Da det mandag ble kjent at Kjell Inge Røkke har flyttet til Sveits skapte det et moralsk sinne nesten uten sidestykke på venstresiden i norsk politikk.

Ledende politikere som Rødt-leder Bjørnar Moxnes, SV-representant Torgeir Knag Fylkesnes, tidligere Arbeiderparti-nestleder Hadia Tajik, samt en rekke andre, har nærmest stått i kø for å uttrykke sin harme over utflyttingen.

Den moralske gaulingen har vært øredøvende.

Bjørnar Moxnes: Skattesystem med hull som i en sveitserost

Et svik mot Norge?

Tonen i kritikken fra venstrekanten er at det er dypt umoralsk for milliardærer og andre med store formuer å flytte fra Norge og dermed spare skatt. Premisset ser ut til å være at formuen er noe Norge har gitt dem til låns, og som disse milliardærene dermed plikter å gi tilbake til samfunnet i form av skatt.

Egentlig har pengene aldri tilhørt dem, men er noe som er «tatt» fra fellesskapet høres det ut som. Dette kom tydelig til uttrykk fra Hadia Tajik. Hun uttalte til E24:

– Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann, og annonserer nå at han er ferdig som bidragsyter til det norske fellesskapet. Et fellesskap og et samfunn som har bidratt med sitt til Røkkes karriere og formue.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Økonomien som nullsumspill

Tanken om at formue er noe som er «tatt» fra andre kan i økonomiske termer formuleres som et nullsumspill. Et nullsumspill er et spill der den enes gevinst er den andres tap. I nullsumspillet skapes det ingen verdier, det er bare en ren omfordeling.

Et pokerspill er eksempel på nullsumspill. Etter en pokerkveld er spillerne til sammen akkurat like rike eller fattige når de går hjem som da de kom. Riktignok har noen blitt rikere og noen fattigere, men til sammen er spillerne altså akkurat like rike som før.

Jan Petter Sissener: Vanlige folk taper når Røkke flytter

Og slik er det sosialistene i stor grad ser på samfunnsøkonomien. Blir noen rike, så blir samtidig noen andre fattige. Hvor mye som skapes og som finnes av verdier påvirkes etter dette synet i liten grad av hvordan økonomien er organisert.

Hadde ikke Kjell Inge Røkke blitt rik, så ville noen andre blitt det i stedet, eller aller helst staten ved å drive bedriftene som statsbedrifter.

Et slikt syn blir mer rendyrket dess lengre ut på venstre fløy vi kommer. Det er formulert som en motsetning mellom arbeid og kapital. Har noen blitt rike, så skyldes det at andre ikke har fått nok betalt for sitt arbeid. For eksempel heter det på side fire i SVs prinsipprogram:

• Motsetningen mellom arbeid og kapital er en grunnleggende motsetning i alle kapitalistiske samfunn.

Hvordan organiseringen av økonomien, omfanget av skatter, eierskap, betingelser for gründere og så videre påvirker økonomien vies svært lite plass.

Sagt på en annen måte: Alt fokus er på hvordan kaken skal fordeles – intet fokus på hvordan en større kake kan bakes. Alt er et nullsumspill og en kamp om størrelsen på kakestykkene.

Å bekjempe rikdom

Ut fra nullsumspill-tankegangen er det ganske naturlig å være forarget på dem som har fått det til. Derfor har fokus i ulikhetsdebatten de siste årene i stadig større grad blitt rettet mot de rike. Det er de rike som er problemet. De rike må tas for at de fattige skal få det bedre.

Med fremgangen til venstrepartiene på Stortinget i siste valg har dette synet fått større innflytelse. Uttalelsene fra Tajik, tyder på at det har rotfeste også langt inn i Arbeiderpartiet.

Politikk basert på misunnelse

Skattepolitikk er ikke enkelt. Rettferdighet er selvsagt sentralt. Men hva er rettferdig? Det finnes dessverre ingen enighet om innholdet i begrepet rettferdighet. Avhengig av hvem man spør får man helt forskjellige svar. Svarene vil spenne fra at alt skal være helt likt fordelt til at alle skal få beholde alt de har skapt selv.

Synet på økonomien som et nullsumspill gjør det naturlig å se på høye skatter og stor omfordeling fra de rike til de mindre rike som rettferdig. De mindre rike har dermed liten grunn til å unne noen andre rikdom. De rike har ikke fortjent å være rike. Rikdommen er derimot skadelig for alle andre.

Nullsumtankegangen tjener dermed som en grunn for misunnelse.

Ved å se på alt som et spørsmål om fordeling, blir misunnelsen renvasket og gjort om til politikk når de rike skal tas.

Les også: Røkke beskytter Aker fra å bli belemret med en norsk eier

Vi kan ikke bygge en ny Berlinmur

Når de rike skal tas er det selvfølgelig irriterende dersom de stikker av. Det vil ikke sosialistene ha noe av.

Problemet er bare at dess hardere staten gjennom skattepolitikken forsøker å ta fra de rike, dess større interesse har de rike av å flykte.

Flukt er ikke noe nytt. Det finnes millioner av flyktninger i verden. De aller fleste av dem har det veldig mye verre enn norske milliardærer som flyr til Sveits på første klasse.

De fleste land liker ikke at folk flykter. Det gjelder enten det er land i krig eller land som opplever kapitalflukt. Tiltak blir innført for å hindre det.

Gunnar Stavrum: Kjell Inge Røkke mot Hadia Tajik om moral, skattemoral og dobbeltmoral

I Ukraina er det innført forbud for menn i stridbar alder om å forlate landet. I Norge diskuteres det å innføre exit-skatt. Dette har temmelig sikkert ført til mer utflytting før reglene eventuelt blir innført.

Historisk har de landene som venstrepartiene har likt å sammenligne seg med vært de ivrigste til å innføre hindringer for flytting. Det mest kjente eksempelet er Berlin-muren som i årene 1961 til 1989 hindret folk å rømme fra Øst-Tyskland til vest. Mange av de som forsøkte ble skutt.

Les mer fra Norsk debatt

Venstresidens ønske om exit-skatt vil fungere som en økonomisk Berlin-mur. Formålet er å hindre at milliardærer flytter ut og dermed rømmer fra skatt i Norge.

Men Berlin-muren gjorde ikke de kommunistiske landene i Øst-Europa rike. Ei heller arbeiderklassen. I 1989 brøt det hele sammen.

Noen økonomisk Berlin-mur rundt Norge for å hindre utflytting av milliardører kommer heller ikke til i virke. Snarere vil utflyttingen tilta.

Og gründere som ønsker å bli rike gjør lurt i å flytte før de blir det. Det blir ikke mye nyskapning og vekst av å bygge en økonomisk Berlin-mur rundt Norge.

Det er nok derfor venstresidens moralske gauling nå er så høylytt.