Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Rødt er den store seierherren i en meningsmåling Norstat har tatt opp for avisen Vårt Land. Med 9,5 prosent bykser partiet forbi både Senterpartiet og SV og er landets fjerde største parti. Arbeiderpartiet faller også tungt på målingen som er den beste for Rødt noensinne.
Les også: Historisk partimåling for Rødt – fjerde størst i landet
Det er ikke til å tro. Rødt er et politisk parti som står i branntomten etter en forfeilet og fanatisk bevegelse som for noen tiår siden ville omskolere eller verste fall klynge politiske motstandere opp i lyktestolpene.
Gymnaslærer Pedersen ville kanskje sett på dagens meningsmålinger som et mirakel som inntreffer bare man sykler lenge nok på vannet på vei til partimøtene.
For nå er restene etter det gamle kommunistspøkelset Akp-ml i ferd med spise opp SV, og gjøre kraftige innhugg i velgerbasene hos Ap og Sp.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det er strømkrisen som har gitt Rødt skyvefart oppover på meningsmålingene. Det er mer mistillit til styringspartiene enn tillit til Rødt som er forklaringen. Det står fremdeles altfor mye i Rødt program som vil gi folk skrekken bare de orket å lese det. Men det er likevel altfor enkelt å avfeie alt partiet driver med som populisme.
Partiet arbeider systematisk og målrettet, med åtte dyktige stortingsrepresentanter, og et lag rådgivere med teft og arbeidskapasitet mange burde misunne dem. Rødt har i lang tid jobbet målbevisst med å tette hullene Ap - men mest av alt SV - har etterlatt seg i distriktene og i fagbevegelsen.
Partiet har fremfor alt forvandlet seg til et slags sosialdemokratisk substitutt for det aller mest aktuelle temaet de siste månedene.
Når Bjørnar Moxnes snakker om strømkrise, utenlandskabler og markedsteknokrati, hører velgerne lyden av klassisk sosialdemokrati, standpunkter andre partier har forlatt eller forvalter dårlig.
Rødt sier det som det er; når du binder to markeder sammen får du lik pris. Mens Arbeiderpartiets olje- og energiminister med stadig mindre hell forsøker å trylle bort virkeligheten med floskler og tåketale. Og argumenter som fort kan ende opp som en fornærmelse mot velgernes intelligens.
Rødt har funnet en formel som virker. Moxnes vet at mange nordmenn har røtter i det klassiske sosialdemokratiets samfunnsløsninger. Som for eksempel kontroll og styring over prisen på kraft. Fastpris virker som det opplagte og kanskje eneste svaret på kaoset, her har de andre overlatt hele sakseierskapet til Moxnes.
Konsekvensene av det motsatte kan bli dramatiske, mer fattigdom og avindustrialisering. Det blir stadig tydeligere at frivilligheten, landbruket, industrien, næringslivet og private husholdninger ikke har rygg til å bære det som nå skjer.
Moxnes og Marhaug har blitt eksponenter for det store velgergrupper oppfatter som rasjonell systemkritikk, mens Støre og Vedum sitter klar med sjekkheftet for å unngå endringer i selve runddansen som driver prisene til himmels. Og ifølge ekspertene vil fortsette å gjøre det neste vinter.
Rødt er likevel et paradoks. Partiet har mange blindsoner uten særlig fotfeste i det brede sosialdemokratiske grunnfjellet. Full stopp i oljeleting, NATO-motstand, amnesti for asylsøkere og importert woke-idelogi frister tradisjonelt lite i disse velgergruppene.
Vi får se om Rødt er på sporet av noe varig. Det er for tidlig å si. Men under Moxnes har partiet fått en interessant oppdrift. Den kommer på en bølge av folkelig protest mot mangelen på praktisk realpolitikk i møtet med strømprisene. Rødt har blitt en effektiv opposisjon til den nye alliansen med markedsvandalisme og naiv klimaidealisme.