger. Det er de voksne som har ansvar for å opplyse, forklare og være meklere i konflikter.
Du må vise at du bryr deg
Når nesten 89 000 barn skal tilbake igjen i Osloskolen om få uker, står mange av dem i fare for å bli mobbet. Noen av dem har allerede opplevd denne mobbingen i flere år.
Det siste vi trenger da er politikere som snur ryggen til mobbeofrene, og lærere og ansatte på skolen som er passive til mobbingen som foregår foran øynene på dem.
Det kalles ikke toleranse når du tolererer å se et barn bli ødelagt for livet.
Men vi kan ikke forvente noe av politikerne som ikke har løftet en finger de siste syv årene med makten i Oslo. Det gir oss derimot et klart signal om at det er på tide å få politikere som tar barnets beste på alvor, og som også stiller opp for de som trenger det mest.
For det å bry seg handler om så mye mer enn ord. Det er nødt til å vises, og ikke bare sies. Og disse barna avhenger av politikere og voksne som ikke tåler å se den urett som rammer dem.