Gå til sidens hovedinnhold

Nå henger Viken i en tynn tråd

Fylkesmastodonten Viken kan være den første til å falle i Hurdal-sonderingene. For nå veier symbolsakene tyngst, og da kan Trygve Slagsvold Vedum få det første kjøttstykket.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Både påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Sp-lederen var raske med å understreke at det er sakene som teller, da de holdt sin første pressekonferanse sammen med SV-leder Audun Lysbakken ved Hurdalsjøen i Viken (enn så lenge) i morges.

Det er nok bare delvis riktig.

Flere kommentatorer har allerede påpekt at nå er det posisjonene som teller, ikke sakene. Utlagt: Hvor mange statsråder de tre partiene kan klare å karre til seg i en eventuell ny regjering bestående av Ap, Sp og SV.

Det er likevel ikke dette de tre herrene vil kaste seg over først, oppe ved sjøen der Sp-lederen ble unnfanget (som Jonas Gahr Støre velvillig informerte om på pressekonferansen i dag).

Nei, først skal de sondere hvilken retning et eventuelt regjeringssamarbeid skal gå. Først skal de bli enige om et felles ståsted, og deretter stake ut en kurs, som det så fint heter.

Og det er her symbolpolitikken blir viktig.

For det er ikke bare de tre partilederne som skal bli enige om å gå videre til reelle forhandlinger. Når de er blitt enige, skal resultatet av sonderingene selges. Til velgerne, og ikke minst til partigruppene.

Her kan du lese flere kommentarer av Erik Stephansen

Lysbakken har allerede bundet seg til uravstemning blant egne medlemmer om en eventuell plattform. Men den som har satset høyest, er Vedum. Selv om reven alltid har mange utganger, har han i valgkampen nærmest avgitt et løfte om å ikke gå i regjering med SV - i alle fall har han blitt oppfattet slik av mange.

Derfor er det Vedum som må ha den største kjøttbiten for at Støres drømme-regjering skal bli en realitet - og det vet Støre godt.

Og her henger selveste regionreformen som den virkelig store og fargerike piñataen i bursdagsfesten, den som gjestene kan denge løs på for å få alskens godterier til å ramle ut.

For Senterpartiet er regionreformen selve symbolet på all den sentraliserte styggedommen som Solberg-regjeringen har klart å legge fra seg.

Les mer fra Norsk debatt her

Og Arbeiderpartiet har allerede sagt at fylker eller kommuner som ønsker å oppløse seg selv, skal få gjøre det ved et regjeringsskifte. Det ble senest stadfestet på et KS-arrangement i Arendalsuka av Aps talsmann Stein Erik Løvås nå i sommer.

Dermed vil det nå nærmest være en naturlov at fylkes-mastodonten Viken er blant de første som faller i de pågående sonderingene.

Et slikt fall vil også være populært.

Jeg var selv blant de mange som gjorde meg morsom på Vikens bekostning tilbake i 2018, da fylkesbyråkratene satte i gang arbeidet med å «meisle ut» en visjon for de tre fylkene som stort sett ikke hadde annet felles enn Oslofjorden som skilte dem ad ...

Les også: Nå skal byråkratene virkelig få boltre seg

Om Viken faller, kan det være fritt fram også for Troms og Finnmark, selv om et Finnmark uten Alta (som da vil ønske å gå til Troms) vil være omtrent som en norsk småby i folketall.

For ikke å snakke om alle kommunene som plutselig, når de får tenkt seg om, ikke hadde så veldig lyst å slå seg sammen likevel ...

Men dette vil jo koste uhorvelig mye penger, tenker du kanskje, i tillegg til alle de pengene som allerede er brukt på å slå sammen de ulike kommunene og fylkeskommunene.

Det er riktig. Men når et regjeringssamarbeid skal på plass, er dette som ei pølse i slaktetida. Særlig med tanke på at man - kanskje med god grunn - kan hevde at man vil spare penger på sikt ved å finne bedre regionale løsninger.

Det mest anvendelige med symbolpolitikk er likevel at selv om Viken faller i sonderingene, er det ikke sikkert at det største godteriet fra piñataen faktisk deiser i bakken.

For, som nevnt litt lenger oppe, reven har alltid flere utganger. I sonderingene kan det være nok å si at man har en felles intensjon om å reversere regionreformen. Man er blitt enige om å jobbe for dette som et felles mål.

Og da må det som kjent settes ned både arbeidsgrupper og styringsgrupper og komiteer og fellesnemnder som kan forberede og utrede spørsmålet litt nærmere.

Så det er nok best å ha litt tålmodighet.