Dette kan være starten på en ny trend innen langrenn.

Førsteårsjunioren Myhlback innledet sesongen med å utfordre Sveriges beste seniorløpere under årets første konkurranse i Bruksvallarna i Jämtland.

Siden fortsatte han å imponere stort i Ski Classics´to innledende konkurranser. 11.-plassen i La Venosta Criterium var imponerende stort.

Myhlback overgår det meste vi har sett i Ski-Sverige i så ung alder, inklusivt Gunde Svan og Per Elofsson.

Les også: Svenske Alvar sjokkerer en hel nasjon

Den unge Bjursås-gutten behersker alt fra sprint i klassisk og fristil, til tradisjonelle distanseløp og tøffe langløp.

Ski-Sverige håper og tror Myhlback kan bli «söta brors» neste store stjerne. Det kan fort skje, dog kanskje ikke på den måten landslagsledelsen ser for seg.

Nylig gjorde han i mine øyne et oppsiktsvekkende valg. Han valgte å stake videre i Ski Classics med Team Lager 157 i stedet for å gå for gull i Junior-VM i Whistler, Canada, i månedsskiftet januar/februar.

Les også: Svensken som kan knekke Klæbo

Til skinettstedet langd.se har Myhlback sagt at det var en vanskelig avgjørelse, men at han valgte det som for ham kjennes mest morsomt ut. Altså Ski Classics. Bra det, synes jeg.

Ski- og konkurranseglede er jo det viktigste for at en eliteløper skal utvikles og orke å gjøre hva som må til både på trening og i konkurranser.

Men at langløp og Ski Classics anses som mer attraktivt enn tradisjonelle langrennsløp og juniorlandslaget, av en svensk fremtidsmann som Myhlback, kan neppe sies å være godt nytt for langrenns- og landslagssjefen i skiforbundet.

Landslaget er med dette satt under press.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De skulle hatt han som spydspiss i det litt trege generasjonsskiftet, som ikke har skutt fart i ønsket tempo på herresiden i svensk langrenn.

Myhlback er et forbilde for den nye generasjonen med svenske eliteløpere; en trendsetter. Garantert et hett objekt for alskens sponsorer.

Flere unge talenter kan fort komme til å følge i Myhlbaks spor. Ski Classics og dets rundt 30 ulike team har hatt en rivende utvikling, bestående av særdeles profesjonelle organisasjoner. Flere av dem i landslagsklasse.

Samholdet og tilnærmingen til konkurranser og det å være proffe er også påtakelig. De er noen fantastiske ambassadører for sitt produkt.

Ingen kjefting og misnøye høres fra lagene, noe jeg dessverre ofte hører fra svenske landslagsløpere.

Det svenske skiforbundet kan helt klart få et fremtidig problem med å lokke juniorer, og seniorer for den del, inn i sine treningsgrupper. Myhlbacks Team Lager 157 satser seriøst på juniorer.

Oppmerksomheten til Ski Classics har økt flere hundre prosent de siste fire-fem årene. Både NRK og SVT ender direkte fra langløps-serien. Og Myhlback havner midt i rampelyset.

Om noen år kan den offensive guttevalpen kanskje bli langløpenes svar på Klæbo?

Spennende blir det i alle fall å følge Myhlbacks utvikling i langløp, og hvilken effekt det kan få for ham som en tradisjonell langrennsløper.

Her kan du lese flere kommentarer av Torbjörn Nordvall

Flere svenske elitetrenere har begynt å få øynene opp for treningen som langløps-utøverne driver med.

I vinter har vi sett Ida Dahl, og ikke minst norske Astrid Øyre Slind, ta store steg også som tradisjonelle skiløpere, med en moderne form for trening som først og fremst er utviklet for å vinne klassikere som Vasaloppet og Marcialonga.

Vasalopp-vinneren Slind endte til slutt som nummer sju i Tour de Ski, og fikk dermed sitt store internasjonale gjennombrudd som tradisjonell langrennsløper i en alder av 34 år.

Alvar Myhlback kan ha funnet vinnerformelen når det kommer til trening, konkurranser og lag – dersom han orker og står distansen ut med den belastningen han allerede har med tanke på alderen.

Jeg både tror og håper han klarer det.

Særlig fordi han får ha det moro og leve ut drømmene sine.

/Torbjörn Nordvall