Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da min bestefar var ung, var den eneste teknologiske utfordringen hans å finne riktig kanal på radioen- stuens midtpunkt. I dag har vi smarte teknologiske løsninger, og kan bare si «hei Google, spill P4» for å få radioen til å spille. Flott, ikke sant?
Jo, men man skal også installere apparatene, koble dem til nett og opprette en konto. Og man må få den smarte dingsen til å forstå at den ikke skal spille AC/DC på Spotify når man spør om innbyggerantallet i Washington DC.
«Bare en app»?
Dagens eldre kan betale på bussen med mobilen hvis de «bare» laster ned rett app. De kan «bare» logge seg inn via mobil bank-ID for å vise koronapass, eller «bare» vippse når damen bak kassen ber dem om det. Teknologi er flott når den brukes riktig og alt fungerer. Men ikke når grensesnitt, ord og uttrykk er uforståelige for de som har levd et langt liv i en ikke-digital verden.
Jeg hørte nylig på selveste «bestefar» Arne Ulvolden, som i dag jobber som digital rådgiver i en alder av 86, hvor han forteller om sine erfaringer og holder foredrag for andre eldre. Han trodde aldri at han skulle føle seg som en taper i en alder av 86 år. Det skjedde da han fikk en ny mobil, og telefonen fortalte ham at han var kommet inn i et såkalt forsvinningsmodus når han sendte meldinger via Facebooks meldingstjeneste, Messenger. Dette er viktig informasjon for oss som jobber for å skape en bedre hverdag for eldre. Moderne teknologi gjør det mulig for eldre å delta i den nye digitale hverdagen, men stenger også mange ute av felleskapet.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Rundt 480.000 personer fra 60 år og oppover er ikke-digitale, ifølge en rapport fra Kompetanse Norge. Derfor må vi jobbe målrettet med å øke den digitale kompetansen blant eldre. Samtidig må vi jobbe med å gjøre teknologien enklere å bruke, og den må være lett tilgjengelig. Hvis ikke er det bare de som kom sveipende fra høyre med en ferdigregistrert Instagram-profil i det de entret fødestua som forstår hvordan produktet skal brukes.
La eldre få være sjef i eget liv
I dag er det mer enn en million eldre personer i Norge, og over 100.000 har en demenslidelse. Hurdalsreformen sier at man skal være sjef i eget liv, og bo hjemme så lenge som mulig. For at det skal lykkes, må vi tenke nye tanker om forebyggende og tidlig innsats rettet mot eldre, slik at vi kan skape en helhetlig ramme rundt fremtidens eldrepolitikk.
Mange norske bedrifter har gode, utprøvde produkter som er til stor nytte i eldreomsorgen. Vi må nå ut med kunnskap om og ta i bruk mer velferdsteknologi i eldreomsorgen, og vi må fortsette å jobbe sammen for å finne effektive løsninger som evalueres av både eldre brukere og helsepersonell.
Hans Johan Tofteng, gründer og daglig leder i Easymeeting, foreslo at man kunne satt kvalitetsstempelet «godkjent av bestefar» på teknologiske hjelpemidler som har blitt utprøvd og godkjent av eldre brukere. Det er en god tanke. Vi trenger tross alt produkter som målgruppen faktisk evner å bruke.
Forhåpentligvis kan dette skape trygghet og mindre ensomhet i den digitale hverdagen.