Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har tre historier på lager som handler om det jeg lever av og for. Dette skal handle om ordbruk, en nystrøket russ og kjærlighet i parken.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Det som får maten på bordet
Jeg jobber som ordbruker. Jeg setter ord og jeg høster så mye jeg kan, i glede og sorg. Det er ord som får maten på bordet. Det går fra ord til bord, kan du si. I ordbruksoppgjøret håper jeg på støtte, men blir ofte skuffet. Ord blir fattige. Det er min erfaring.
Det gjelder både oss i småordbrukarlaget og de i storordlaget. Det er fint å ha et ord med i laget, men noen ganger blir det helt stille. Da sier de at taushet er gull. Men du kan bli ordrik også. Det er flere veier til lykken. Om du kommer til ordet.
- Nå føler jeg meg voksen
Jeg hadde en opplevelse i nærbutikken for noen dager siden. Det var en jente i nystrøket russedress som var på vei inn på Kiwi sammen med sin far.-
- Nå føler jeg meg voksen, hører jeg at hun sier.
Jenta skal tydeligvis ha gjester.
Hun har selv bestemt menyen.
Taco.
Far betalte.
Her kan du lese flere petiter fra Baard Fiksdal
Jubileum i parken
Jeg gikk gjennom Frognerparken og stoppet ved en benk. To hunder sto og gnagde på benken så flisene føyk. Eierne, en mann og en dame, sto ved siden og smilte. De var lykkelige.
Det viste seg nå at jeg helt uforvarende var kommet midt oppe i feiringen av et jubileum. Det var ved nettopp denne benken at de to hundeierne hadde kommet i snakk for første gang, for mange år siden. Kjærligheten startet ved denne benken. Siden ble paret gift. En gang i året kommer de så tilbake for å minnes.
Denne opplysningen satte meg i en såpass romantisk stemning at jeg spør spontant:
- Tar dere kanskje et glass med bobler og feirer her på benken?
- Nei, vi gjør ikke det.
- Dere har ikke med dere noe?
- Vi har med bæsjeposer.