Gå til sidens hovedinnhold

Nå blir det rabalder

Sylvi Listhaug trenger mer polarisering for å lykkes, hennes sterkeste kort er evnen til å gjøre mange forbannet.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Nordnorsk debatt)

Etter 15 år kommer tronskiftet. Siv Jensen takker av, Sylvi Listhaug erstatter henne som leder i Fremskrittspartiet.

De to er kanskje ikke så ulike som mange tror. De har ulik stil, men Siv Jensen har tross alt pekt på Sylvi Listhaug som sin arvtaker. Det betyr at den politiske distansen mellom dem er kort, kun med små nyanser. I politikken har mange korttidshukommelse. De fleste har glemt Jensens nokså skarpe retorikk i årene etter at hun ble partileder, før hun formet Frp som ansvarlig og maktsøkende regjeringsparti.

Les også: Vi kan få fire år med EU-krangling i fanget etter valget

Listhaug starter på den lange veien tilbake for et parti som er i krise, nede i en dyp bølgedal. I Frp er analysen at partiet ble dratt ned av en kjempebølge i regjering sammen med Venstre og KrF. Det er et eksperiment som ikke kommer til å skje igjen med Listhaug som sjef.

Valget av Listhaug er et symptom på et parti som tydelig rigger seg for rendyrket opposisjon. De satser på å bygge ny grunnmur etter minst fire år med rød-grønn regjering, kombinert med å gjenerobre antielitismen Senterpartiet har tatt eierskap til.

Frp vender tilbake til kjernen, med behov for å reetablere sakseierskap til gamle kjernesaker.

I partiet tror man for eksempel at migrasjon kommer tilbake i en eller annen form, og at det kan skje uventet, som høsten 2015. I Frp er opplevelsen at man er godt posisjonert på saksområdet, med det strengeste partiprogrammet noensinne for innvandring og integrering.

Lenge viste undersøkelser at innvandring var blant de viktigste sakene for velgerne. Der andre partier har strammet til for å komme brede velgergrupper i møte, har Frp svart med å stramme skruen enda litt til.

Frp vil også forsøke å ta tilbake tronen som bilistenes parti. Men det blir ikke lett. Frp satt i regjering og aksepterte bompenger i en årrekke. De hadde til og med samferdselsministeren i fem år. Her blir det nå foretatt en snuoperasjon, men det vil ta lang tid å gjenoppbygge tillit.

Frp har aldri vært et byparti, men et distriktsparti. Men der er velgerne tapt til Senterpartiet. Den største jobben for Listhaug blir å hente dem tilbake. Det blir krevende, av flere grunner. Først og fremst fordi Frp blir assosiert med tapersaker som en svakt begrunnet regionreform, og sentralisering som har gått ut over statlige arbeidsplasser i distriktene.

Listhaug var også landbruksminister og gjennomførte liberalisering og endringer som mange i distriktene mener har slått ut negativt for dem. Det blir ikke glemt på bygdene i bondeopprørets tidsalder.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Hvis norske journalister og redaktører skulle sette sammen Stortinget, ville Fremskrittspartiet fått null prosent i oppslutning og ikke en eneste representant på Stortinget. Listhaug er sterkt mislikt i den norske medieeliten. Samtidig er dette hennes sterkeste kort. Mulighetene for politisk suksess øker kanskje proporsjonalt med all utskjelling på Twitter.

Sunnmøringen tar kontrollen i et parti som dyrkes aktivt som hovedfiende i både partier og organisasjoner. Den nye partilederen vil forsøke å utnytte dette maksimalt, til sin fordel. Mye av det som har irritert feminister, klima- og miljøbevegelsen og eliter i byene, vil nå komme til overflaten igjen i store doser.

Provoserende utspill som setter fyr i debatten er det som har definert og skapt politikeren Listhaug. Ingen vet bedre enn henne hvor avhengige nettopp Frp er av å skape spetakkel som gjør folk forbannet.

Kommentarer til denne saken