Sent mandag kveld gikk 20-30 ungdommer til angrep på politiet på Mortensrud. Det ble kastet stein og en politimann ble slått i ansiktet. Det er ikke først gang lignende ting har skjedd på Mortensrud. Politiet var ute og gjorde jobben sin. De skulle foreta en pågripelse av to personer som var siktet i en trusselsak da de ble angrepet. Politiet opplyser til Tv2 at de involverte er til dels kjente navn for politiet.

Det er ikke ofte slike hendelser som dette inntreffer. Og det skjer heller ikke hvor som helst i byen eller i landet. Hadde det ikke blitt opplyst om hvor dette skjedde, ville de fleste antatt at det hadde skjedd i Søndre Nordstrand eller i Groruddalen. Trist, men sant.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

I forrige uke hadde Aftenposten en reportasje om Prinsdalsdrapet der de avdekket kommunikasjonen i form av krypterte meldinger mellom de involverte. Meldingene avslører tydelig hvordan frykt og kriminell æreskodeks gjør at saker i bydelens kriminelle miljø er vanskelig for politiet å etterforske. Bydelen yngre ungdomskriminelle, evt. aspirerende ungdomskriminelle, ser opp til de litt eldre kriminelle og har større respekt for dem enn noen andre. Og konfliktene internt i det kriminelle miljøet forplanter seg ned i det yngre segmentet. Og de stiller derfor opp når fienden, denne gangen i form av politiet, går til angrep.

Det er helt forskrudd og historiene vi hører, er som tatt ut av dårlige mafiafilmer eller dokumentarer fra enkelte svenske forsteder. Tålmodigheten er slutt, men vi har ikke tenkt å gi opp. Uønskede hendelser som inntreffer sjelden og som kun inntreffer på noen få steder, egner seg godt til å sette inn kraftig og målrettet innsats for å forebygge hyppigere gjentakelser og spredning. Skal innsatsen være virkningsfull så må den være basert på kunnskap om hva som er problemet og alle relevante samfunnsinstanser må samkjøre sin innsats gjennom hardt felles arbeid over tid.

Her nytter det ikke med kortvarige symboltiltak. Tiltakene må ikke være basert på verken fordommer eller naive forestillinger om hva som har skapt og vedlikeholder denne ungdomskulturen. Det holder ikke lenger at vi sitter i hver våre skyttergraver og tviholder på hver våre enfaktors-forklaringer. Dette er ikke kun samfunnets skyld, som ikke har klart å inkludere disse ungdommene, og det er heller ikke kun ungdommens egen og deres foreldres manglende evne til å oppdra dem sin skyld. Her har både foreldre og samfunnet skyld og begge trenger hjelp til å skjerpe seg.

Les også: Gikk til angrep mot politiet - varetektsfengsles i dag

Av konkrete tiltak vil vi ha følgende:

1. Fast tilstedeværelse av politi. Opprett først en midlertidig politipost, sentralt på Mortensrud. Den må gjerne være mobil og flyttbar, slik at den kan ha dager der den er stasjonert på Bjørnerud og Homlia også. Ha fast personell som får i oppdrag å være ute og bli kjent med og komme på fornavn med flest mulig ungdommer. Her står det kun på politisk vilje, finansiering og politiets organiseringsevne. Sett i gang!

2. Exit-program må utvides. Det krever massiv innsats for å hjelpe hver enkelt ungdom ut av et kriminelt miljø. Det nytter ikke med billigløsninger for å få dette til. Vår bydel kan ikke finansiere dette selv. Oslo kommune må kontakte statlige instanser og finne løsninger.

3. Politi, barnevern, skole, bydel og ungdommenes foreldre må finne nye og bedre måter å samarbeid på, for å forebygge at barn og ungdom blir kriminelle og intervenere når de blir det. Også her handler det om ressurser, vilje og evne til å bygge opp faglig dyktige team som jobber jevnt og trutt til jobben er gjort. Det fungerer ikke med halvhjerta halvveisløsninger.

4. Bydelens team av oppsøkende og utegående ungdomsarbeidere må styrkes. Det må i tillegg suppleres med ressurser fra Uteseksjonen. Det er ingen grunn til at Uteseksjonen kun skal patruljere i sentrum. Det er like stort behov for dem på Mortensrud.

5. Det må etableres et gjeng-prosjekt som må fremskaffe kunnskap om hva som gjør at bydelens gutter faller ut av skole og fritidsaktiviteter og trekkes mot kriminelle miljøer. Noe vet vi selvsagt om dette, men kunnskapen vi trenger kan ikke være i form av overflatisk og generell stikkordskunnskap om trangboddhet og fattigdom. Vi må hente inn konkret, oppdatert og stedsspesifikk Mortensrud-kunnskap, der kilden til kunnskap er Mortensrud-befolkningen anno 2021, og ikke generelle teorier om avvikssosiologi og utenforskap.

Les mer fra Norsk debatt her

6. Vi må ha mer kunnskap om parallell-samfunn og alternative maktstrukturer. Om hvordan de oppstår og hvordan vi hindrer at det oppstår. Vi er helt avhengig av forskning som stiller de rette spørsmålene. Det må settes av midler til forskning og bestilles målrettet innhenting av kunnskap som kan anvendes til endring.Alle tiltakene som settes i gang må være en del av en samkjørt plan som går over mange år. Målet skal ikke være å stoppe eller redusere farten på den negative utviklingen, men at vår bydel skal score helt gjennomsnittlig på de levekårsvariablene som vi scorere elendig på i dag. Det er ikke for mye å be om. Men det kreves evne og vilje til å gjennomføre.Nå er det nok prat. Vi krever handling!