Gå til sidens hovedinnhold

Motbydelig museum i Berlin: Når Bloody Mary stirrer på deg

Hva med å kurere tømmermennene med en mongolsk Bloody Mary – der øyet fra en geit ligger og dupper i tomatsaften?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Eller en ost fra Korsika, der larvene flyr fritt rundt? Slike lekkerier kan for eksempel skyldes ned med en stiv eggelikør, men ikke laget på basis av kjedelige, europeiske egg fra en frittgående flokk med garantert lykkelige høner. Først med afrikanske strutseegg blir det fart på sakene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Motbydelig drikke

Hvis det da ikke heller skulle være en slurk risvin som har vært brukt til å koke døde mus i, eller kanskje en heller skarpere tequila-variant med biter fra en giftig slange?

Lesere som ennå ikke føler seg kvalme – enn si allerede har forlatt artikkelen – kan sikkert få utbytte av å besøke det splitter nye Disgusting Food Museum i Berlin.

Like ved Checkpoint Charlie tar en strålende fornøyd direktør Martin Völker imot og lurer på om vi har lyst på å beundre en oksepenis – et gedigent apparat – som ligger vakkert dandert på en tallerken under en garantert lufttett glassklokke. Siden dette prektige stykket ble hentet på et lokalt slakteri for over fire uker siden, er det ingen grunn til å tro at odøren vil være innbydende.

Her i Europa blir de kastet – i andre verdensdeler betraktet som delikatesser. Tre kvarter i stekeovnen, noen orientalske krydderier – og vipps.

Lukt som forsikring

Vi mennesker lærer veldig tidlig å bruke lukt som viktig parameter for om vi skal våge å sette tennene i ukjente næringsmidler – enn si vil forsikre oss om at det som settes på bordet foran oss ikke er fordervet eller på andre måter uspiselig - eller sågar har utviklet livsfarlige giftstoffer.

Les også: Knoklene og sporene mot Auschwitz

Martin Völker klukker av latter, mens han plukker frem den ene motbydeligheten etter den andre. Allerede som små barn gjør menneskene erfaringer som bestemmer hva de senere i livet skal oppfatte som «god» eller «dårlig» lukt.

Ideen med et slikt museum kommer egentlig fra Malmø. En samarbeidende tysk stiftelse grep tanken – og nå står museet der og venter på at turistene skal dukke opp igjen, slik at det digre rommet med over 90 eksempler på sære matvaner står utstilt.

Smakløst

Tørkede edderkopper og andre insekter er som kjent rike på proteiner og egentlig velegnet som mat til oss tobeinte. Men vi kvier oss for å spise disse skapningene, antakelig først og fremst fordi vi er vant til å reagere på dem med frykt for å bli stukket. Direktør Völker holder bydende frem en teskje med slike tørkede kreaturer og forsikrer om at det faktisk smaker godt.

En bladfyk fra det høye nord ville i hvert fall ikke bli beskyldt for feighet av en tysk filosofi-doktor, så vinger og tusenvis av små bein gikk ned på høykant. Det smakte egentlig veldig lite og kunne kanskje gjøre seg som fyll på en ellers godt krydret pizza. Men jeg tviler.

Geiteøyet

Og selv ikke i min dypeste nød, ville jeg forsøkt å reparere på noe som helst med et glass Bloody Mary av den mongolske varianten, der et ferskt geiteøye er like viktig ingrediens som worcestershire sauce og selve tomatsaften blandet med noen centiliter lokalt brennevin.

Men så ville jeg vel heller ikke brutt meg på en suppe med helstekt flaggermus i – og da slett ikke når lekkeriene stammer fra de samme traktene som korona-viruset.

Skilpaddene

Det er en slags logikk i at en skilpaddesuppe kokes på kjøtt fra skilpadder. I utstillingen understrekes dette poenget med en modell hvor en skilpadde svømmer rundt i fatet og en advarsel om at det alltid er lurest å overlate koking av skilpaddesupper til profesjonelle skilpaddesuppekokker. Noen skilpadder har nemlig gift i beinmusklene og den er det livsfarlig å få i seg.

De tyske arrangørene syns selvsagt at svensk surstrømming er ekkelt. Østersjøsild får i noen måneder gjære i en hermetikkboks og det lukter djevelsk når denne åpnes. Men de som har forsøkt, vet at smaken slett ikke ille.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Islendingene

Verre ville det nok vært å få andre enn islendingene selv til å mene at haikjøtt som har vært nedgravd et halvår i strandkanten kan smake godt. Elendigheten må selvsagt skyldes ned med mengder av hjemmebrent, får vi vite.

Kineserne skal være målløse over oss europeiske ignoranter som ikke har oppdaget hanekammen som ekte lekkerbisken – og kanskje også en oppkvikker for potensen. Noen vil helst ha dem marinert og kokt, mens andre sverger til frityrsteking.

Det samme gjelder også for grisetryner. Diger eksportartikkel.

Ostefluene

Den tidligere omtalte Pecorino-osten blir oppbevart slik at ostefluene skal etterlate eggene sine der. Larvene tar for seg av osten og kvitterer med å legge igjen en avføring som får ostens smak og konsistens til å bli helt enestående. Denne spesialiteten – der de små insektene er godt synlige – skal være en ettertraktet vare blant forståsegpåere.

Men ellers er osten forbudt å selge – og det i hele EU-området. Det er visstnok fare for at larvene kan slå seg til i magen hos dem som eter slikt, noe som slett ikke er fremmende for helsetilstanden.

Prærieøsters

De enorme testiklene fra amerikanske avlsokser går - stadig ifølge vår fortsatt oppstemte guide – under kallenavnet «prærie-østers». Navnet til tross, så har tilberedelsen lite å gjøre med det franske kjøkkenet. Ballene blir rett og slett banket flate, før de rulles i mel og slenges i frityrgryta.

En hel vegg med hermetikk fra hele verden gjør det klart at bare fantasien setter grensen for hva vi mennesker kan få oss til å putte i munnen. Eller hva med «tiger-testikler», «kanalrotte», «død bestenor», «flaggermusfilet», «reinsdyr-rulade» (med bilde av julenissens reinsdyr med rød lue) eller «sure lunger med hjerte»?

Norsk stank

Martin Völker understreker nok en gang at det som virker motbydelig for folk fra en kultur, fremstår som en ren delikatesse fra mennesker fra andre kulturer. Det er opp til oss alle å hoppe bukk over våre egne fordommer, hvis vi har lyst til å oppdage – og oppleve – hva som i andre kulturer er ren skjær gourmet.

Her kan du lese flere meninger fra Norsk debatt

På vei ut, blir vi klar over at museumsbestyreren ikke har hørt om norske spesialiteter på fiskefronten – og derfor heller ikke kan vite hva som skjer hvis posen med restene etter et norsk rakefiskselskap i København blir liggende over en uke i kjellerens søppelrom.

Svar: Da kommer politiet. Og etterpå brannvesenet.

Kommentarer til denne saken